Forfatteren og politikeren Ayaan Hirsi Ali har konkrete erfaringer som gjør hennes erfaringer som gjør hennes historier verdt å lytte til, men hun har nå en gang konvertert ganske så 180 grader fra radikal islamisme til radikal sekularisme. Ingenting klanderverdig med å trekkes til ytterpunkter, men det er ikke der de fleste befinner seg.Radikal sekularisme? Kan noen være så vennlige å forklare en litt enkel VamPus hva "radikal sekularisme" går ut på? Betyr det at man har en sterk overbevisning om å bombe sivile dersom man ikke får caffe latten sin om morgenen? VamPus har hatt den følelsen. Eller betyr det kanskje at man har et sterkt ønske om å kidnappe og hugge hodet av journalister? Vel, Dagens Onde Kvinner har vel hatt noen kandidater der.
Eller betyr "radikal sekularisme" at utfører disse handlingene? Hvem har så Ayaan Hirsi Ali truet eller drept i den "radikale sekularismens" navn? Siden radikal islam og radikal sekularisme ser ut til å være likestilte verdier i Bromarks verden?
Det er det nemlig ikke i VamPus' Verden. Med mindre noen av dere, min kjære opplyste lesere, kan dele litt av deres innsikt og erfaring med en litt forvirret VamPus.
PS. Han mener forresten også at siden flertallet av de som studerer ved Irans universiteter er kvinner så er det menn vi vil synes synd på 30 år...
15 kommentarer:
Hør på skolestilen til den navlebeskuende SV -hetzeren Stian Broslark.
Begrepet islamfobi er selvforklarende, men likevel står det flere ganger i parentes at det er «hatpreget frykt for islam». Vi kan godt føre en dialog med islamistene, skriver de, ut fra fire forutsetninger ... Så følger de fire punktene, som kunne vært hentet fra et partiprogram. Det første lyder: «Vi må ha klarhet i våre egne verdier og prinsipper som ikke må selges på billigsalg».
http://www.dagbladet.no/kultur/2007/04/30/499224.html
OFFERLAMET til Broslark tolkes uten de nærsynte navlebeskunde Norske brilleglass av Pascal Bruckner
Islamofobi
I dag advarer Bruckner om, at verden står midt i en ideologisk krig, som handler om at tilpasse en stor religion som islam til det moderne og sekulære samfund. I den krig er det vigtigt at vælge side. Og det er vigtigt ikke at falde i fælder som ordet islamofobi, der bruges som et afskrækkende middel til at lukke munden på alle kritikere af islam.
»Ordet islamofobi er en løgn og en konstruktion. Der findes jo ikke tilsvarende ord som kristenfobi eller en buddhafobi. Der findes derimod racisme mod arabere, sorte, hvide, jøder og pakistanere. Men at kritisere en religion har intet med racisme at gøre. Religioner er meninger, der deles af millioner af mennesker. Men man har ret til at kritisere dem og diskutere dem. Det er ikke racistisk.«
Bruckner føler at europeere er begynt å våkne. De er trette av de konstante bebreidelsene og presset om å vise forståelse. Tendensen er klar, og alle forsøk på å stanse den med ord som islamofobi, vil slå feil.
Vesten skal stoppe sit selvpineri
http://www.document.no/2006/12/ingen_frihet_for_frihetens_fie.html
Radikal sekularisme kan vel defineres som å fordømme alt religion står for. Det finnes mange typer radikale religiøse, ikke alle bruker terror.
Det jeg ellers leser inn i Bromarks innlegg er at Iran har en feministisk tradisjon, og at en slik tradisjon altså kan oppstå og bre om seg i et muslimsk land. Det er jo en kime til håp, og sier noe om hvilke krefter man kan spile på for å omforme Iran til et demokrati. Hvis man ikke bare skal invadere Iran da...
Det er bra at noen slår litt hull i etablerte sannheter, enten det er om Iran eller andre land. Se for eksempel Bromark/herbjørnruds bok "Frykten for Amerika" Som avliver en god del myter om USA.
Dessuten er det om å synes synd på Iranske menn om 30 et sitat av Shirin Ebadi. Så VamPus får vel heller klage til henne da.
Radikal islamisme. Radikal sekularisme. Radikal rasjonalisme.
Whatever... Alt er radikalisme!
Istedenfor skolestiler fra Ny Tid anbefales den omfattende debatten om Hirsi Ali, multikulturalisme, islam og sekularisme som har gått de siste månedene på nettstedet signandsight.com.
Uttrykket "Radikal sekularisme" er nok først og fremst et retorisk grep fra religiøse av ymist slag.
De har gjennom århundrer vært vant til å ha både definisjonsmakt og fysisk makt. De har dessuten vært vant til at deres livsanskuelse har vært gjenstand for (ubegrunnet) RESPEKT.
Å få denne ufortjente respekten utfordret og avkledd er selvfølgelig ubehagelig, og religiøse har derfor følt behovet for å brennmerke dem som påpeker dette.
