La Anette Sagen innvie Homenkollen!

På mandag offentliggjør Oslo kommune ved ordfører Fabian Stang og byrådsleder Stian Berger Røsland hvem som får æren av å innvie den nye Holmenkollbakken. Fabian og Stian - la det bli Anette Sagen!

Som de skriver på Facebook-gruppen til støtte for Anette:

Dersom Anette Sagen hopper først vil det være et symbol på anerkjennelse av kvinnehopping etter 150 års urettferdighet, et viktig signal til norske barn og unge enten de er gutter eller jenter, en trigger for rekruttering til kvinnehopp, et signal om at vi går inn i en ny tid for nasjonalsporten OG en æresbevisning for Anette Sagen.

Dette kan muligens være et lite hopp for Sagen, men kan bli et stort hopp for respekt, mangfold og likestilling!

Dersom dere velger Anette Sagen så spanderer jeg en øl på Fritjof, samt lover å jobbe for at dere blir gjenvalgt i Oslo gjennom å

- besøke 5000 husstander innen valgdagen
- verve 100 betalende medlemmer til Oslo Høyre
- lage kursopplegg for bruk av sosiale medier til medlemmene
- bidra til tidenes feteste Oslo-kampanje med en ny visjon for Oslo

Kom igjen, gutter - la innvielsen av Holmenkollbakken bli historisk og slå et slag for damene!

H&M fremfor bunad

Ifølge Nationen er det "bunadshøyre" som legger føringen for Høyres nye nestleder.

Hvis Bunadshøyre får sin vilje blir den neste nestlederen fra ikke Oslo eller sentral strøk. Dette gjelder både Ine Marie Eriksen Søreide, Tore Opdal Hansen, Monica Mæland, Heidi Nordby Lunde og Nikolai Astrup.

Ahem. Dersom det er bunaden det står på, skal jeg alltids klare å iføre meg mormors håndsydde. Men jeg foretrekker H&M fremfor bunad, til hverdags og ofte til fest også.

Uansett trodde jeg det var det som var inni som telte, ikke innpakningen. Stryker man undertegnede fra listen, synes jeg den har sterke kandidater som kan styrke hele Høyre på mange områder.

Men det er altså om innhold er viktigst.

Åpen islamisering

Siv Jensen og FrP påstår at vi har gått fra snik-islamisering til åpen islamisering i Norge, og peker på demonstrasjonene i forrige uke der blant annet ekstremisten Mohyeldeen Mohammad holdt appell.

Vel, Jensen har åpenbart rett i at en demonstrasjon med 3000 deltakere ikke er mye til sniking. Men jeg stusser over Norge skal være i ferd med å bli åpent islamifisert fordi et marginalt mindretall av muslimer foreslår anti-demokratiske endringer og bruker menneskefiendtlig retorikk. Det er en demokratisk rett å kreve dumme ting uten å få det vedtatt, et konsept FrP burde være godt kjent med.

Mohyeldeen Mohammad er ikke verre enn de som har truet han på livet i etterkant av hans ekstreme uttalelser.

Jeg er en av de som er glad for at Mohammad har sagt det han har sagt. Han baner veien for at nettopp muslimer selv tar debatten der FrP har rådet grunnen alt for lenge. Det har muslimer i Norge alt å tjene på, mens FrP har alt å tape. En åpen, faktabasert og fordomsfri debatt rundt innvandring og integrering tjener de som ønsker å løse problemene, ikke bygge opp under dem. Med fordomsfri menes her at man ikke skal være redd for å påpeke problemer og foreslå løsninger, uten å bli angrepet for å være rasist, ekstremist, venstrevridd, fascist - stryk det som ikke passer.

Tror dette går fint jeg...

Hjelpeløst?

I debatten om datalagringsdirektivet det dukker opp underlige påstander og eksempler om hvor hjelpeløse politiet er uten å kunne samle inn og lagre data om all elektronisk kommunikasjon mellom samtlige borgere i Norge. På Høyre og Redd Barnas høring om direktivet på stortinget i går brukte politijurist Curt A. Lier følgende eksempel:

- Sett at en mann blir stoppet i en bil på grensen mellom Norge og Sverige med en kilo heroin og mobiltelefon. Målet er å ta bakmennene, og derfor ønsker vi ikke å gripe han der og da. Dersom vi tar mobiltelefonen ut av ligningen når han kjører videre (altså tar ut muligheten for å registrere og lagre kommunikasjonsdata fra mobilen), lar vi han slippe unna. Da står vi bare igjen med en mann og en kilo heroin.

Jaha. Hva med å sjekke mannens id-kort for å identifisere han, og hva skjedde med bilen - registreringsnummer og mulighet for å spane? Eller sagt på en annen måte - siden vi enda ikke har direktivet - hva i alle dager gjør politiet av arbeid i dag? Siden de åpenbart står helt hjelpeløse i kampen mot kriminalitet dersom de ikke får tagget mobiltelefonene til oss alle?

