Hvor hult det klinger

Torsdag og fredag forrige satt deres ærbødige skriblerinne i heldagsmøter i Mediestøtteutvalget, utvalget som skal evaluere de ulike pressestøtteordningene i Norge. Torsdagen var i sin helhet avsatt til en åpen høring der ulike aktører i medie-Norge kom med sitt syn. De toget inn, en etter en, de middelaldrende mennene i dress. Som Peer Gynt satte de seg ned og snakket for sin syke mor. Dumbjellene ble manet frem, hu hei hvor hult det klang.

- Dette utvalget kan like godt døpes om til Medierisikoutvalget, sa Helge Simonnes, konsernsjefen i mediehuset som eier Vårt Land og Dagsavisen. I 2008 fikk de totalt 74,6 millioner i direkte pressestøtte fra staten.

Videre mente han at den norske mediestrukturen er en skjør organisme som kan sammenlignes med et sårbart økosystem. Endrer man en komponent, kan det få brutale konsekvenser. Man bør ikke gripe inn og tukle med skaperverket.

Allegorien er i høyeste grad en relevant fremstilling av mediestrukturen i Norge. Etter den massive avisdøden på 50- og 60-tallet at staten gikk inn med pressestøtten og nettopp forstyrret den naturlig balansen. Pressestøtten er å kunstig støtte opp om en struktur som ikke er levedyktig i seg selv. Når endringer ikke kommer naturlig, blir de ikke mindre brutale når de først kommer. Dersom vi tok vekk hele pressestøtten ville vi nok rasere mediestrukturen i Norge, men på sikt ville de mest tilpasningsdyktige overleve.

Undertegnede må ha vært ute og hentet kaffe da Simonnes åpenbart har fått signaler fra utvalget.

- Signalene fra høringen i dag er betryggende. Det er tilsynelatende bred enighet i utvalget om at man skal satse på kvalitetsjournalistikk, noe både Dagsavisen og Vårt Land står for. Pressestøtten vår kan øke, men vi er også forberedt på at den kanskje ikke blir like stor. Om det skjer, regner vi med at det legges opp til romslige overgangsordninger, sa Simonnes til Aftenposten.

Høringen var først og fremst for at et bredt utvalg fra mediene i Norge skulle få fremmet sitt syn til utvalget. Så vidt jeg vet har ikke utvalget gitt noen signaler til noen, med mindre det finnes noen hemmelige tegn blant utvalgets medlemmer som gis til utvalgte medieledere. Det har faktisk så langt ikke vært noen større debatt i utvalget om mulige utfall da arbeidet har vært konsentrert om å hente inn innspill og fakta. Derfor gleder jeg meg til å finne ut hvem av utvalgets medlemmer som ifølge Harald Stanghelle "forakter papiraviser". Det slo meg et øyeblikk at han kunne mene meg, men i og med at jeg har presisert tidligere at jeg ikke knytter kvalitet til plattform - men tvert imot ønsker journalistisk innovasjon i både metode og innhold - så må det være en annen.

Det jeg derimot kun har forakt til overs for er unøyaktighet, vridninger og faktafeil fra de samme menneskene og mediene som påstår de holder kvalitetsjournalistikkens fane høyt.

Fra der jeg sitter klinger det jævlig hult.

Les også:
Må papiravisene dø?

Mediehusene ute av krisen?