Politikere bruker mikrobloggingstjeneste Twitter uvettig, skriver kommunikasjonsrådgiveren Nikki Schei i VG søndag 19. juli. Kronikken minnet meg om en bloggpost av Peter Shankman, lederen for The Geek Factory i New York, der han advarer mot selverklærte eksperter på sosiale medier. Shankman mener man bør være skeptiske til rådgivere som overdriver farene ved bruk av sosiale medier for å selge egne tjenester. Blant annet er det lurt å sjekke rådgiverens egen tilstedeværelse på nett det siste året. Har de vært en aktiv deltaker i digitale medier de siste seksten månedene, eller opprettet de Twitter-konto etter at Obama vant valget i USA?
Sosiale medier er en fellesbetengelse for nettbaserte tjenester som legger til rette for interaksjon mellom brukerne, der innholdet skapes av brukere som deler informasjon, meninger og anbefalinger gjennom tekst, bilder, videoer og mulighet for kommentarer. Felles for interaksjonen i de sosiale mediene er at det ikke er din tittel eller posisjon som på sikt gjør om du får gjennomslag og blir lyttet til, men om du deltar konstruktivt i den digitale samtalen.
Nikki Schei kritiserer politikere for manglende «nettikette» og mener de spolerer muligheten til å bruke sosiale medier som en lyttepost og plattform for dialog ved å heller dyrke sitt eget ego og behandle sosiale medier som en ropert. Han drar frem tre politikere som han mener har kvitret umusikalsk, og dermed beviser at politikere ikke ser på Twitter som en forlengelse av demokratiet eller som mulighet for direkte velgerkontakt. Men det er et mysterium at man forventer mer av politikere på Twitter enn når de deltar i det ordinære offentlige ordskiftet.
Problemet til de fleste kjente politikere som bruker sosiale medier i dag er først og fremst at de er så fordømt kjedelige. Meldinger om at «skal i møte» eller «nå er jeg nyklipt og nydusjet» fra landets ledere bidrar verken til nærhet, nysgjerrighet eller engasjement. Men fremstår man som platt og upersonlig eller som en egosentrisk kverulant, gir jo også det informasjon om kandidatene.
Gjennom sosiale medier kan man oppnå bedre kontakt med velgere og støttespillere, teste ut idèer, få direkte innspill og forslag til forbedringer, samt åpne opp for kontinuerlig diskusjon der man kan hente informasjon og argumenter. Men sosiale medier er ikke englestøv som forvandler en kjedelig kandidat med et uinteressant budskap om til en ny Barack Obama.
Det finnes politisk engasjerte mennesker i alle farger og fra alle nivåer med ulike ambisjoner for tilstedeværelse representert i de sosiale mediene. Så langt er det ingen av partiene som utmerker seg i den ene eller andre retningen, om enn noen av kandidatene er bedre enn andre. Men som bloggeren HvaHunSa, Heidi Helene Sveen, skrev om kvinner i offentlig debatt i Bergens Tidende: offentlig debatt er ingen frøkensport, men det er bedre å delta og lære, enn å stå utenfor.
Hadde Schei bidratt til debatten i henhold til sosiale mediers uskrevne regler for suksess, ville han ikke begynt med å kritisere andre, men raust delt relevant informasjon og gode råd, trukket frem gode eksempler til etterfølgelse og selv vært lydhør for innspill og forslag. Som regel er det lettere å bli god dersom man følger etter de gode, enn ved å bare la være å følge de dårlige.
Kunnskapsminister Bård Vegard Solhjell har høstet mye respekt ved å bruke både blogg og Twitter aktivt for å få innspill og kommentarer. Han har brukt begge plattformene til å arrangere «digital spørretime», slik at velgerne kan spørre og få svar direkte uten å bli filtrert av journalister eller havne i en polemisk debatt med politiske motstandere. Dermed senkes terskelen for å kunne delta. Arbeiderpartiets Hadja Tajiks nettvideoer fikk mye oppmerksomhet til å begynne med, om de enn var litt for profesjonelle og glanset til å virke personlige, men også hun har vært en habil twitrer. Lokalpolitikeren Stig Ove Voll fra Høyre har på bloggen sin reflektert ærlig og personlig om mobbing, politikk og personlige forhold, og har fått over 1,700 følgere på Twitter ved å være konstruktiv, høflig og hyggelig. Rødts Torstein Dahle hilste Politiets sikkerhetsjeneste velkommen til Twitter med «takk for sist @PSTnorge – hyggelig at dere følger meg igjen». Det skader aldri med litt humor og glimt i øyet.
Det finnes ikke èn riktig måte å bruke sosiale medier på, og gjør man «feil» får man en sjanse til om man bare tar til seg tilbakemeldingene og forsøker igjen. Den beste måten å bidra til å heve kvaliteten på dialogen er å delta med kvalitet selv. De som deltar positivt får oppmerksomhet og respekt, mens egosentrikere som tror at en samtale kun handler om dem, mister begge deler.
Håndtering av sosiale medier handler rett og slett om god folkeskikk og å ha et snev av sosiale antenner. Du er avhengige av andre menneskers velvilje og interesse for å få oppmerksomhet, tilbakemeldinger og hjelp til å spre informasjon. Respekt bygges ved å være en konstruktiv bidragsyter i det virtuelle samfunnet, akkurat som i det virkelige liv.
Noen twittertips fra kollega katcho, legg gjerne flere tips til gode artikler i kommentarfeltet:
Fem enkle råd for din framtid (fritt fra journalisten.se m.fl.):
1. Vær sjenerøs med dine kilder og lenker. Ikke bare link til eget innhold. Retvitre (rt eller via) det andre skriver.
2. Følg andre.
3. Engasjer deg og diskuter. Begynn med @noenandre slik at andre kan følge tråden eller bruk #tema.
4. Last ned et twitterprogram som tweetdeck, det gir en helt annen brukeropplevelse.
5. Les over det du skriver, du er søkbar og andre kommer til å sitere deg.
Skjønte du fortsatt ingenting? Da bør du lese dette innlegget som er twitter for dummies .
Den 18-årige bloggeren Even Sandvold ble så frustrert over å ikke kunne få tak i det nye albumet til yndlingsbandet på lovlig vis utenfor USA, at han ut kommentaren «Typisk! Ikke klag over piratkopiering» på Twitter.
