Anonyme bloggere - problem eller nødvendighet?

På Internett er det først når man får en kritisk masse som jobber sammen om å avsløre hva som egentlig foregår, at vi ofte får svarene. Denne typen "mass collaboration" er vel så viktig som enkeltbloggeres reelle stemmer i vår nye vidunderlige verden. En bloggs suksess kan dermed også bli dens fall.

Fredag kommenterte jeg kontroversen rundt identiteten til bloggeren A Gay Girl in Damaskus hos Kulturnytt på NRK P2 (fredag 10. juni sending kl. 16:50 - rundt ti min uti?). Første spørsmål fra programleder Birger Kolsrud Jåsund var om jeg var overrasket over at bloggeren kanskje ikke viste seg å være den hun utga seg for å være?

Mitt svar var at jeg var overrasket over at akkurat denne bloggeren ikke var reell fordi det virket som en troverdig stemme skrevet over tid og som så ut til å ha god kjennskap til hva som foregikk i Damaskus, men at jeg ikke er overrasket over at politiske aktivister eller hvis du er lesbisk kvinne i Syria har et behov for å skjule seg bak en anonym profil eller et falskt navn for å beskytte deg selv.

Nå har en middelaldrende gift amerikaner bosatt i Skottland ved navn Tom MacMaster stått frem som bloggeren bak A Gay Girl... . The Guardian kaller han Midt-Østen-aktivist, og selv unnskylder han seg med at motivasjonen var å belyse hendelsene i Syria for et vestlig publikum. Jeg tror han mer når han skriver at det var en fiksjon som fikk liv i hans hode og plutselig ikke kunnne stoppe. Halvt amerikanske og halvt syriske Amina Arraf tok form og ble en "stemme". Det var først når han forsøkte å "drepe" karakteren, at leserne for alvor begynte å stille spørsmål ved hennes eksistens. MacMaster la ut melding om at karakteren Amina Arraf var bortført av syriske styrker. Leserne hennes engasjerte seg i hennes sak, kontaktet den amerikanske ambassaden i Syria som ikke kunne finne henne registrert som amerikansk statsborger i landet, kontaktet fengsler og offisielle tjenestemenn, men ingen kunne bekrefte at hun var der. Så kom det frem at ingen egentlig noen gang hadde møtt henne, men kun hadde hatt omfattende kontakt via e-post og sosiale medier. Mistanken var sådd.

Det er mye man kan kritisere MacMaster for. For det første at han utgir seg for å være en lesbisk kvinne. En åpenbar begrunnelse er at vi er så sulteforet på alternative stemmer fra Midt-Østen at vi griper etter det vi får. Skal man få oppmerksomhet til en viktig sak, spiller man på de strengene man vet folk vil lytte til. Det andre er at anonymiteten i noen tilfeller kan gi legitimitet, fordi vi vet at aktivister har behov for å skjule seg. Det finnes mange legitime stemmer via sosiale medier fra Midt-Østen i disse dager, både åpne og anonyme. Også fra homofile i Midt-Østen, som mener seg misbrukt i MacMasters "prosjekt".

Kanskje det mest interessante er jo at det er nettopp fordi den har blitt lest, har blitt tatt som en kilde til troverdig informasjon over lang tid og har fått en stor leserskare nettopp er grunnen til at den nå faller. På samme måte som at en tradisjonell redaksjon har et team av journalister både i og utenfor huset som samler inn, ettersjekker og verifiserer informasjon, har bloggens lesere over helgen jobbet sammen for å ettersjekke og verifisere informasjonen som de ulike deltakerne sitter på - åpent på bloggen, i korrespondanse, elektroniske spor. Mange brikker i et stort puslespill som etter hvert blir satt sammen. Det er dette som er Internetts store styrke, ikke den pågående hypen om Twitterrevolusjon eller revolusjon i andre sosiale medier. Revolusjonen er muligheten for informasjon og samarbeid på tvers av grenser, kjønn, alder, grader av demokrati, ikke Twitter, blogg eller andre sosiale medier.

Min største kritikk mo MacMaster er at når han vil gå ut av karakteren så gjør han det i komforten av sitt eget hjem, langt borte fra hendelsene i gatene i Damaskus. Han undervurderer engasjementet leserne har får karakteren han har bygget opp, og deres vilje til å sette seg i fare for å hjelpe henne. Det gjør at lesere i Damaskus får myndighetenes oppmerksomhet på seg når de spør etter henne hos offentlige myndigheter. Det er utilgivelig.

Det eneste en blogg hviler på er troverdigheten til bloggeren selv. Tillit til at informasjon om personen bak og situasjonen rundt vil være avgjørende for om den blir tatt seriøst og dermed klarer å opparbeide en større leserskare. De som misbruker denne tillitten ødelegger for de tusener av andre som ville fortjent den. 

