Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

onsdag, juli 29, 2015

Inkluderende by?

Faksimile fra osloby.no

2015. Sommeren da armlener ble "fiendtlig arkitektur", og "inkluderende byrom" ble å overlate alle byrom til aktiviteter som ekskluderer det vi normalt forbinder med en trygg og trivelig by.

En lørdag for noen år siden gikk jeg bak en mor på vei ned til t-banen ved Oslo City. Hun hadde en baby i barnevogn med et ståbrett med den litt eldre broren. Jeg kunne høre han spørre moren om hva en mann foran dem drev med. «Mamma, hva er det den mannen gjør for noe?» Jeg hørte ikke hva moren svarte, men da hun satte opp farten kom en mann på huk til syne. Han var i ferd med å sette en sprøyte i lysken, med bukse og undertøy godt trukket ned.

I dagens politiske debatt virker det som at medmenneskelighet er å se de som er nederst i samfunnet i verst tenkelige situasjoner. Å se et annet menneskes nød er den eneste måten vi kan «se dem» på, og derigjennom enten få en større erkjennelse av det å være menneske selv eller kun da bli så opprørte at vi krever tiltak. De som tilhører denne erkjennende og opprørte gruppen kan i sin moralske forargelse deretter heve seg godt over alle andre, som føler at byens offentlige rom ikke lenger er trygge, trivelige eller tilhører dem. En narkoman som åpenlyst setter sprøyter i lysken foran foreldre og barn på lørdagshandel har like mye rett til å være i det offentlige rom som foreldre og barn på lørdagshandel. Skulle man mene at for å ha inkluderende offentlige rom så er det en del oppførsel som faktisk er så ekskluderende for andre, at de ikke skal tolereres, så stemples man som kald, kynisk og umenneskelig. Den eneste måten å «se» mennesker på, er å se dem når de er på absolutt bunn.

For meg har menneskeverd alltid vært forbundet med respekt for det enkelte menneske, uansett hvilken situasjon de skulle befinne seg i. Også at alle skal behandles likt, uansett hvem de er og hvor de kommer fra. Det betyr også at vi skal ha samme forventninger og krav til hverandre, og ikke minst også forvente noe av samme respekten tilbake. En leder for en institusjon for mennesker i rus fortalte meg hvordan hun satte klare krav til oppførselen til beboerne. Det var ikke lov å bruke stoff på institusjonen, og selv om du var narkoman måtte du ut for å røyke. Å være rusmisbruker var ikke et frikort til å oppføre seg på tvers av alle normer. Av respekt for andre. Men mest av alt for sin egen selvrespekt. Hun virket som en populær, inkluderende og respektert institusjonsleder. Som medlem av Frelsesarmeen tipper jeg hun også hadde noen refleksjoner om «menneskeverd».

Men i Oslo derimot, er menneskeverd nå at en mor med små barn sammen skal se den halvnakne mannen sette et skudd i lysken slik at mor kan snakke med barna om medmenneskelighet og de som ikke har det så godt. Vi må «tåle å se» fattigdom. Som om det er det å tåle å se fattigdom det handler om. Trygge og trivelige byrom handler for meg om å skape offentlig rom som gjør at alle som ferdes i byen opplever disse nettopp som det – trygge og trivelige. Inkluderende by handler ikke om at noen skal ha frikort til å oppføre seg på tvers av normer uten at vi reagerer på det. Å forskjellsbehandle folk på bakgrunn av sosial status, enten det er å gi flere eller færre rettigheter, er ikke menneskeverd.

Det går en debatt om fiendtlig arkitektur i disse dager. Armlener på parkbenker er «fiendtlige», det samme er avrundede benker beregnet på kollektivreisende. Kampesteiner, som har ligget under Sinsenkrysset så lenge jeg kan huske, og pigger på bakken.

Jeg har over hodet ingen problemer med at noen sover på en benk i parken. Det skjer. Jeg har et problem med at noen mener dette skal skje, at det skal være normalen. Ifølge Velferdsetaten i Oslo har det vært ledige korttids- og langtidsplasser hver eneste natt de siste tre ukene. Plasser beregnet på nettopp de som ikke har alternativer. Ikke lukrative, men med flere fasiliteter enn en benk i parken. De som har et berettiget behov har tilgang på disse. Er det for få, så burde debatten dreie seg om vi skulle opprette flere plasser. I stedet vil noen åpenbart at folk skal bo under Sinsenkrysset eller i parker. Selv om noen benker med armlener har blitt satt opp, er det noen tusen ledige benker rundt om i Oslo for de som mener dette er de mest egnede overnattingsstedene.

