"Hvordan kan vi tro på Telenors samfunnsansvar når vi ser hvordan dere opererer i saken rundt Grameen Phone", får jeg meg til å spørre (..).Telenor har vel i grunn svart på dette i fire måneder, men fordi hun ble satt på plass av ordstyreren så mener nå gravende journalist Aspaas at det ikke er mulig å stille kritiske spørsmål i Norge. Hun forteller videre:
Seminarets vesentligste og mest grunnleggende spørsmål kommer imidlertid fra nigerianske David Ugolor:"Hvem eier ressursene", spør direktøren for African network of Environmental and Economic Justice. Han forteller om hvordan utenlandske selskaper utnytter svake afrikanske ledere for å få kjøpt verdifulle naturressurser - olje, gull, diamanter, kull.Svake afrikanske ledere? Som ovenfor sin sultende befolkning ikke skyr noen midler for å stjæle penger som skulle gått til infrastruktur og utvikling, men ovenfor vestlige selskaper bøyer hodet og sier: Bare robb landet mitt og sett penga inn på kontoen min. Hvem er drittsekken her? Vestlige selskaper eller "svake afrikanske ledere" som stjeler maten ut av hendene på sin sultende befolkning? Svaret kan gjerne være begge to, men det synes åpenbart ikke Aspaas.
Spørsmålet er også hvor ærlige vi tør å være når det gjelder vår egen plyndring av andre lands ressurser. "Hvordan kan landbruket i Kongo kunne konkurrere med landbruket i Frankrike? Det er som å be et barn på tre år løpe om kapp med en 30-åring", spør den kongolesiske bondelederen Victor Nzuzi-Mbembe.Vi vet at han har rett, men makter ikke å stoppe vår egen nådeløse effektivitet og selvtilfredse kreativitet.Når tok Aftenpoften og Aspaas sist til ordet om å nedbygge subsidiene til norsk landbruk, bygge ned tollmurer generelt og mot utviklingsland spesielt? Og vil hun virkelig hindre et effektivt landbruk som produserer mer mat per kvadratmeter jord og gjerne mer miljøvennlig? Er det nådeløst? Og er Kongos døende barn et resultat av fransk landbruk eller komplett udugelig styring fra "svake afrikanske ledere"?
Ønsker vi fortsatt å fortelle oss selv at vi gjør de fattige i Bangladesh en tjeneste når vi kjøper telenettet deres?Ville Grameen Bank hatt mulighet til å bygge opp et telekommunikasjonsselskap med ti millioner abonnenter uten Telenors kapital og kompetanse? Ifølge Fortune er selskapet den største skatteyteren i Bangladesh, hvilket betyr at dersom politikerne styrer med stødig hånd så vil selskapets penger bidra nettopp til utbygging av infrastruktur og velferdstjenester. Dette kommer i tillegg til arbeidsplasser og muligheter som selskapet har skapt. Selskapets hjemmeside forteller også at de er anerkjent som et av de mest ansvarlige bedriftene i landet. På lederplass i Finansavisen stilte Trygve Hegnar spørsmål ved om det ikke er Grameen Bank som burde selge ut sin andel, verdt syv milliarder kroner, til Telenor. Dermed kan de videreutvikle mikrokredittvirksomheten som i utgangspunktet ga fredsprisen til Yunus og Grameen Bank. La den som har peiling på butikken drive butikk.
Aspaas må gjerne mene at man ikke gjør fattige en tjeneste uavhengig av hvor mange mennesker som nyter godt av at store selskaper etablererer seg, skaper arbeidsplasser, introduserer ny teknologi og betaler skatt som går til å videreutvikle landene. "Kom ikke her med døende barn!" mener en harmdirrende Aspaas at det onde vesten sier. De korrupte drittsekkene, Afrikas svake ledere, som daglig kjører forbi de døende barna i Mercedeser kjøpt for vestens bistandsmidler nevner hun ikke med ett ord. Det kunne fort blitt et ubehagelig spørsmål.
Via hablog - som i eierens fravær ser ut til å ha hentet sitt motstykke fra et parallelt universt.
Oppdatert: En litt redigert versjon sendt til Aftenpoftens debattredaksjon. Hadde Aspaas vært mer politisk korrekt ville hun hett Al Gore. *knurr*
26 kommentarer:
Veldig bra! Gi rem inn!
Dette er helt på trynet. Ikke bare forsvarer du ulven, Telenor, i et regelrett og åpenbart kontraktsbrudd, du insinuerer samtidig at Yunus ikke har peiling på business, og derfor bør overlate det til dem som kan.