Men MacMaster er i hvert fall ikke så spekulativ som TV2s reportasje fra Afghanistan. Takke meg til nye medier.

Akk og Voe

Mens VG, Dagbladet, NRK, TV2 og P4 engasjerer seg i nyheten om at en av Norges mest leste bloggere, 15-år gamle Emilie "Voe" Nereng, slutter å blogge, har Aftenposten i dag et innlegg om at "Barnebloggere er fritt vilt". De to sakene henger sammen. Det er ikke de slemme kommentarene hos Voe som er bloggsuksessens bakside, det er den massive uthengingen av en tiåring som forsøkte å kopiere henne.

I går kom nyheten om at Norges mest leste blogger, Voe, slutter å blogge. Min første tanke da jeg leste overskriften på VG.no var "så bra for henne". Det er krevende å oppdatere og videreutvikle en blogg over tid, og jo mer profilert man er, jo mer krevende blir det. Voe er en nydelig og åpenbart talentfull jente, men det må jo være deilig å slippe det presset og "bare" være en normal 15-åring. "Bare" i anførselstegn, fordi som sikkert de fleste av oss husker, så er det ingenting "bare" ved å være 15 år.

Voe skriver at selv om bloggen hennes har gitt henne utrolig mye bra, har bloggen også båret med seg mye negativt som har vært vanskelig for henne å takle. Medaljens bakside har vært at det er ikke bare fansen som skriver i kommentarfeltet hennes.

I begynnelsen av bloggingen var alt bare gøy, jeg fikk bare positive kommentarer, fikk flere og flere lesere og følte at alt bare var moro. Men etter at jeg havnet øverst på topplisten endret det seg. Noen mener tydeligvis at "dersom man ligger øverst på blogglisten så må man tåle hva som helst". Hallo, jeg er jo bare en helt vanlig jente som blir lei meg når folk snakker stygt om meg! Kan man ikke bare la være å si noe hvis man ikke liker hvordan jeg er eller ser ut, ikke liker hvordan jeg blogger eller mener at jeg ikke fortjener å ligge på 1.plass? Da er det vel bare å slutte å gå inn på bloggen?

Det er dessverre her virkeligheten går opp for de fleste. Leser man råd om hvordan lykkes i sosiale medier i dag, så vil alt fra selverklærte eksperter til faktiske eksperter, si at man må dele av seg selv og være personlig. Utfordringen er at når vi velger å dele av oss selv og være personlige foran et potensielt stort publikum av totalt fremmede mennesker, så kan vi ikke velge hvordan de vil reagere. Jeg kan ikke spørre mine lesere om de synes jeg er pen i dag og kreve at det er kun de som synes at jeg er pen som får lov å kommentere. Siden jeg er en lubben brunette på god vei mot 40 er jeg smart nok til å ikke spørre, men dog.

Det er trist og det er leit når unge bloggere som Voe får slemme kommentarer. Det gjør vondt, og det er ikke noe gøy å lese, selv også når man er en lubben brunette på god vei mot 40. For selv om det ikke er slikt at vi skal måtte tåle hva som helst, så er det heller ingen som kan garantere at noen av oss vil gå gjennom livet med bare gøy og positive kommentarer. Jo mer vi eksponerer oss, jo mer vil vi oppleve medaljens bakside.

Voe har vært et nettfenomen, men bak fenomenet står fortsatt en sårbar ung jente. Det skal vi huske. Man skal ikke måtte tåle hva som helst bare fordi man ligger øverst på en bloggliste. Men vi må også huske at som fenomen har hun inspirert tusenvis av andre unge jenter til å enten starte egen blogg eller i hvert fall drømme om hennes suksess. Av de tusenvis av rosabloggere som finnes der ute er det bare en håndfull som kan sies å ha lykkes. De færreste av dem har hatt en far som selger bloggplass for datteren sin og håndterer den kommersielle biten, som i desember var 120.000 kroner. De færreste får redaksjonell omtale fra landets største aviser. De færreste får goodie-bags eller produkter hjemsendt. De færreste av dem som har ønsket å kopiere Voes fantastiske suksess får noe annet enn negative kommentarer på bloggen sin.

Tore Tennøe og Kari Laumann i Teknologirådet skriver i Aftenposten i dag om et annet nettfenomen. En tiåring som har forsøkt å kopiere Voes suksess og startet sin egen rosablogg med dagens antrekk, sminketips og betraktninger om smått og stort. I stedet for å få 120 000 kroner på konto i desember, har tiåringen fått 180 000 seere på YouTube som legger igjen kommentarer som "Jeg ønsker henne livmorskreft, noe som effektivt vil forhindre at hun sprer defekte idiotgener videre senere i livet".

Det er tiåringen som er bloggsuksessens bakside, ikke Voe.

