Flytter kulturkampen inn i skolen

 

Faksimile fra Dagsavisen

Selv om kristendommen har preget norsk kultur, kunst og høytider, er kulturarv mer enn trosutøvelse. Norsk kulturarv rommer også opplysningstid, arbeiderbevegelse, kvinnefrigjøring, minoriteters kamp for rettigheter og et stadig mer livssynsåpent samfunn.

Å pålegge skoler å tilby gudstjenester til barna bryter med en langvarig trend der stadig færre nordmenn definerer seg som kristne. Når FrP, Høyre, Senterpartiet og KrF danner flertall for å tvinge skoler til å tiløby gudstjenester i skoletiden dersom lokale kirker ber om det, er å flytte kulturkampen inn i skolen, skriver jeg i Dagsavisen.

Les hele innlegget her.

Står norsk utenrikspolitikk fjellstøtt?

Innlegg på trykk i Vårt Land 12. november 2024 - bak betalingsmur.

Faksimile fra Vårt Land.

Vårt Land ser ut til å mene dette på lederplass. I en urolig verden er det kanskje viktig og riktig å holde fast ved det kjente. Men da Russland invaderte Ukraina førte dette til raske utenrikspolitiske endringer i våre naboland. Når verden endrer seg, så kan det også være viktig og riktig å tilpasse seg den nye verdensorden. EU-landene Sverige og Finland gikk inn i NATO, og NATO-landet Danmark fjernet sitt forbehold mot å delta i EUs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Våre naboland har altså tegnet dobbel forsikring, fordi de så at verken NATO- eller EU-medlemskap var nok. Norge er nå det eneste NATO-landet med grense mot Russland som ikke er med i EU.

På Troll A-plattformen i Nordsjøen står det skrevet med tusj at «Vi er trygge sammen». Utsagnet er signert av statsminister Jonas Gahr Støre, NATOs daværende generalsekretær Jens Stoltenberg og EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen: «Vi er trygge sammen». Møtet på Troll-plattformen synliggjør også hvordan Russlands krig mot Ukraina har styrket EUs rolle i europeisk sikkerhet. Ikke på bekostning av NATO, men i samarbeid med NATO.

NATO er vår viktigste forsvarsallianse. EU er en fredsallianse. Det er ikke bare Russlands brutale krigføring i Ukraina som har synliggjort viktigheten av et europeisk fellesskap. Under pandemien var Norge prisgitt tilknytningen til EU for at leveranser av varer og mat til norske butikker gikk friksjonsfritt, og at vi ikke ble rammet av EUs eksportforbud av medisiner og medisinsk utstyr ut av EU. EØS-avtalen reddet oss. Men Norge var ikke med da EU jobbet frem vaksineprogrammet som til slutt sørget for vaksiner også til oss. EØS-avtalen dekket ikke dette. Det var EU-landet Sverige som av egeninteresse sørget for å inkludere Norge. Vi er sårbare utenfor. Og det kommer en ny pandemi.

I sin halvårlige redegjørelse om EØS-samarbeidet til Stortinget sa utenriksminister Espen Barth Eide at EU nå i langt større grad kobler saksområder med mål om et mer sikkert, motstandsdyktig og selvforsynt EU. Det betyr at samarbeidet mellom de 27 medlemslandene nå utvikles raskt på områder som ikke dekkes av EØS-avtalen og de over 100 andre avtalene Norge har inngått med EU for å sikre våre interesser. For hvert nytt område, initiativ, program som EU-landene blir enige om, må Norge krype, trygle og be om nye avtaler.

I tillegg til regjeringens EØS-utvalg har tunge kommisjoner som Forsvarskommisjonen, Totalberedskapskommisjonen og Koronakommisjonen anbefalt tettere samarbeid med EU på nær sagt alle områder. Dette kommer ikke av seg selv og vil bli stadig mer krevende som utenforland. Allerede det faktum at vi har over 100 tilleggsavtaler med EU for å sikre norske interesser viser at EØS-avtalen ikke er nok.