Den samme diskusjonen og kritikken har vært på nettet. Via twitter, Facebook og en rekke andre medier forteller mange omverdenen om sin gjøren og laden. Eller forteller tyvene når de er på ferie om du vil. Ikke trenger de statuslinja på Facebook heller, en litt nettsavvy banditt med tilgang til en pc og mobiltelefon har minst tyve måter å sjekke om folk er hjemme eller ikke.

Hva i alle dager gjorde de kriminelle før sosiale medier kom? Var de også helt hjelpeløse?

Vel, som Mashable skriver, den enkleste måten å sjekke om noen er hjemme på er fortsatt å ringe fastnummeret, ringe på døra eller rett og slett sjekke om lyset står på. Det er jo derfor man anbefaler at man skal få naboen til å ta inn avisen, hente posten og av og til skru av og på lys dersom man skal være lenge borte.

Kriminalitet kom ikke med internett. De gamle metodene funker fortsatt. Bare fordi spikermaskinen ble oppfunnet så sluttet man ikke å bruke hammer.

Politiets prioriteringer

På Høyres seminar om ny teknologi og bekjempelse av overgrep mot barn idag ble undertegnede i debatten beskyldt for å støtte overgrep mot barn, mistenkeliggjort for ikke ville gi politiet ressurser og kalt amatør - av politiets representanter både i panel og fra salen. Dette samtidig som de anklaget motstanderne av datalagringsdirektivet for å tabloidisere debatten og gjøre den useriøs.

En gylden regel innen debattteknikk er at man aldri skal være sint på talerstolen, eller bli sint i debatten. Det ser aldri bra ut i debatter, hodet slutter å fungere og argumentene blir dårligere. Jeg ble ikke sint. Jeg ble eitrendes forbanna.

Hvis vi ser bort fra at politiet henlegger overgrepssaker nesten før blekket er tørt på anmeldelsen - det vil si - dersom de i det hele tatt tar seg bryderiet med å ta imot anmeldelsen, så har ikke overgrepssaker prestisje internt i politiet.

En arbeidsgruppe har evaluert politiets etterforsking seksuelle overgrep mot barn begått av mobile overgripere. Rapporten er en knusende dom over politiets manglende etterforskning og oppfølging av overgrepssaker. Når politiet fremstiller datalagringsdirektivet som det eneste saliggjørende i deres utrettelige jakt på pedofile, så må det føles som et nytt overgrep av alle de som har forsøkt å anmelde eller har anmeldt og fått henlagt sine saker hos politiet.

Nedenfor beskriver moren til en overgrepsutsatt gutt møtet med politiet i et politiavhør (side 12) - historien er dessverre ikke unik.

Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede.

To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid.

Jeg er villig til å gi politiet mer ressurser. Men de burde være ekstremt ydmyke i debatten om både ressurser og innføringen av datalagringsdirektiv så lenge den interne prioriteringen er som den er. Hadde vi satt spørsmålsstillingen på hodet og spurt om hvilke verktøy politiet trenger for å kunne ta overgripere på nett, er jeg ganske overbevist om at vi ville kommet frem til virkemidler som er langt mer målrettede og dermed effektive - ikke en generell lagring av trafikkdata av elektronisk og telefonisk kommunikasjon av nær fem millioner mennesker.

Dersom politiet er villige til å lyve, vrenge og vri på debatten, samt komme med grove anklager om at de som er mot datalagringsdirektivet dermed støtter overgrep mot barn, så blir jeg enda sikrere i min sak om at direktivet kan gi dem et maktmiddel de ikke bør få tak i.

De kan jo begynne med å etterforske de sakene som faktisk blir anmeldt.

Takker for innspillet!

I en ny rapport fra Civita foreslår tenketanken 70 prosent lønn under sykdom og mer til de uføre for å få ned sykefraværet i Norge.

Kristin Clemet mener både Høyre og andre borgerlige partier er feige i sykefraværsdebatten.

- For kort tid siden var både Høyre, Frp, KrF og Venstre for kutt i ytelsene under sykdom. Nå har alle endret oppfatning. Det kan jo ikke være fordi det går rett vei med fraværet. Det skyldes nok heller at motet svikter, og at man er redd for å gjøre noe man tror er upopulært, sier hun til VG.

Til forslagene svarer Høyres sosialpolitiske talsmann Torbjørn Røe Isaksen:

- Dette er spennende forslag som vi må ta med oss inn i programprosessen.

Mistenkelig tett opp til standardsvaret til alle forslag vi har til hensikt å overse:

"Vi takker for innspillet og tar det med oss i det videre politiske arbeidet".