Så kan man jo stille spørsmålet - som jeg alltid gjør når det handler om barn og unge - hvor er foreldrene? Voes far har solgt datteren sin som et kommersielt produkt (kanskje jeg heller burde stille spørsmål om hvor de kritiske journalistene var). Tiåringens foreldre fikk fjernet en sjikanerende video på YouTube, men står nå hjelpeløst og ser at datteren har blitt en "Internet celebrity" som dermed spres videre via sosiale nettsteder. Dersom tiåringen selv har klart å opprette blogg, lage og redigere egne sminketipsvideoer og publisere disse på nettet, så er hun et kreativt talent som sikkert vil klare å legge dette bak seg, lære av det og bruke det når hun kommer tilbake større, sterkere og smartere senere. Men foreldre og andre voksne har faktisk fortsatt et ansvar for å følge opp og passe på sine barn når barna engasjerer seg på en arena - enten det er i det lokale fotballlaget, på ungdomsklubben eller deres utvidete ungdomsklubben vi kaller Internett.

Voe tar en velfortjent pause og jeg håper hun nyter tilværelsen og pengene hun har tjent de siste tre årene. Det står hundrevis av håpefulle rosabloggere klare til å forsøke å fylle plassen hennes. Noen av dem vil sikkert klare å få en god del lesere og gratis lipgloss sendt i posten. Noen av dem vil kanskje for en stakket stund bli "Internet celebrity" på godt eller vondt. De aller fleste av dem vil vil aldri høre om. Kanskje vi skal være glade for det.

Anbefalt: Indregard har skrevet godt om hvordan lykkes som blogger, men det er vel her som ellers - de som leser og forstår det trenger det egentlig ikke, de andre...

Ikke ta en Trine Grung

- Å blogge er ikke journalistikk, skriver bloggeren Fotballfrue, som har forsøkt å selge produktomtaler på bloggen sin og fått kritikk for dette.

Nå er jeg så utrolig frustrert. Jeg føler meg rett og slett uthengt. Det er faktisk grenser for hva en person kan tåle. Jeg er i utgangspunktet veldig sterkt, og tåler forferdelig mye, men nå er det stopp.

Det mangler åpenbart ikke på sterke kvinner som bruker sosiale medier for å få oppmerksomhet, og når de får berettiget kritikk eller noen stiller spørsmål ved bloggingen deres går de i fosterstilling, lar være å svare eller legger gråtende ned bloggen sin. For blogging, må vite, er der de kan være seg selv og gjøre hva de vil, fritt for kritiske blikk og tilbakemelding. De vil jo bare berike verden - må vi andre være så jævla surmagede når de forsøker å dele av seg selv. Er det ikke det blogging handler om da? Dele av seg selv?

Hva blogging er
En blogg er rett og slett et nettbasert publiseringsplattform for tekst, bilde og video. Hva man velger å bruke denne plattformen til er helt opp til den eller de som publiserer på bloggen (blogger). Før den norske bloggsfæren ble oversvømmet av rosabloggere som bruker sine 15 megabytes of fame til å skrive om lipgloss og dagens antrekk, var man faktisk generelt enige om at blogger definitivt kunne brukes journalistisk. Om du er usikker, kan du jo lese hva den norske journalisten og bloggeren Kristine Löwe mener om det. Hun har en internasjonalt lest blogg om nettopp journalistisk bruk av sosiale medier. Eller sjekke ut The New York Times' nyhetsblogg, The Lede, der avisen remikser egne saker med andre nettbaserte kilder for å gi et mer helhetlig bilde av hva som skjer, inkludert «borgerjournalister» via kanaler som blogger, videodelingsstedet YouTube, bildedelingsverktøy som Flickr og kortmeldinger fra Twitter. Ikke journalistikk?

Det er ikke verktøyet som avgjør hvordan innholdet skal tolkes, det avgjøres faktisk av innholdet. På samme måte som at en reklamebrosjyre fra Expert ikke er det samme som avis, selv om den er trykket på papir. En moteblogg kan utmerket godt være journalistisk, uten at jeg skal beskylde norske motebloggere for å være det. Rapporterer man fra catwalken, analyserer designere eller setter dagens motebilde inn i en større kontekst, så er det journalistisk. Å ta bilde av seg selv og beskrive det i et femlinjers innlegg er det ikke. En blogg kan også ha ulike sjangerblandinger i seg. I det hele tatt - en blogg kan være så mangt. Det er bloggerens evner og ambisjoner som sammen avgjør kvaliteten i innholdet og hva bloggen er, ikke at man bruker bloggteknologi som plattform. En blogg kan med andre ord være alt og ingenting. Også en betalt reklamekanal, om man ønsker å selge seg til høystbydende.

Kjøpt og betalt
Fotballfrue må gjerne definere at hennes blogg er en kjøpt og betalt narsissistisk reklamekanal. Det betyr ikke at alle andre bruker sin mulighet til å komme til orde i en digital forsamling på samme måte.