I en verden preget stormaktsrivalisering mellom USA og Kina, oppsplitting av den globale verdensorden, regionalisering, krig og konflikter og demokratier på tilbakegang så tilpasser våre naboland seg til den nye verdensordenen. Da er det ikke sikkert at det er lurt at norsk utenrikspolitikk står fjellstøtt. Tvert imot burde tiden være inne for å gå inn i det fellesskapet som vi sier sikrer norske interesser – men vi ikke er en del av. Vi er tryggere når vi står sammen. Da bør vi stå sammen likesinnede europeiske demokratier når de videreutvikler det Europa vi er en uløselig del av.

På tide å ta plass rundt bordet

Valgresultatet i USA må vekke oss: Vi trenger en ny debatt om Norges forhold til EU, skriver jeg i Dagsavisen.

Hele innlegget her.

Faksimile fra Dagsavisen

Når Ap hallusinerer

Ved bruk av kunstig intelligens og systemer som ChatGPT snakker vi om hallusinasjoner når maskinene finner på svar på spørsmål eller skriver som om ting er tatt helt ut av luften. Dette slo meg også da jeg leste statsminister Jonas Gahr Støres leserbrev i Namdalsavisa om hvor strålende hans regjering er på alle måter, og at Høyre-ordførere over hele landet burde prise seg lykkelige over at kongeriket Norge har en regjering med Ap og SV.

Les innlegget i Namdalsavisa her.

Faksimile fra Namdalsavisa.

Oppsiktsvekkende skatteavsløringer?

NRK skapte nylig et inntrykk av at 34.000 lønnsomme norske selskaper ikke har betalt den skatten de skal fordi skatteregningen deres er lavere enn selskapskatten på 22 prosent. 

Det mest oppsiktsvekkende med de såkalte avsløringene er den manglende forståelsen for hensikten med det norske skattesystemet, der fratrekk for tap og investeringer er ment å sikre at bedrifter overlever over tid til tross for at de ikke har gått med skattbare overskudd. Det er ingenting som tyder på at disse selskapene ikke betaler det de skal i skatt.

Les hele innlegget i Dagens Næringsliv.

Faksimile fra DN.no

NRKs skattesjokk gir en debatt på feil premisser

Når Dagsavisen på lederplass lederplass etterlyser ny skattedebatt på bakgrunn av NRKs såkalte avsløringerNRKs såkalte avsløringer, så viser det hvordan en feilaktig fremstilling kan forplante seg og utløse krav om endringer basert på falske premisser. Det kan gjøre stor skade i et skattesystem der de skattehullene NRK mener å se både kan forklares og er godt begrunnet. 

Les hele innlegget i Dagsaviseninnlegget i Dagsavisen. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Regjeringens budsjettbomber

Støre-regjeringen fortsetter å bruke engangsinntekter til å finansiere varige, faste utgifter. Dermed skyver regjeringen kostnadene fremfor seg og legger udetonerte budsjettbomber inn i fremtidige statsbudsjetter.

Les hele innlegget i DN:

Faksimile fra Dagens Næringsliv.

EU og det norske osteeventyret

Ifølge regjeringens hjemmesider har EØS-avtalen hatt stor betydning for utviklingen av ostenæringa i Norge. Med EØS-avtalen ble påbudet om pasteurisering av all melk opphevet, noe som var første skritt på veien til å fremme norsk osteproduksjon: «EØS-avtalen frå 1994 fikk mykje å seie for utviklinga av ostenæringa, sidan påbodet om pasteurisering av all mjølk då vart oppheva. Det vart starten på ei utvikling der fleire småskala osteprodusentar starta med osteproduksjon av råmjølk for å få fram meir variasjon i smaken.»

Les hele innlegget om EU og det norske osteeventyret i Nationen her.

Faksimile fra Nationen. 

Når EU-debatten revner

Det er ikke ukjent å bruke svartmaling og overdrivelser for å komme på i media, men når Huseiernes Landsforbund velger å angripe EØS-avtalen for å få litt omtale, bidrar de til at den allerede polariserte Europadebatten polariseres ytterligere.

Les hele innlegget i Tønsberg Blad her.

Faksimile fra Tønsberg Blad.