Cassanders
In Cod we trust
jk: "Hvis man ikke bare skal invadere Iran da..." Du sier det som om det er noe galt i det? :-)
Mitt poeng er at du kan påpeke en feministisk tradisjon så mye du vil, men dersom du må 150 år tilbake i tid for å finne et ok navn og dama i tillegg ble drept for sine meninger, så foretrekker jeg den "radikale sekularismen".. altså bli morderisk om morran om jeg ikke får caffelatten min...
Nja. Poenget mitt var altså at man ikke må tro at det sittende regimet med deres ekstreme islamisme er de eneste om kan tenkes å styre Iran. Det finnes grobunn for helt andre tankeretninger, og kanskje "vi" skulle støtte disse enda mer. Eller så kan vi jo bare invadere, så klart. Du stiller vel, VamPus? Siden amerikanerne er litt opptatt for tiden:-)
"Radikal sekularisme" er et begrep som bl.a. brukes mye av amerikanske nykonservative, når det er "liberals" og ikke politisk islam som er fienden.
Sett fra den kanten er f.eks. det franske hijab-forbudet et utslag av radikal sekularisme, og slik sett en styggedom. For tilsvarende "antireligiøsitet" kunne jo også komme til å ramme gode kristne i det avkristnede og moralsk dekadente Europa.
Selv mener jeg denne "styggedommen" ville være langt å foretrekke framfor både politisk islam og politisk kristendom. (Jada, jeg ser på KrF som et mildt symptom av det samme problemet.)
Selvsagt med reservasjoner mot alle former for "ateistisk religion" (ala kommunisme, nasjonal- eller annen sosialisme), som politiske kristne pleier å vifte med til skrekk og advarsel.
Tja, hvor religiøse slike grupper er kan vel ofte diskuteres.
Som en eller annen (var det kanskje Sam Harris ?) nokså lakonisk kommenterte når en kristen hevdet at "atheists are religious as well, -Atheism is just another form of religion"
....Sure, just the way you consider NOT collecting stamps to be a hobby.
Tja, Cassanders, det er vel ikke helt sammenlignbart. Ateisme er jo benektelse av enhver form for guddom, og det blir jo også en slags tro. (Man tror at noe IKKE eksisterer, i motsetning til å tro at dette "noe" eksisterer.)
Per,
*Tro* kan riktignok defineres noe i nærheten av det Aristoteles hevdet:
"Tro på" er "å holde noe for sant".
Når vi sammenlikner sekulære/rasjonalister mot religiøse blir det likevel
nødvendig å kikke nærmere på hva slags GRUNNER de respektive har for
"å holde noe for sant" og ikke minst hva slags kriterier som skal gjelde for "sannhet"
Etter min mening er det der de store og grunnleggende forskjellene ligger.
Kort sagt baserer en ateist/rasjonalist seg på en vurdering av foreligende
data og beviser (og konkluderer at det ikke finnes noen gud).
En troende vil derimot holde fast ved at det finnes en gud PÅ TROSS AV
FORELIGGENDE BEVISER/DATA.
Dermed blir "trosakten" fundamentalt forskjellig.
For øvrig finner du en interessant diskusjon om dette, og tilliggende temaer her:
http://stephenlaw.blogspot.com/search/label/atheism%20a%20faith%20position%3F
Cassanders
In Cod we trust
Beklager,Per og Cassanders.
Jeg tror dere missforsto hva jeg mente.
Jeg karakteriserer IKKE ateisme per se som en religion, men mener at de nevnte totalitære ideologiene har tydelige religiøse trekk TROSS sin mangel på gudstro.
Jeg regner meg selv som anti-religiøs, og ser IKKE på det som noen religion nettopp fordi jeg primært forholder meg til de rasjonalitetskriteriene Cassanders fremhever. Imidlertid mener jeg at f.eks. kommunismen har sterke irrasjonelle trekk, der "Klassen" og "Den Historiske Nødvendighet" på mange vis erstatter Gud i rollen som dette "noe" man tror på.
Og for å unngå ytterligere missforståelser:
- Med å karakterisere meg selv som anti-religiøs, mener jeg IKKE å nekte andre å tro på Jesus eller Muhammed eller hva de nå enn ønsker å tro på.
Jeg ønsker bare et samfunn der folks tro eller religiøse tilhørighet IKKE gir dem spesielle privilegier i forhold til statens lover, og der staten ikke direkte eller indirekte tvinger folk til å bekjenne seg til noen (religiøs eller ideologisk) tro, eller til å delta i ritualer av religiøs karakter for å motta noen form for privilegier.
Jeg mener også at ingen tro bør vernes med statens tvangsmidler mot kritikk, latterliggjøring eller andre krenkelser i form av frie ytringer.
Jeg er helt i cassanders analyse og stiller meg like undrende som Vampus på hva radikal sekularisme er. En sekulær stat er tross alt en religionsfri en og alle andre nyanser er mindre sekulært. Så hvis en moderat sekularisme er for eksempel å inkludere 7 av de 10 bud i grunnloven eller å love 45 av 72 jomfruer til martyrer fra staten så tror jeg de fleste vil foretrekke å være "radikale" og be religion holde seg for seg selv.
Legg inn en kommentar