Det er forholdsvis mange år siden at bloggsfæren selv problematiserte rundt nettopp det at bloggere lar seg bruke/blir brukt av alt fra kommersielle aktører og PR-byråer til ideelle organisasjoner og politiske partier. Dette ikke bare kan - men vil - svekke bloggerens troverdighet over tid. Nå som jeg vet at Fotballfrue ville tatt seg 7000,- kroner for å anmelde en bok på bloggen sin har jeg ingen grunn til å stole på bokanmeldelser fra henne. Summen er for øvrig nesten dobbelt så mye som en frilansanmelder med kompetanse på å anmelde bøker tar. Er det verdt det?

Mulig. Men likeledes som at det burde være problematisk for bloggere å ta betalt for produktanmeldelser, bør snart de kommersielle aktørene finne ut om varemerket deres har godt av å bli assosiert med bloggere som åpenbart enten ikke kan eller ikke bryr seg om norske lover og regler, ikke kjenner til de uformelle reglene for bruk av sosiale medier og dermed heller ikke evner å håndtere reaksjoner på form og innhold.

Behovet for en bloggplakat
Det var store diskusjoner om behovet for en bloggplakat inspirert av pressens Vær Varsom-plakat for ett år siden. Forslaget fikk et ublidt møte med virkeligheten, blant annet fordi det kom fra en som hadde interesser på begge sider av bordet som "bloggmanager".

Utfordringen med bloggplakat er jo den samme som Vær Varsom-plakaten. De som forstår den og er enige, trenger den ikke. De som kunne trengt den, evner ikke å forstå den. Og i motsetning til Vær Varsom-plakaten så har man ingen sanksjonsmuligheter mot de som bevisst eller ubevisst bryter reglene. Dessuten - når en blogger som har journalistutdanning fra Norges Kreative Fagskole verken vet at tittelen "journalist" ikke er beskyttet eller forstår bloggsfærens uskrevne regler, så hjelper en bloggplakat lite. Det blir i så fall et langt lerret å bleke.

Se på meg - jeg tåler ikke kritikk
Det har vært mange tøffe debatter og harde ordvekslinger mellom norske bloggere. Noen debatter er mer interessante enn andre, også når de polariseres mellom to parter. Det er faktisk mulig å lære noe, også i debattens hete. Det var for øvrig noen som mente at jeg hadde det verste kommentarfeltet i bloggsfæren i sin tid. De som ikke klarte å bidra med konstruktiv kritikk eller nyanserte innlegg, gjorde sitt beste for å veie opp med personangrep og usakligheter. Heldigvis er det mulig å skille saklig, begrunnet kritikk og personangrep, noe som synes å være en mangelvare blant en del bloggere. Dersom Fotballfrue ligger i fosterstilling på egen bryllupsreise så er jo det trist. Trist, men selvforskyldt. Bare fordi man stort sett blogger om sminke og klær så unndrar det ikke den enkelte bloggeren å bruke huet og sunn fornuft. Eller i det minste å følge norsk lov. Å si at "jeg visste ikke at det var forbudt" er ingen godt unnskyldning.

Det hadde vært så hyggelig å se henne komme tilbake med en refleksjon om bloggeres ansvar ovenfor leserne. Fører man leserne bak lyset når man skriver om produkter og får betalt for det? Har ikke bloggere noe ansvar for å opplyse om hva som er betalt reklame? Hva med ansvar for å følge norske lover og regler?

Mange følger spent med på hva hennes neste post vil være, blant dem mange rosabloggere som ser opp til henne og ønsker en lignende suksess for seg selv. Her har Fotballfrue virkelig en anledning til å stå frem som et ansvarlig forbilde som leserne hennes kan lære av. For det er fullt mulig å ta betalt for omtale så lenge man gjør leserne oppmerksom på det - og betaler skatt av inntekt og fordeler man får, som "gratis" produkter.

I skrivende stund er bloggen til Fotballfrue nede. Det kan være på grunn av høy trafikk. Jeg håper det. Vi trenger ikke nok en blogger som tar en Trine Grung - legger ned bloggen og sletter alt innhold etter kritikk, for å gjennoppstå som selvutnevnt bloggekspert noen måneder senere.

Jeg venter i spenning. Skjer dette skal jeg "go pink" i en uke og forsøke meg som rosablogger selv!

Billige boblebloggere?

Det ryktes at da tenketanken Civita skulle utgi en innføringsbok om den økonomiske filosofen Friedrich Hayek og hans ideer, var "There's no such thing as a free lunch" oversatt til "Ingenting er som en gratis lunsj!" i utkastet til den norske oversettelsen. Distinksjonen kan synes tapt på enkelte.

