Høring hos FAD

Først og fremst takk for invitasjon og gratulere statsråden og regjeringen med et veldig vellykket initiativ - nemlig Slett meg. Vi må vurdere antall henvendelser som en suksess for initiativet, og ikke en fail, som det heter på twittersk, for Internett.

Vi - bloggere, nettbrukere, bidrar hver dag som digitale nabokjerringer, og det er en høy grad av selvjustis. De fleste mennesker er faktisk ålreite folk, også på nett.

Grunnen til at jeg sier det er fordi jeg ser på det som skjer på nett som en speiling av samfunnet ellers, men med økt mulighet for deltakelse. Det betyr at flere av dagens Samtaler enten flytter seg til nett eller fortsetter på nett. Det betyr at det du opplever i skolegården fortsetter på nett - av gode og dårlige opplevelser. Det nye er jo at du nå kan se hva de andre sier om deg, i stedet for å leve i lykkelig uvitenhet eller ulykkelig usikkerhet.

Men det er også en av utfordringene. Nett er knyttet til samfunnet, og for mange av oss ER samfunnet. De samme lover og regler gjelder for oppførsel gjelder på nett som i samfunnet ellers. Dersom asosial eller uakseptabel oppførsel ikke følges opp i samfunnet ellers, kan vi ikke forvente at dette blir bedre på nett. 

Som tidligere debattredaktør i en nettavis som fra første stund krevde verifisert fullt navn, så er min erfaring at det ikke er anonyme som er problemet, men middelaldrende menn på bygda som skriver under fullt navn. Godt voksne større problem enn unge. 

Facebook opplever jeg faktisk som en bidragsyter til avanonymisering av nett. Når det er sagt er jeg en sterk tilhenger av retten til å være anonym på nett. Facebookgenerasjonen vant til å identifisere seg, og etter hvert også beskytte seg - og velge a man deler og når man deler med andre. Dette tror jeg er et tidsbegrenset problem, men som er et problem akkurat nå og selvfølgelig for dem det gjelder. Digresjon der - gikk inn i kommentarfeltet under min kronikk om voldtekt, kvinnesyn - hvor også innvandrere var nevnt - begge henda i vepsebol samtidig - og ble dypt sjokkert over hvor bra debatten var. Facebook login. Mitt problem med Facebook er motsatt - informasjonsinnhenting og faktisk moralisering - fjerne Lise askviks side om retten til rekonstruering av pupp etter brystfjerning ett kreft.

Signaleffekt politianmeldelse og at man ser at det straffer seg. Nå får vi bare høre om de fæle historiene, og at Slettmeg hjelper. Men de verste krenkelsene er jo brudd på norsk lov, og skal håndteres som det. Vi mangler rett og slett normsettende håndtering av de som krenker, og oppfølging. 

Forbrukerrådet - ikke hennes og Maurits eller Expert som betaler for, fordi det er et samfunnsgode at de som regulerer også er de som følger opp. Konfliktrådet - løser konflikter utenfor rettsapparatet. Slettmeg avlaster rettsapparatet - men husk at det også er barn og unge som krenker andre barn og unge. Disse har også rett til beskyttes, og ikke dømmes for all ettertid fordi de har fjor en feil.

Retten til å ikke ha en fortid. Det er noen etiske betenkeligheter med det. Det som definerer meg som menneske er ikke at jeg ikke feiler, det gjør vi alle. Det som definerer meg mer er hvordan jeg håndterer de feilene jeg gjør. Hvis vi mener at samfunnet straffer lenger enn nødvendig for feil man har begått, enten man har fortid som narkoman, er dømt for vold eller gjort noe relativt uskyldig,  så er det det vi må diskutere - ikke Internett. Et lokalsamfunn husker om et bygdebarn har vært narkoman eller lagt ut nakenbilder - uten Internett. 
Men det har jo noe med å ta ansvar å gjøre - dersom du vet din fortid kan bli slettet, vil det påvirke valg vi gjør i dag? Vil de valgene bli bedre eller dårlige?

------
Ikke sagt - men poeng: noen mente at Slettmeg er en god mellommann som kan ta konflikten for de som blir krenket. Jeg er ikke så sikker på at det er riktig. Vi kan ikke få et samfunn med konfliktsky borgere som forventer at andre skal kjempe deres kamper. Dersom en krenkelse er så alvorlig at det er en politisak, så må den krenkede faktisk gå til politiet selv. Ellers kan vi få et kafkaesk ansiktsløst anklagersamfunn, og der rettssikkerheten til den anklagede forvitrer.