EU: Nord-Norges tapte muligheter

Internasjonal rådgiver Einar Sørensen har helt rett når han skriver i Nord-Norsk debatt at det pågår et stort arbeid for regionsutvikling i nord med EU som pådriver. Men han tar helt feil når at mener at Norges utenforskap i dette arbeidet ikke handler om vårt selvvalgte utenforskap til EU.

Selvsagt handler det om akkurat det. 

Les hele innlegget i Nord-Norsk Debatt her. 

Gunstig intelligens

 Etter to år med en dødelig global pandemi og ikke minst skrekkscenarioet med soppinfiserte zombier i serien «The Last of Us», så var det kanskje mange av oss som var bekymret for hva slags zombifiserende pandemier vi har i vente. 

Men det viste seg at det er noe helt annet vi må frykte: Maskiner som tenker.

Les hele kommentaren i Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Den nordiske supermodellens død

Da The Economist skrev om «The next supermodel» for ti år siden, så var det ikke veldreide blondiner med høye kinnben de mente.

I Sverige har vi sett Socialdemokraterna videreføre Moderaternes reformer både etter Carl Bildt og Fredrik Reinfeldt. Socialdemokratiet i Danmark gikk til valg på høyere skatter og øke offentlige utgifter i 2011, men endte opp med å presse fram reformer for å øke konkurranseevnen og produktiviteten, redusere veksten i offentlig sektor og gi skattelettelser til privat sektor for å sparke i gang økonomien. Nå gjør våre naboland det samme igjen.

Men i Norge bygges suksessmodellen ned sten for sten. Det vil gjøre oss alle fattigere.

Les hele kommentaren hos Dagsavisen her.

Faksimile fra Dagsavisen.

Sirkus Rødt

Når Rødts Mímir Kristjánsson beskylder Høyre for å lage politisk sirkus i stedet for å ta ansvar, bør vi lytte. For er det noen som kan litt om politisk sirkus så er det vel partiet Rødt og Mímir Kristjánsson selv.

Jeg svarer ut Mímir Kristjánsson upresise påstander i Nettavisen - og mitt innlegg kan leses i sin helhet her. 

Faksimile fra Nettavisen.

Den nye Ja-sida

EU er større enn venstresida og høyresida, og at det europeiske fellesskapet handler om noe mer enn den klassiske politiske høyre- og venstreaksen. Den nye Ja-sida kan løfte debatten ut av de grøftene den som regel strander i, og fremme internasjonal solidaritet og samarbeid de viktigste problemstillingene i vår tid. De kan vi ikke løse alene, kun i fellesskap!

Jeg skriver mer om det i Nationen her.

Faksimilet fra Nationen.

Velferdsstatens iboende dilemma

Navs samfunnsoppdrag er å bidra til sosial og økonomisk trygghet, og fremme overgang til arbeid og aktivitet. Målet er å skape et inkluderende samfunn, et inkluderende arbeidsliv og et velfungerende arbeidsmarked. Dette får vi bare til gjennom en åpen, fordomsfri debatt om hvordan dette best gjøres, skriver jeg i debattstafetten hos Altinget. Les hele innlegget her.

Faksimile fra Altinget.

Tornen i øyet på venstresida - private omsorgsleverandører

 

Faksimile fra Dagsavisen. Foto: Legendariske Mimsy Møller

De private har jobbet systematisk med kvalitetsheving, turnuser og pasientsikkerhet for å få bedre organisering, og klart det. Og i tillegg drevet med overskudd. Det er det som er tornen i øyet på venstresida. I stedet for å bruke kompetansen og kvaliteten fra private til å forbedre offentlig sektor, så forbys de.

Les hele innlegget hos Dagsavisen. 

Ingen politisk risiko i Norge?

Dette var et innlegg i Vårt Land 12. april, bak betalingsmur hos dem:

Faksimile fra Vårt Land.

Kommentator Emil André Erstad mener åpenbart at Høyres leder skal sitte stille i båten og holde kjeft i stedet for å påpeke det alle andre også ser – nemlig at regjeringens politikk har økt politisk risiko for investeringer i Norge. 

I Vårt Land skriver han at Høyre og Erna Solberg heller bensin på bålet i stedet for å roe ned debatten når vi faktisk påpeker det samme som direktøren for Oslo Børs, DNB – Norges største bank, investorer og faktiske målbare realiteter viser. Det handler ikke bare om grunnrenteskatten og prosessen rundt, men raske og store endringer i rammebetingelser generelt. 