NRK har i dag en sak om at tre av de mest leste bloggerne i Norge har skrevet om musserende vin etter henvendelse fra PR-byrået Släger. De fikk tilsendt tre flasker musserende vin som de skulle anmelde og kåre en av dem til årets "BloggBoble". Lyden av ordet "gratis" overdøvet eventuelle varselbjeller hos de tre bloggerne.

Nå skal det sies at man ikke kan forvente at alle skal ha inngående kjennskap til alle detaljene rundt den norske alkohollovgivningen, men det generelle forbudet mot reklame for alkoholholdige drikker kunne jo vært et hint.

Jeg for min del er ingen tilhenger av alkoholloven. Hadde jeg visst at Släger kunne gitt meg gratis drikkevarer da de kontaktet meg for noen år siden, hadde jeg kanskje ikke latterliggjort dem den gang. Min hovedbekymring er ikke brudd på alkoholloven, men bloggernes totale mangel på kritisk sans.

– Jeg følte meg ganske sikker på at det var helt lovlig, i og med at jeg omtalte produktene på lik linje som jeg ofte gjør med andre ting jeg får tilsendt, skriver bloggeren Annette Haga.

På lik linje betyr uten henvisning til at man får produkter gratis for å skrive om dem. Haga er ikke alene. Nisjebloggere begynner å bli et yndet objekt for produktplasseringer og håp om omtale. De treffer ofte mer nøyaktig en gruppe brukere som tradisjonelle massemedier ikke når like effektivt. Og positiv omtale fra en du kjenner og stoler på (les: følger på nett og synes er kul), har større effekt enn en annonse. Selv har jeg Mattels MindFlex liggende hjemme i påvente av tid til å teste og prøve. Hei - det er gratis!

Men undertegnede ble i sin tid slått til ridder av TANSTAAFL-ordenen med plastsverd og eggelikør etter en tredjeplass på Elitekurset til Fremskrittspartiets Ungdom. Begrepet "gratis" betyr at noen betaler for det. "Gratis helsevesen" betyr høye skatter og lange køer. "Gratisturer" i næringslivet betyr smøretur med en leverandør. "Gratis" produktreklame i bloggsfæren betyr tap av troverdighet og markedsverdi.

Nå skal det sies at bloggen til en lubben brunette med tung politisk slagside ikke akkurat fungerer som et fluepapir for kommersielle aktører i Norge, så jeg har vel vært spart for de mest idiotiske henvendelsene. Unge bloggere med sans for stil og mote er derimot et nirvana for aktører som L'Oreal, Maybelline og merkeklær for et yngre marked. Leserne av de mest populære bloggene ønsker å bli som dem - bloggeren er "den kuleste jenta i klassen" - og kopierer gjerne stil og produkter. Det koster leverandørene lite å sende ut et komplett sett av årets farger i øyenskygger, dersom de får bloggomtale lest av noen tusen jenter i målgruppen i retur.

Mange av disse bloggerne begynner å blogge nettopp for å få oppmerksomheten fra lesere og leverandørene. Hvem vil vel ikke ha gaver på døren? Men gratis - det er de ikke. Spørsmålet er egentlig hvem som taper mest troverdighet, bloggeren eller leverandøren. Det skal være en ganske billig musserende for å tjene på omtale som

"Jeg syns tredjeplassen var litt sur, andreplassen var fortsatt ganske tørr, mens førsteplassen var mer søt og fruktig. "

Gratis lunsj finnes ikke. Noen betaler for det, enten det er i cash eller troverdighet. Men jeg sier ikke nei takk til et glass champagne. Man er da i Høyre...

Back to Barcelona

I morgen tidlig reiser VamPus med Mannen til Barcelona for å delta på den første Personal Democracy Forum i Europa. Det blir som å slippe en unge inn i en godtebutikk, med flere kjente politiske bloggere og foredrag fra folk som Julian Assange fra Wikileaks, Dominic Campbell fra FutureGov og Rishi Saha som er sjef for nye medier hos det konservative partiet i Storbritannia.

Fortsatt ikke misunnelig?

Det er meldt mellom 14 - 19 grader (UTEPILS) og sol. Mannen er mest oppgitt over at VamPus ikke bestilte klineplasser til den klassiske konserten hun bestilte billetter til på Palau de la Musica på lørdag. Vi får heller ta med en gigaeske med popcorn.

Det blir nok både blogging og twitring fra konferansen. Origos Bente Kalsnes modererer en av debattene, og Aps Sindre Fossum Beyer deltar i ett av panelene. Følg dem begge på twitter @benteka og @sindre . Konferansen twitres på #pdfeu og så foreslår jeg #pdfnor for de norske.

Selv skal jeg delta i et panel om "How blogs are transforming politics". Innspill fra norden/Norge?

Beste politiske blogger?

Svein Tore Marthinsen kårer Norges beste politiske blogger - som han sier 20 nevnt, mange gode blogger glemt. Avstemningen er uhøytidelig.