Åja, så statlig kontrollerte Telenor KAN plutselig business nå? Alt etter sitt formål, skjønner jeg, når det gjelder VamPus' argumentasjon.
Men hvis det er PR-ansvarlig for storkapitalen du ønsker å bli, VamPus - en dagdrøm om talskvinne for NHO gjør deg vel klam både her og der - så er du vel på rett vei. Her er ei som ikke nøler med å selge sjel og realitetssans for penger, og som til og med er stolt av å inneha slike egenskaper..
En liten digresjon:
Algor(e):
http://thesaurus.reference.com/browse/algor
Main Entry: cold
Part of Speech: noun
Definition: frostiness
Synonyms: algidity, algor, chill, chilliness, coldness, congelation, draft, freeze, frigidity, frost, frostbite, frostiness, frozenness, gelidity, gelidness, glaciation, goose flesh, iciness, inclemency, rawness, refrigeration, shivering, shivers, snow, wintertime, wintriness
Antonyms: heat, warmth
Bjellus Tellus Klorinius
Kathrine Aspaas er et kompass som viser 180 grader feil i enhver sammenheng.
Hegnar har selvfølgelig rett . Det er fullstendig sykt at en kredittinstitusjon skal bundet enorme kapitalverdier i eierandeler i et teleselskap.
Det eneste fornuftige utfra et kundesynspunkt er å selge til Telenor for en blodpris,bruke kapitalen til ny egenkapital med ny partner i et nytt teleselskap som kan skvise Telenor.
Jeg tror Nobelprisvinneren er en slæip kremmer.
Han vet hvordan han kan skaffe seg balletak på godhetsregimets hykleriske småkorrupte politikere.
Kathrine Aspaas opptrer som den perfekte nyttige idiot for monopolisering av telesektoren i Bangladesh'. I iveren etter å smiske for Norske politikere med ambisjoner om å skaffe seg et bein innen den kosmopolittiske omfordelingsmafia, skyter Kathrine Aspaas seg selv i foten.
Yunus er idealist, men fremfor alt forretningsmann. Den banken han bygde opp, tok ikke smålige hensyn når låntagere fikk betalingsvansker, og gjorde mange ganger vondt verre. Riktignok har de endret noe profil etterhvert.
I Telenorsaken blander han idealisme og forretninger, og her er han klart mer forretningsmann enn idealist, han bruker Nobel-prisen for hva den er verdt for å presse Telenor. Men verden ser det ikke, som denne journalisten fra Aftenposten.
Enig med deg i det meste her.
Norge har kanskje den mest egoistiske landbruks- og handelspolitikken i verden, siden vi er et så lite land atr vi faktisk ville hatt råd til å slippe inn matvarene fra u-land. Man kan jo i en viss grad (i den grad det er mulig) forstå at USA med sine 10 millioner bønder er proteksjonistiske. Men vi med våre 30.000 overbetalte bønder har må da kunne fjerne tollmurene mot fattige land. Med våre oljeinntekter kan vi jo bare fortsette å sende bøndene sjekken i posten selv om de legegr om til golfbane eller hestesenter.
Hm.. Syntes du har nooen poeng, men
er litt usikker på hvem som har det mest sterotypiske bildet av Afrika og dets ledere her?
Er også ganske sikker på at denne Telenor-debatten egentlig handler mer om norskt selvbilde og nasjonale ideologiske motsetninger, fremfor mekanismer i internasjonal handel og mikrokreditt.
"Men vi med våre 30.000 overbetalte bønder"
Overbetalte bønder? Har dere ikke oppdatert dere på noe som helst siden 1970??
Nivået på diskusjonen her er ALT FOR lav. This is the pits.
Mulig Aspaas har feil. Men er hun ikke litt søt, da?
Hvis nemesis kunne avstå fra sjikanøse personkarakteristikker for et øyeblikk, kunne han kanskje ta seg bryet med å opplyse oss om hvilke åpenbare kontraktsbrudd han snakker om.
Ai, ai. Jeg la først nå merke til at nemesis etterlyser en høyere standard på debatten, etter å ha kommet med eleverte og dannede antydninger om Vampus' eventuelle klamhet. Du verden, hvor vi føler oss forfinet.
nemesis:
Bøndene er overbetalte per definisjon hvis lønnen deres overgår verdien av det de produserer.
Noe den gjør.
Nemesis: Du skjønner tydeligvis ikke forskjellen på en intensjonsavtale og en salgskontrakt. Stakkars.
