Det var faktisk avisen til den sovjetiske hæren som ga henne tilnavnet "Jernkvinnen" etter at hun hadde holdt en tale der hun hudflettet regimet i Sovjetunionen og Østblokklandene. Margaret Thatcher så straks symbolverdien ved å bruke begrepet om seg selv. Som statsleder i et land på randen av sammenbrudd på grunn av økonomisk kaos og lammende streiker måtte hun fremstå som sterk og kompromissløs. Det er ikke riktig at hun var så politisk kontroversiell da hun ble valgt. Etter "the winter of discontent" var folk flest lei av transportstreiker, søppelstreiker, streiker som ledet til at inngangene til sykehus ble blokkert av streikevakter - og ikke minst førte en uoffisiell streik blant gravferdsarbeiderne til at vanlige folk ikke en gang fikk gravlagt sine døde.
Da hun vingeklippet fagforeningene ble hun gjenvalgt med et valgskred i 1984. Jeg sier ikke at alt hun sto for var bra, blant annet misliker jeg sterkt hennes posisjon i flere verdispørsmål, men hennes populæritet skal ikke måles i demonstrasjoner fra en voldelig venstreside som ikke aksepterte nødvendige økonomiske reformer. Men hun satt for lenge - noe Tony Blair burde ha lært noe av. Da hun gikk av hadde Storbritannia behov for å finne seg selv igjen etter de omfattende, men nødvendige, omveltningene.
Det er kanskje litt tullete av meg å påstå at hun ville vært et feministisk ikon om hun hadde tilhørt venstresida, det er jo åpenbart at hun aldri ville fått en slik posisjon om hun hadde beholdt en fagforeningsstyrt sosialistisk struktur som stagnerte hele økonomien og ville ødelagt landet helt. Men jeg tror at forakten for henne fra enkelte miljøer også skyldes at hun nettopp er en kvinne. En kvinne med mer baller enn de fleste menn jeg kjenner....
Les kronikken i VG her.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
10 kommentarer:
linken funker ikke...
Nå har jeg ikke lest Marie Simonsen eller andre sine kommentarer, men selv om hun og andre er uenig i politikken som Thatcher stod for så synes Marie Simonsen sikkert at det er litt stas at en kvinne dominerte totalt den politiske verden i England på 80-tallet. England har historisk sett tradisjoner for sterke kvinnelige statsoverhoder.
Thatcher er nok et eksempel på at kvinner når til topps hvis de vil. Evnemessig så står selvfølgelig ikke kvinner tilbake for menn i politikken. Her i Norge er flesteparten av dagens partiledere dyktige kvinnelige politikere og vår kanskje beste og mest markante politiker de siste tiårene er en kvinne. I USA er vel Hillary Clinton for tiden adskillig mer populære og respekterte enn Obama.
I stedet for å vingeklippe fagbevegelsen kunne hun jo gått inn for å samarbeide med den slik vi gjør i Norge. Men da måtte hun sørget for en bedre utjevning av de materielle vilkårene, og det var hun nok ikke interessert i.
Sjelden jeg leser papirutg. når for tiden men kom over artikkelen din ved en tilfeldighet. Jeg definerer meg selv som venstreorientert men synes likevel feminismeaspektet er presist og velformulert.
Spørsmål: Jeg er veldig nyskjerrig på om det har kommet noe svar på artikkelen din. Finnes de på nett, eller må jeg kjøpe papirutgavene å vente?
Jeg synes at jern-ladyen er ganske så tøff. Hu har makt og får ting til å skje og hu er en inspirasjon for kommende politikse kvinner som ønsker å få makt. Det er ikke noe galt med makt men den kan lett misbrukes.
men så var jernkvinnen også så myk at hun også inviterte IRA på vafler i all hemmelighet :-)
uten at jeg skal si noe om politikken og thatcher ... måtte jeg bare dra frem denne: “Why do people say "grow some balls"? Balls are weak and sensitive. If you wanna be tough, grow a vagina. Those things can take a pounding”
wink, wink. ;)
Når det gjelder denne berømte jernkvinnen så spiller Meryl Streep denne politiske kvinnen. Jeg leser også i dagens VG at filen The Iron Lady har norsk premiere den 3. februar i år. Blir nok en bra film og kanskje jeg skal se den.
Filmen fikk nokså dårlig anmeldelse i DN, og blir beskyldt for å være mer en film om en gammel, senil dame enn om politikken hun faktisk førte. Samme om man støtter Thatchers politikk eller ei, burde filmen fokusert på det.
Anonym1: Søren, får ikke opp jeg heller. VGPluss slettet? Oppdaterer om jeg finner en som fungerer.
Anonym2: jeg har sett noen som inkluderer henne i rekken av tøffe kvinner i politikken, men få som liker å si det.
Anonym3: De angrep for så vidt den militante ledelsen i fagbevegelsen, men understrekte at det ikke var arbeiderne de var ute etter. Mener å huske at 40% av de fagorganiserte stemte konservativt i valget i 1984. Folk var drittlei de evinnelige streikene som gjorde at landet gikk i stå. Det var jo langt på vei fagforeningene som dermed førte henne til makten. Til og med Martin Kolberg sa seg enig med meg i NRKs Aktuelt, blant annet at den militante fagbevegelsen samarbeidet jo ikke en gang med Labour (søk opp winter of discontent).
Anonym4: trodde jeg hadde den her på nett, men finner ikke tilbake. Ikke kommet noen svar, nei.
Vafler: Jeg mistenker at det alltid foregår noe bak teppene, selv når retorikken er som hardest. Men det der må jeg lese mer om!
Vårløk: Så det sitatet her for ikke så lenge siden. Ikke så dumt :-))
Ove Kristian og Karsten Eig: har sett filmen, og tror jeg hadde vært skuffa om jeg ikke hadde vært forberedt på at den dveler så mye ved demens. Men siden jeg var forberedt så hadde jeg andre forventninger, og de ble innfridd 100%. Jeg syntes det var en strålende film, og tårene trillet flere ganger i forbindelse med hennes lange farvel med Dennis. Jeg var ikke den eneste i salen. Og Meryl Streep er helt fantastisk. Både som den sterke Jernkvinnen, og som den gamle damen som forsøker å bekjempe sin egen demens. Det er ikke noe å lure på - bare kom dere ut og se selv!
Legg inn en kommentar