At VamPus abdiserte for lenge siden ser han ikke ut til å ha fått med seg, men jeg er gjerne med på kåring, jeg...

Vil du dekke Høyres landsmøte?

Høyre akkrediterer bloggere til landsmøtet, og har også et bloggtreff på Høyres hus i forkant.

Helgen 8.-10. mai på Hotell Radisson Blue arrangerer Høyre landsmøte 2009. Høyre legger til rette for at flest mulige bloggere skal få anledning til å følge landsmøtet på nært hold.

Vi tilbyr:
- Akkreditering på linje med journalister fra de tradisjonelle mediene.
- Eget arbeidsrom med monitoroverføring fra salen.
- Egen "landsmøteguide" for bloggerne som kan bidra med informasjon om møtet, politikken og personene som deltar. Han vil også være behjelpelig med intervjuavtaler etc.

Høyre satser hardt på å gjøre landsmøtet tilgjengelig så alle interesserte kan følge den politiske diskusjonen. For et parti som Høyre, hvor enkeltindividet, frihetsperspektivet og ytringsfriheten står så sterkt, er det naturlig at vi orienterer oss mot bloggerne og deres viktige arbeid i samfunnsdebatten.

Høyre er det første partiet i Norge som åpner landsmøtet sitt for bloggere.

Gå hit for mer informasjon og påmelding.

Russ skapte twitterstorm

Den 18-årige bloggeren Even Sandvold ble så frustrert over å ikke kunne få tak i det nye albumet til yndlingsbandet på lovlig vis utenfor USA, at han ut kommentaren «Typisk! Ikke klag over piratkopiering» på Twitter.

Da sprakk det for Terje Pedersen i Warner Music.

- Da syns jeg du skal stjele den, så kan du skryte av prosessen på drittungebloggen din etterpå. Vil jo ikke at du skal være sint, skrev han tilbake.

Blogger do as blogger does - Even la dette ut på bloggen sin og fyrte dermed av en storm mot både plateselskapet og Pedersen, og tre timer etter sin første melding la Pedersen ut en beklagelse på Evens blogg. Alt dette skjedde i går kveld.

Redaktørforeningen klarte å snu seg kjapt og Even Sandvold dukket opp på Redaktørforeningens vårmøte (hvor jeg blogger live sammen med Paal Leveraas og Ingeborg Volan) i dag. Se opptak fra intervjuet nedenfor.

Mer om saken hos ABC Nyheter, Dagbladet, Thomas Moen - og hans artikkel på Digg.



Even selv? Næh, han begynte på medielinja på Nesbru Videregående, men er ikke så imponert over norsk journalistikk at han ønsker å satse på det.
- Det virker ikke som om journalistene har eller gis tid til å gå i dybden av saker, og da blir det mindre interessant.

Et hint til norske redaktører om hvordan talenter mistes ut av redaksjonene. Men helt ut av medier går han ikke. Når han bare er ferdig med russefeiring og artium begynner han rett i jobb som logger/assistent, på et foreløpig hemmelig sted.

Flink!

Ikke et stygt ord om mora mi, men...

Gamle nettmedier fortsatt best og tradisjonelle nettmedier oppdateres oftere, bruker flere kilder og er åpnere for debatt enn blogger, skriver forskning.no:

Heidi Nordby Lunde er debatt- og borgerredaktør hos ABC Nyheter og en av Norges best kjente bloggere under navnet VamPus. Hun sier til forskning.no at resultatene fra det amerikanske forskningsprosjektet ikke er særlig oppsiktsvekkende.

- Det hadde vært mer overraskende om folk med journalistutdanning ikke klarte å levere bedre nyheter enn mora mi, sier hun.

På en annen side er ikke moren min så dypt umoralsk at hun ville publisert saker om at Madeleine McCann er sett i bl.a. England/Frankrike/Balkan/Marokko/Brasil, for så å avkrefte.

Scanpix vil komme bloggerne i møte

Tidligere i år skrev Journalisten om bloggere som forsynte seg fritt av Scanpixs bilder, nå har Scanpix fulgt opp:

Bloggeren VamPus, alias Heidi Nordby Lunde, oppfordret da bildebyrået til å få opp en modell for bloggere.

– Det er ting vi er i ferd med å se på. Vi har ingen klar løsning på dette ennå, forteller administrerende direktør Stein Hallingstad i Scanpix til Journalisten.

Dette er en hyggelig utvikling. På samme måte som vi har sett på ulovlig nedlasting av filmer og musikk, så ønsker de fleste å være lovlydige og betale for seg, bare det gjøres enkelt og man ikke priser tjenestene ut.

Kudos fra Scanpix - dersom de hadde blogget om dette kunne de jo fått tips fra leserne om gode systemer andre steder i verden, prisnivå etc. Har du tips til Scanpix? Skriv i kommentarfelt nedenfor så skal dette formidles videre.