"Hvis nemesis kunne avstå fra sjikanøse personkarakteristikker for et øyeblikk, kunne han kanskje ta seg bryet med å opplyse oss om hvilke åpenbare kontraktsbrudd han snakker om. "
"Nemesis: Du skjønner tydeligvis ikke forskjellen på en intensjonsavtale og en salgskontrakt. Stakkars."
Du sistnevnte kan kanskje opplyse lille meg da. For hvor jeg har vanket, var det gjengs oppfatning at en kontrakt er det samme som en avtale, og en avtale er det samme som en kontrakt. I tillegg er det jo slik at vi her i Norge oppfatter enhver kontrakt (og dermed avtale) som bindene, det være seg enten den inngås muntlig eller skriftlig.
"Intensjonsavtale": Kan du da altså gi meg (og andre interesserte) en betenkning rundt de juridiske forskjellene mellom denne avtaleform, og mer alminnelige kontrakter? Og hvem nevnte forresten noe som helst om "salgskontrakt?". Ikke jeg, i alle fall.
Til førstnevnte: Sjekk Dagbladet for noen dager siden. En kontrakt TNI søkte å holde hemmelig, har kommet for dagen. Den viser med all tydelighet at TNI forpliktet seg til å selge seg ned til under en tredjedel innen et visst tidspunkt. Innfrielsen fra TNIs side av akkurat denne klausulen er for lengst forfalt.
Jeg har for øvrig en nær slektning som jobber i øverste ledersjikt i TNI, anbefalt og godkjent til sin høye, ledende stilling av Baksaas selv. Så hvis noen begynner å insinuere insiderkunnskap om TNI/Telenor i debatten her, må de gjerne indulge me med å å fortelle hvilket nivå deres kontakt er på.
Men i første omgang: En kortfattet, juridisk betenkning om de kontraktsrettslige nyanser som en på mest overlegne og arrogante vis påberoper seg overlegen kjennskap til i forhold til herværende debattant.
Nemesis: En intensjonsavtale - letter of intent - er en bastard som man bruker uten at man egentlig er forpliktet til noe som helst. Det er nesten som å si god jul. Den som ønsker rettslig bindende avtaler, bruker en kontrakt. Det er en avtale som sier noe om intensjonene for et samarbeid, men som ikke forhindrer at disse kan endre seg.
Du oppfatter gjeldende letter of intent som en forpliktelse til nedsalg - ergo en salgsforpliktelse. Det er ikke en salgskontrakt, da det ikke er spesifisert pris. Det ville en salgskontrakt omfattet.
Viste Junus om disse forskjellene? Man må forvente at menn som forvalter milliarder gjør dét. Man må kunne forvente at en part i en profesjonell transaksjon av denne størrelsen er profesjonell. Det er Junus også.
Men han er også en kyniker av de sjeldne som bruker enhver anledning til å spille på følelsene til mennesker som ikke har bakgrunn for å kunne forstå de ovenfor nevnte fordelene.
Børsnoter dritten. Da finnes det objektive priskriterier, og muligheter til å selge seg ned gradvis - til null om nødvendig. Så kan Junus sitte der og håpe at Telenor vil jobbe gratis for han.
"Men han er også en kyniker av de sjeldne"
It takes one to know one? Jeg bare spør :-)
Takker ellers for redegjørelsen, jeg skal sjekke dette nærmere til i morgen. Samt lese HELE den angjeldende artikkelen i Dagbladet.
Intensjonsavtale og kontraktsbrudd - støtter Miltons definisjon. Har selv vært med på å skrive under intensjonsavtaler som har gått til helvete, de er knapt nok verdt papiret de er skrevet på - som selv jeg, som da 25 år gammel selger visste. Fra kommentarfeltet til hablog:
"1996. Den berømte intensjonavtalen signeres, hvor Telenor sier de vil selge seg ut etterhvert..
2001:
Grameen Phone er på konkursens rand. Telenor er med på å refinansiere selskapet, men stiller da nye betingelser i forhold til den opprinnelige intensjonsavtalen. Her antyder Telenor at de kan tenke seg å satse langsiktig på selskapet. Graemen Phone har neppe annet valg enn å takke og bukke.
2006. Nobelprisvinner Yunus begynner å mase om avtalen fra 1996.
Konklusjon:
Uten Telenors refinansiering hadde selskapet vært stein dødt, så dette maset er både frekt, utakknemlig og totalt på jordet.. "
Kunne ikke sagt det bedre sjøl.