Det høres forferdelig gammeldags og konservativt ut, men for en gangs skyld har jeg ikke noe mot det. Jeg mener faktisk at vi skal ha samme forventninger til mennesker, uansett hvem de er. At menneskeverd også handler om å stille krav til andre. At selv om rusbrukeren har en selvsagt rett på bruk av det samme offentlige rom som seksåringen, betyr ikke det at verken seksåringen eller rusbrukeren kan oppføre seg akkurat som de vil i det samme rommet. Rusbrukeren må ikke sette skuddet i lysken foran barnefamilier, og foreldrene til barnet bør sørge for at ungen ikke løper rundt og forstyrrer alle som er der. Om noen har behov for en overnatting på en benk i parken, så er ikke det et generelt problem. Om noen begynner å ta hevd på enkelte områder, og permanent bosette seg der, så er det faktisk et problem.

Vi skal bruke byutvikling og arkitektur aktivt for å skape den typen offentlig rom, der noen elementer fremmer positiv aktivitet – som tilgjengelige benker til alle – og hemmer negativ aktivitet – som pigger i bakken enkelte steder for at ikke folk skal sove hvor som helst i byen. Jeg har virkelig ingen problemer med det. Vi skal ikke frafalle forventninger og krav i det offentlige rom, nettopp fordi det er det som er ekskluderende. I hvert fall hvis vi skal forsøke å skape offentlige rom som kan brukes og er til for alle.

Ikke bruke sitteplasser til bager og vesker slik at andre må stå. Kaste eget søppel i søppelkasser slik at fellesområder blir trivelig for alle. Ikke drive med aggressivt salg eller holde folk fast når du vil spørre om noe eller selge noe. Ikke urinere eller drite på offentlig sted eller blotte deg. Helt rimelige forventninger og relativt små krav for at samfunnet faktisk skal fungere og offentlige plasser oppleves som positive og inkluderende.

Det er mulig jeg er ekstremt kynisk og umenneskelig, det er jeg sikkert, jeg er jo tross alt i Høyre. Men de som ønsker at fattigdom og rusmisbruk skal ha en vesentlig plass i bybildet for å erkjenne sin medmenneskelighet, er umenneskelige på et helt annet nivå enn det jeg noen gang kommer til å bli.

9 kommentarer:

Alf Tore Meling sa...

Heisann, Heidi! Er naturligvis enig i mye av dette, men når det i nyhetnene zoomes inn for å handle om benkene bør armlenene kunne heves og senkes - dersom vi skal forholde oss til og argumentere med begrepet universell utforming. En bør også se den enkelte benken - med faste armlen - i sammheng med andre benker i umiddelbar nærhet. Beste hilsen Alf Tore

Arve Edvardsen sa...

Som vanlig veldig godt formulert. Er spesielt glad for at du bruker begrepet "gammeldags og konservativ", noe jeg selv kjenner meg igjen i.

Ronny Alte sa...

Rett og slett "Spot on", dette er uten tvil det beste innlegget jeg har lest vedr de benkene i Oslo. Det som er trist er at folk må sove på benker i utgangspunktet har i landet, at ALLE fortjener bolig forutsetter selvsagt lovlig opphold i Norge.
Når det gjelder narkomane er det også en skam at det ikke finnes tilbud når misbrukeren er motivert for å avruse seg, for slik det er nå må de vente i så lang tid at den motivasjonen forsvinner innen tilbudet er klart... Akkurat på dette området bør Norge lære av sine brødre på andre siden av Svinesundbrua!

kaj sa...

Innertier! Så langt fra å bli "inkluderende" og "varme" er vi i ferd med å bli følelsekalde og tilvente til elendighet.

Thomas Gramstad sa...

Fiendtlig arkitektur handler ikke om å hindre offentlig sprøytesetting, urinering, avføring o.l. Dette er politioppgaver, og møbler kan uansett ikke gjøre politiets jobb. Fiendtlig arkitektur hindrer alle og enhver i å sette eller legge seg ned for å slappe av -- spesielt eldre som er slitne, folk med funksjonshemninger, overvektige og andre med avvikende eller "ukurante" kropper. I tillegg hindrer fiendtlig arkitektur barnefamilier i å holde eller ha barna på fanget, kjærestepar i å omfavne hverandre, osv. Hvorfor har vi fått begrepet "unødvendig opphold" ("loitering") som brukes mot vanlige mennesker for å hindre dem i å bruke byrommet sitt (vårt)? Byrommet er en allmenning (felleseie) som tilhører oss alle, og fiendtlig arkitektur innebærer et ran av dette fellesrommet til fordel for en samrøre av stat/kommune og kommersielle interesser som vil bruke byrommet som et utstillingsvindu for særinteresser.