Kjendisblogger søker make?

Ehm... *kremt* ... HVAFFORNOE?

En uskyldig bloggpost blir til kontaktannonse når når nyhetsdøgnet er mer døgn enn nyheter. Hm. La meg teste noe...

Ønsker meg en million kroner!

Bill. mrk. kjendisblogger

Hva er det med religion?

Jeg liveblogger fra Aftenposten/NRK-debatten "Hva er det med religion?" i kveld.

Hvorfor er det slik at debatter knyttet til religion blir de hardeste og heftigste i vårt samfunn for tiden? Hva er årsakene til den høye temperaturen og engasjementet? Hva gjør religionenes nye, sentrale stilling med samfunnet?

Vi stiller spørsmålene i kjølvannet av fatwamarkering, karikaturstrid, blasfemiparagraf og hijabdebatt. Debattledere: Knut Olav Åmås, kultur- og debattredaktør i Aftenposten og Ellen Wesche Guttormsen, programleder i NRK.

Innledere: Religionsforsker Torkel Brekke, Universitetet i Oslo, stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap), biskop Laila Riksaasen Dahl, Den norske kirke, leder Bushra Ishaq, Muslimsk Studentsamfunn. Les Brekkes kronikk i Aftenposten her.

Debatten overføres direkte på P2 19:00-21:00, og skal streames på Aftenposten.no - men finner ingen informasjon enda.

Bloggernes makt

VamPus skal på I kveld på NRK i.. vel i kveld for å diskutere om bloggere har makt med blant annet hablog.

Debatten er aktuell igjen etter at regjeringen trakk sitt forslag om ny blasfemi-lov.

hablog: Bloggernes triumf?
VamPus: Ingen triumf for bloggerne
Liberaleren: Bloggernes påståtte makt
MandagMorgen: Svenske bloggere setter dagsorden
Dagbladet: Bloggere senket regjeringen

Ingen triumf for bloggerne

hablog spurte i går om regjeringens tilbaketrekking av den nye rasismeloven var den norske bloggosfærens første hakk i skjeftet. Han viser til bloggerne Den tvilsomme humanist, Vox Populi og ham selv, som sammen med Document.no har sørget for å holde debatten om ytringsfrihet og religionskritikk varm. I bloggsfæren vel og merke.

Som vanlig var det ikke før debatten ble løftet opp i de tradisjonelle mediene, gjennom oppropet til Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie, at den begynte å ta av. Med flere kjente navn på oppropet nådde man også ut til mainstream.

Olav Anders Øvrebø skrev denne uken i MandagMorgen om de svenske bloggernes politiske innflytelse, og den norske bloggsfærens mangel på sådan. Problemet er ikke mangel på viktig debatt i den norske bloggsfæren, ei heller at stemmene er spredte og få.

Det spennende er at mens svenske medier fordømte bloggsfæren da hypen kom rundt 2005, omfavnet norske medier bloggerne i Norge og ga dem til og med egne plattformer hos avisene. Mens svenske medier har vært skeptiske og kvalitetssikret innholdet på blogger de tok inn i varmen, la norske medier bloggere frem på forsiden. Og gjør det fortsatt. Mens svenske medier har åpnet for bloggere med seriøst og meningsfylt innhold, lar norske medier bloggerne være klikkhore-maskiner for debatt.

Det er få, om noen bloggere, som klarer å sette dagsorden ene og alene via bloggen sin. Man kan få oppmerksomhet rundt saker og starte kampanjer via bloggsfæren, men det er ikke før et kjent navn går ut i media at debatten tar fart.

Om den norske bloggsfæren vil være interessant i valgkampen vil avhenge av bloggernes evne til å avsløre og dokumentere saker som er nyhetsverdige. Å kommentere nyheter er i seg selv ikke nok, selv om man bidrar med nye og gode vinklinger. Så spørs det om det er uavhengige bloggere som sitter med interessant informasjon.

Den svenske bloggeren som felte en av ministrene i den svenske borgerlige regjeringen, Magnus Ljungkvist, var da også pressesekretær for de svenske sosialdemokratene. Ville norske medier har stolt på hans informasjon og kreditert han?

Norges ti fremste blogger?

---
Hva er det NRK Beta har som ikke jeg har, lissom?

Åh. Godt, relevant innhold med oppdaterte nyheter, gode anbefalinger, rause linkinger, profesjonelle folk som har peiling på det de driver med som står bak?

Ja, altså, hvis det var det dere ville ha så kunne dere jo sagt fra.

Hrmph.

George Gooding sier farvel

George Gooding veddet bloggen sin og tapte. Nå sier han farvel uten de helt store faktene. Det er jo befriende i en sfære hvor slikt ofte skjer med mer dramatikk enn noen blogg egentlig fortjener.