Glimrende innlegg! Vampus på sitt beste.
En liten pirk: Det heter "å komme til orde", ikke "til ordet".
Det er en gammel dativ-form som sitter igjen i moderne norsk.
Ellers bare herlig. Yunus er en marxistisk kjeltring som Telenor aldri burde ha samarbeidet med.
Veldedighet er en umoralsk og dårlig grunn til å drive forretning, og det VIL føre til trøbbel.
Angående "samfunnsansvar" vil jeg sitere Margareth Thatcher: "there is no such thing as society".
"Angående "samfunnsansvar" vil jeg sitere Margareth Thatcher: "there is no such thing as society". "
Leste du Hårek Hansens leserinnlegg i forrige uke i Dagbladet... ?
Thatcher har selv langt på vei modifisert den uttalelsen der. Det er ingen som egentlig mener at det ikke finnes noe som heter et samfunn, unntatt totale anarkister.
Correct me if I'm wrong. Dessuten synes jeg du, Salt, trakk ned helhetsinntrykket fra din meningsside igjen, etter at to andre hadde avlevert saklige, informative innlegg. Å kalle en respektert mann som Yunus for en "marxistisk kjeltring", er så sterk og apart kost at det i det minste måtte begrunnes i bredde.
Det kan jeg overhodet ikke se at du gjør, dessverre. Men kom gjerne sterkere tilbake..
Jeg velger inntil videre å anse Yunus som en normalt kløktig forretningsmann, som opererer innen de kontekster, strukturer og sosiale rammer som er ham gitt. Han ivaretar interessene til selskapet han bestyrer. Jeg kan ikke se på hvilket vis han skiller seg fra vanlige, vestlige forretningsfolk, og har ei heller aldri hørt noe som kan kvalifisere ham til betegnelsen "marxistisk", langt mindre "kjeltring".
(Med mindre man ser på alle slue, og derved normalt dyktige, forretningsfolk som kjeltringer. Men jeg velger å tolke deg slik at du singler ham ut som ekstra ille. Det kan jeg ikke se at virkeligheten gir deg anledning til. Men informer meg altså gjerne om alt jeg har gått glipp av som har ført til din sobre analyse i dette tilfellet.. )
Nemesis: Det er visse ting som skiller Yunus fra Fredriksen, Røkke, Gates, Jobbs etc: Yunus legger seg ned og siper seg til sympati fra de som ikke har en profesjonell innstilling til forretninger.
Det er når det sipekoret han har greid å skape tørker snørra og tårene, og med skjelvende underleppe forbanner Telenors kynisme, og når moralistene reiser seg med sine harmdirrende pekefingre, at det holder på å sprekke for meg. For det Yunus' tilhengere først og fremst har til felles, er deres uvitenhet. (Men sånn er demokratiet, én mann én stemme, likegyldig av kapasitet og kvalifikasjoner).
gggg... hallo? Det viser seg, om gravepus vil lete litt, at det finnes mye snusk om Ynus. Og ennå mer om telenor.
Du skylder på korrupte regimer i Afrika? Hva skal til før et land er ødelagt av korrupsjon?
Ta deg en historie-pille!
Jeg synes det er artig at hun til stadighet omtaler dette telenettet som en ressurs på lik linje med naturressurser. Kanskje hun tror at alle land enkelt og greit har et telenett helt uten videre, og Telenor var slemme og kapret det?
leses
Ja Aspås bommer som vanlig. Når jeg leser Aftenposten hopper jeg glatt over hennes artikler. Helt enig med Kjell.
Aspås artikler er alltid preget av dårlig innsikt.
Nemesis: artikkelen du linker til er grei nok. Vi er enige om at Telenor skulle være mer profesjonelle, med det betyr jo ikke at Yunus har lov til å være en kynisk møkkamann.
Telenor tar selvkritikk for elendig informasjonshåndtering, men sakens realiteter rokkes det ikke ved. Telenor burde forstått at stortingets representanter ville trenge å bli leid litt i hånden for å forstå hvordan verden er satt sammen, og at de hadde anledning til å kle Yunus så naken at han umulig ville ha kunnet bruke Nobel-utdelingen på samme måte som han gjorde. Den sjansen lot de gå fra seg.
Telenors inkompetanse er imidlertid ikke temaet her. Temaet er hvordan Aspaas ønsker å messe om Vestens ondskap, og at hun griper fatt i Telenor-saken uten å forstå hva den handler om.
Legg inn en kommentar