PålHivand sa...

Til Heidi å være, var dette et i overkant ideologisk og vulgært innlegg til forsvar for byrådet i Oslo. Vi er naturligvis enige om at offentlige rom skal være for alle, åpne og legge til rette for gode liv. Prinsippielt er vi enige.

Men når man starter med et bilde av mannen som setter et skudd i lysken for å illustrere utfordringene i bruken av det offentlige rom, og deretter skyver sin retoriske bevisførende frelsesarmé-kvinne foran seg i sitt maleriske skremmebilde, har man kanskje isolert seg for lenge i bestemte veikryss i Oslo 3. Sannheten er selvsagt at de fleste bybenker naturligvis ikke brukes som injeseringslokasjon for heroin, ei heller som snillistiske og naive erstatninger for samfunnsmessige krav til våre medmenneskers oppførsel.

Utfordringen er at fenomenet fiendtlig arkitektur (et glitrende begrep i mine øyne) brukes som løsning på problemer som ikke er av bygningsmessig eller designmessig karakter. Å bruke denne motstanden mot fiendtlig arkitektur som et argument for at vi "I stedet vil noen åpenbart at folk skal bo under Sinsenkrysset eller i parker", er selvsagt ikke bare vås, men
også vulgært og retorisk nokså desperat. Det et et nokså lavmålt forsøk på å beskrive benker med armlener som et slags velferdstiltak - hvilket vi jo begge vet er fjas. Det er et nødtiltak, og hvorvidt det er smart er vi altså uenige om.

Du skriver som om aparte atferd på samfunnets benker er noe som har oppstått nylig, når du hevder at vi bør ha samme krav til alle typer mennesker. Selvsagt bør vi det. Men fulle menn på benk er altså intet nytt fenomen, selv om enkelte forsøker å beskrive det slik.

Og når vi avslutter med sutringen om at "det er mulig jeg er ekstremt kynisk og umenneskelig, det er jeg sikkert, jeg er jo tross alt i Høyre.", så vet selv du at du tar en for laget. For så stusselig blir det aldri, at høyrefolk har større grunn til å klage enn heroinisten på benken. Begge deler selvforskyldt, men allikevel; han på benken med sprøyta i ballene har det litt verre enn høyrefolk flest. Og det er tross alt flere høyrefolk enn folk med bare baller på bybenker. Jeg vet ikke hva av disse som er det største problemet :)

Martin K sa...

Beklager, men du går rett i "false equivalency" fella i utgangspunktet med å sammenligne en person som sover på en benk med opplevelsen av en halvnaken mann som setter skudd i lysken foran barn. Det ene er ikke likt det andre, utenom at du tydeligvis blir støtt av begge deler.

Når det er sagt så er jo problemet enkelt å løse for regjerings og byrådspartiet Høyre: Oprett et par 100 soveplasser for romfolk og andre av gatens løse fugler, slutt med å kutte i de tiltakene som allerede finnes, slutt å kaste ut husokkupanter fra hus som ikke representerer en fare for folk og/eller ikke skal brukes til noe i nærmeste fremtid uansett. Ta et politisk grep for å hjelpe de svakeste, istedetfor å bruke Høyres evindelige løsning, å jage dem "et annet sted". Det er ikke verre en det.

Anonym sa...

Gode moment her. Ellers skulle jeg gjerne hatt en spørreundersøkelse blant befolkningen 70+ med fokus på bruk av byrom. Et av fokusene bør være om armlener er OK som ergonomisk hjelpemiddel til å sette seg og reise seg..

Bjørn sa...

Jeg er en av dem som ikke forstår sammenhengen mellom armlener og det å sette ei sprøyte i lysken. Jeg har heller ikke hørt at noen har forsvart armlenene med at de er nødvendige for å unngå at folk skal måtte se halvnakne folk sette sprøyte.

Og så har du i tillegg det litt mer pragmatiske argumentet: er det ikke litt dumt at man er så opptatt av å lage møbler som er uegnede til diverse ting, at de også blir uegnede til alt annet? Jeg blir alltid irritert når jeg er på Storo t-banestasjon og kommer på at benkene der ikke er egnet til å sitte på, og heller ikke å sette en sekk på, fordi de har så stor helning at sekken (eller jeg) sklir av.

For fiendtlig arkitektur er ikke så treffsikker at den bare hindrer mannen som skal sette ei sprøyte. Den hindrer faktisk alle som har behov for å legge seg ned litt eller - som på Storo - sette seg. Enten det skyldes rusmidler eller svimmelhet for øvrig.