Den gode Gooding veddet altså bloggen sin på at McCain ville vinne det amerikanske presidentvalget, og er tro mot sitt ord (undertegnede veddet kun en flaske Krug og tapte, men burde kanskje gjort som George).

Det har vært en forfriskende stemme i den norske debatten - og jeg kommer i hvert fall til å savne bloggen, selv om jeg er sikker på at han er nok en av de mange som jeg har fått gleden av å møte i RL og kommer til å fortsette å ha kontakt med.

Takk for følget!

Ikke imponert

Den kinesiske bloggeren Isaac Mao var ikke spesielt imponert over journalisters omgang med sosiale medier og kaller Global Investigative Journalism conference for "konferanse 1.0". Han mener at blogging burde redefinere journalistikken, og etterlyser mer samarbeid mellom bloggere og medier.

Men i Norge betyr vel det at mediene må begynne å debattere hvem som er aviseliten, skrive stygt om andre journalister - særlig dersom du har hatt et forhold til dem tidligere, slette avisen og gjenoppstå med nytt navn dersom de blir kritisert, og primært skrive om journalistikk i stedet for nyheter...

Glasstaket for kvinnelige bloggere

The New York Times refererer fra konferansen BlogHer, der kvinnelige bloggere blant annet diskuterte hvorfor kvinner blir tatt mindre seriøst i bloggsfæren enn menn.

Du må være registrert for å lese artikkelen.

Og bare for å understreke problemet ligger artikkelen ikke under kategorien for Business eller Technology - men naturlig nok under Fashion & Style.

Det må jo være fordi det er så fasjonabelt å blogge, eller hva?

Bloggermakt?

Amerikanske medier går i seg selv etter avsløringen av sexskandalen rundt John Edwards, skriver VG. Mens tradisjonelle medier ikke skrev om saken, ville ikke bloggere la den dø. Enkelte mener at det markerer slutten på tradisjonelle mediers dominans i den politiske journalistikken.

Eia var vi der.

Det er fascinerende å se på hvordan tradisjonelle medier til stadig vekk gir seg selv en fatal diagnose. I USA har man riktignok uavhengige toneangivende bloggere med en stor leserskare som riktignok kan sette dagsorden ved å ta opp saker som ellers ikke får oppmerksomhet. Men som denne saken nok en gang viser - det er først når tradisjonelle (anerkjente) medier plukker opp saken at den får konsekvenser.

Interessant nok nevner ingen venstrevridningen i mediene som et problem. Vegringen mot å skrive noe negativt om "sine egne" overgås kun av det sterke ønsket om å skrive noe negativt om motstanderne. I USA har de mest leste bloggerne vært med klar vridning mot høyre, med et mål om å balansere de tradisjonelle mediene.

I Norge er de fleste bloggerne sosialdemokrater som stort sett mener det samme som sine sosialdemokratiske frender i kommentaravdelingene til de store avisene. Det er vanskelig å være toneangivende når alle går rundt i samme ring.

Og Høyresiden? De utnytter potensialet til de nye mediene fullt ut....

Thanks for asking...

Interiørbloggere

Man oppdager stadig vekk sjangere der dyktige bloggere får utløp for sine interesser. Neste uke skal jeg holde foredrag for en håndfull interiørbloggere i forbindelse med lanseringen av den nye katalogen til IKEA. Foredraget er bare på rundt 30 minutter om "hvordan videreutvikle bloggen", og jeg har noen tanker om hvordan man kan "profesjonalisere" seg. Men sjarmen med blogg er jo også å kunne være litt amatør, søkende og ikke altfor .. glatt.

Etter å ha gått igjennom noen interørblogger kunne jeg derfor tenke meg noen innspill på hva man kan gjøre for å bli bedre. Her er noen norske jeg har funnet, tar også tips på gode utenlandske:

Huset ved bekken - som blant annet har noen morsomme bilder fra et strikket bryllup..

Fjellrosa - som faktisk er utdannet interørstylist, med masse flotte bilder.

Emmeline - er helt rå på oppussing og design.

Karnas Hus - har hatt mye uterom i det siste, sjekk utekjøkkenet *misunnelig*

Prinsesse Elin - virker som en shabby chic .. ehm.. chick?

Bestemor - deler også gjerne bilder med deg.

Norske Interørblogger har mer.

Det de som blogger om interør og mote har felles er jo blant annet muligheten for vakre illustrasjoner og bilder (altså - vi kan vel alle gjøre det, men bilder fra den rødgrønne regjeringen er vel neppe.. hm.. vakker illustrasjon).

Hva skal til for at du ville lest en interiørblogg? Ville du tatt råd og anbefalinger fra en? Ville du sendt inn spørsmål? Hva kan en interiørblogger gjøre bedre? Send gjerne også innspill til vampus [a] gmail.com.