Står norsk utenrikspolitikk fjellstøtt?

Innlegg på trykk i Vårt Land 12. november 2024 - bak betalingsmur.

Faksimile fra Vårt Land.

Vårt Land ser ut til å mene dette på lederplass. I en urolig verden er det kanskje viktig og riktig å holde fast ved det kjente. Men da Russland invaderte Ukraina førte dette til raske utenrikspolitiske endringer i våre naboland. Når verden endrer seg, så kan det også være viktig og riktig å tilpasse seg den nye verdensorden. EU-landene Sverige og Finland gikk inn i NATO, og NATO-landet Danmark fjernet sitt forbehold mot å delta i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Våre naboland har altså tegnet dobbel forsikring, fordi de så at verken NATO- eller EU-medlemskap var nok. Norge er nå det eneste NATO-landet med grense mot Russland som ikke er med i EU.

På Troll A-plattformen i Nordsjøen står det skrevet med tusj at «Vi er trygge sammen». Utsagnet er signert av statsminister Jonas Gahr Støre, NATOs daværende generalsekretær Jens Stoltenberg og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen: «Vi er trygge sammen». Møtet på Troll-plattformen synliggjør også hvordan Russlands krig mot Ukraina har styrket EUs rolle i europeisk sikkerhet. Ikke på bekostning av NATO, men i samarbeid med NATO.

NATO er vår viktigste forsvarsallianse. EU er en fredsallianse. Det er ikke bare Russlands brutale krigføring i Ukraina som har synliggjort viktigheten av et europeisk fellesskap. Under pandemien var Norge prisgitt tilknytningen til EU for at leveranser av varer og mat til norske butikker gikk friksjonsfritt, og at vi ikke ble rammet av EUs eksportforbud av medisiner og medisinsk utstyr ut av EU. EØS-avtalen reddet oss. Men Norge var ikke med da EU jobbet frem vaksineprogrammet som til slutt sørget for vaksiner også til oss. EØS-avtalen dekket ikke dette. Det var EU-landet Sverige som av egeninteresse sørget for å inkludere Norge. Vi er sårbare utenfor. Og det kommer en ny pandemi.

I sin halvårlige redegjørelse om EØS-samarbeidet til Stortinget sa utenriksminister Espen Barth Eide at EU nå i langt større grad kobler saksområder med mål om et mer sikkert, motstandsdyktig og selvforsynt EU. Det betyr at samarbeidet mellom de 27 medlemslandene nå utvikles raskt på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen og de over 100 andre avtalene Norge har inngått med EU for å sikre våre interesser. For hvert nytt område, initiativ, program som EU-landene blir enige om, må Norge krype, trygle og be om nye avtaler.

I tillegg til regjeringens EØS-utvalg har tunge kommisjoner som Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Koronakommisjonen anbefalt tettere samarbeid med EU på nær sagt alle områder. Dette kommer ikke av seg selv og vil bli stadig mer krevende som utenforland. Allerede det faktum at vi har over 100 tilleggsavtaler med EU for å sikre norske interesser viser at EØS-avtalen ikke er nok.

I en verden preget stormaktsrivalisering mellom USA og Kina, oppsplitting av den globale verdensorden, regionalisering, krig og konflikter og demokratier på tilbakegang så tilpasser våre naboland seg til den nye verdensordenen. Da er det ikke sikkert at det er lurt at norsk utenrikspolitikk står fjellstøtt. Tvert imot burde tiden være inne for å gå inn i det fellesskapet som vi sier sikrer norske interesser – men vi ikke er en del av. Vi er tryggere når vi står sammen. Da bør vi stå sammen likesinnede europeiske demokratier når de videreutvikler det Europa vi er en uløselig del av.