Børsdirektør Øivind Amundsen på Oslo Børs skrev en kronikk i Dagens Næringsliv om hvordan markeder reagerer på regjeringens politiske prosesser. Han viste til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til et større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 og ved Russlands invasjon av Ukraina. 

Regjeringspartiene klarte faktisk å gjenta dette kunststykket da Sps Geir Pollestad sa offentlig at regjeringens forslag om havbruksskatt ville bli endret, noe som ble tilbakevist av hans egen finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Det førte først til at børsverdiene steg, før de ble sendt til bunns igjen. Tall fra SSB viser at utlendinger solgte aksjer for 25,9 milliarder mer enn de kjøpte for i tredje og fjerde kvartal, ifølge nettokjøp-statistikken over noterte aksjer. Aldri før er det registrert et så stort nettosalg av norske aksjer blant utlendinger som etter at nye særskatter på laks og vindkraft ble varslet av regjeringen i slutten av tredje kvartal. Dersom utenlandske investeringer i Norge hadde vært stabile, skulle tallet vist null, og ikke 25,9 milliarder. Det sier SSB selv. Noe har altså endret seg. 

En finsk investor fortalte nylig til Dagens Næringsliv at de vanligvis kobler på den finske ambassaden fra dag én for å håndtere risiko i land som Serbia eller Montenegro. Men, sa han, vi hadde aldri forestilt oss at vi hadde trengt å koble på den finske ambassaden i Norge. 

Mens sjefen for DNB Markets, Alexander Opstad, forteller at økt oppfattet risiko medfører at investorene nå vil kreve høyere avkastning og derfor økes nå kravene til det de vil investere i Norge. 

Men Erstad har studert statsvitenskap, må vite. Derfor mener han begrepet «politisk risiko» brukes om land som Mosambik eller Kambodsja, fordi de politiske systemene der er så ustabile. Nå har ikke jeg studert statsvitenskap, men det er jo nettopp det at regjeringen har endret Norge og undergravet tilliten til stabiliteten og forutsigbarheten i det norske systemet som gjør at politisk risiko faktisk har økt. 

To partier som gikk til valg på å ikke innføre grunnrenteskatt, velger likevel å gjøre det. Høyre heller ikke bensin på bålet, men beskriver realiteten slik det er. Det burde Vårt Lands kommentator også gjøre.

Vestkantslavene

LO burde saksøke staten som i så mange år har tilrettelagt for moderne slaveri, saksøke alle familier som har benyttet seg av ordningen og kreve erstatning for de skadelidende – altså au pairene selv, skriver jeg i en kommentar hos ABC Nyheter.

Faksimile fra ABC Nyheter.

Sps latskap, bløff og uansvarlighet

I et debattinnlegg flere steder i landet leverer Senterpartiets Geir Pollestad kreativ kritikk av Høyres skattepolitikk, fordi vi i vårt alternative statsbudsjett gjør som vi har sagt fra strømkrisens begynnelse – omfordeler ekstraordinære kraftinntekter grunnet krig og kraftkrise i Europa som strømstøtte til både husholdninger og næringsliv. Jeg har svart ut med samme innlegg i de samme avisene, blant annet Nordlys:

Faksimile fra Nordlys.

Ingen politisk risiko for investorer?

Det gjør ikke inntrykk på hverken statsminister Jonas Gahr Støre eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum at børsdirektør Øivind Amundsen mener at utenlandske investorer vil tenke seg om lenge og nøye før de returnerer til det norske kapitalmarkedet.

Amundsen viser til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina. Likevel ble Erna Solberg nærmest beskyldt av statsminister Støre for å finne på en politisk risiko for investeringer i Norge under finansdebatten i Stortinget.

Regjeringspartienes representanter kunne i debatten ikke svare på når eller hvilken situasjon som måtte oppstå å fjerne den såkalte midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften for svært etterspurt høykompetent arbeidskraft. Det betyr at den kan bli permanent. Ingen politisk risiko?

Les hele innlegget mitt i DN her.

Faksimile fra DN.