Hvor hult det klinger

Torsdag og fredag forrige satt deres ærbødige skriblerinne i heldagsmøter i Mediestøtteutvalget, utvalget som skal evaluere de ulike pressestøtteordningene i Norge. Torsdagen var i sin helhet avsatt til en åpen høring der ulike aktører i medie-Norge kom med sitt syn. De toget inn, en etter en, de middelaldrende mennene i dress. Som Peer Gynt satte de seg ned og snakket for sin syke mor. Dumbjellene ble manet frem, hu hei hvor hult det klang.

- Dette utvalget kan like godt døpes om til Medierisikoutvalget, sa Helge Simonnes, konsernsjefen i mediehuset som eier Vårt Land og Dagsavisen. I 2008 fikk de totalt 74,6 millioner i direkte pressestøtte fra staten.

Videre mente han at den norske mediestrukturen er en skjør organisme som kan sammenlignes med et sårbart økosystem. Endrer man en komponent, kan det få brutale konsekvenser. Man bør ikke gripe inn og tukle med skaperverket.

Allegorien er i høyeste grad en relevant fremstilling av mediestrukturen i Norge. Etter den massive avisdøden på 50- og 60-tallet at staten gikk inn med pressestøtten og nettopp forstyrret den naturlig balansen. Pressestøtten er å kunstig støtte opp om en struktur som ikke er levedyktig i seg selv. Når endringer ikke kommer naturlig, blir de ikke mindre brutale når de først kommer. Dersom vi tok vekk hele pressestøtten ville vi nok rasere mediestrukturen i Norge, men på sikt ville de mest tilpasningsdyktige overleve.

Undertegnede må ha vært ute og hentet kaffe da Simonnes åpenbart har fått signaler fra utvalget.

- Signalene fra høringen i dag er betryggende. Det er tilsynelatende bred enighet i utvalget om at man skal satse på kvalitetsjournalistikk, noe både Dagsavisen og Vårt Land står for. Pressestøtten vår kan øke, men vi er også forberedt på at den kanskje ikke blir like stor. Om det skjer, regner vi med at det legges opp til romslige overgangsordninger, sa Simonnes til Aftenposten.

Høringen var først og fremst for at et bredt utvalg fra mediene i Norge skulle få fremmet sitt syn til utvalget. Så vidt jeg vet har ikke utvalget gitt noen signaler til noen, med mindre det finnes noen hemmelige tegn blant utvalgets medlemmer som gis til utvalgte medieledere. Det har faktisk så langt ikke vært noen større debatt i utvalget om mulige utfall da arbeidet har vært konsentrert om å hente inn innspill og fakta. Derfor gleder jeg meg til å finne ut hvem av utvalgets medlemmer som ifølge Harald Stanghelle "forakter papiraviser". Det slo meg et øyeblikk at han kunne mene meg, men i og med at jeg har presisert tidligere at jeg ikke knytter kvalitet til plattform - men tvert imot ønsker journalistisk innovasjon i både metode og innhold - så må det være en annen.

Det jeg derimot kun har forakt til overs for er unøyaktighet, vridninger og faktafeil fra de samme menneskene og mediene som påstår de holder kvalitetsjournalistikkens fane høyt.

Fra der jeg sitter klinger det jævlig hult.

Les også:
Må papiravisene dø?

Mediehusene ute av krisen?

Lønn høyere enn sykelønn

På oppdrag fra regjeringen har en ekspertgruppe kommet med flere forslag til hvordan sykefraværet i Norge skal reduseres. Blant forslagene er ifølge TV 2 å øke antall dager folk kan være hjemme fra jobben uten å gå til legen - fra dagens 3 dager til 10 dager.

Alle disse dagene bør ifølge utvalget betales av arbeidsgiver. Mer mulighet for fravær betyr åpenbart mindre fravær. Men de mener om ikke annet at det er hevet over enhver tvil at reduksjon i lønn ved fravær reduserer det totale sykefraværet, og bekrefter dermed at Oslo Høyre har rett i at lønn må være høyere enn sykelønn.

Men mistanker fortsatt at Helsedirektoratet fjerner fetisjisme, sadomasochisme og transvestittisme fra registret over sykdomsdiagnoser som et ledd i regjeringens arbeid for å få ned sykefraværet.

Takk til hassi72 for inspirasjon.

Hvilke foreldre?

Politiet sier at de stoppet to 17-årige jenter som de mistenkte at skulle på kokainsmuglertur til Brasil fordi om de hadde latt dem dra og dermed kunne ta dem på fersken ville de ikke kunne se foreldrene i øynene.

Jeg antar det er de samme foreldrene som synes det er helt naturlig at deres 17-årige datter får en Brasil-tur med lommepenger gratis og lot dem pakke koffertene og dra?