Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

torsdag, oktober 07, 2010

Penger til gode formål

Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".

Etter å ha brukt 500 millioner mer enn planlagt på et kulturhus, ble Lørenskogs Arbeiderparti-ordfører Åge Tovan i går gitt æren for idèen om å innføre en næringsskatt på arbeidsplasser i egen kommune for å få "mer penger til gode formål"(se reportasjen fra Dagsrevyen- virkelig!). Næringskatten vil gi Lørenskog kommune 30 millioner kroner i ekstra inntekter.

Spørsmålet om ikke kommunen burde rydde i egen økonomi før de går "på jakt etter mer penger" ble aldri stilt. Som NRK sier i intro til reportasjen; Mange kommuner trenger pengene, blant annet til skole og rusomosorg. Arbeiderpartiet kunne ikke regissert toppsaken i Dagsrevyen bedre om de hadde gjort jobben selv.

Vi blir presentert for Maiken, en nydelig ung jente som bor på et bosenter for rusavhengige på Lørenskog. Hun sier at tilbudet er viktig for henne, hun har selv gått gatelangs tidligere. Så går vi over til Arbeiderpartiets ordfører i Lørenskog, Åge Tovan, som i våres var på "jakt etter mer penger til gode formål". Da kom han med den geniale ideen om å skattelegge arbeidsplasser enda mer lokalt. Som han selv sier:

- En fornuftige, rettferdig fordeling av skatt som skulle gå til gode formål for Lørenskogs innbyggere.

Alle forslag til skatteøkninger begrunnes med de gode formål. Vi ønsker Maiken alt godt. Men hvorfor måtte ordføreren i Lørenskog "på jakt etter mer penger til gode formål"? Kan det være fordi de hadde brukt opp pengene sine på dårlige?

I Romerikes Blad 13. august i år kunne vi lese at det nye kulturhuset i Lørenskog nå er oppe i en prislapp på 770 millioner kroner. Det er en budsjettsprekk på over 500 millioner kroner. Mens politikere fra blant annet Høyre har kritisert investeringen og spurt om ikke pengene bør prioriteres til annerledes, så har de rødgrønne trumfet gjennom byggingen av kulturhuset, som blant annet skal inneholde fire kinosaler og en kaffe- og vinbar.

NRK forteller videre at ordføreren gleder seg til å gi mer til bosenteret for rusavhengige når 30 millioner ekstra kommer inn til Lørenskog kommune neste år. Det er Maiken glad for. Mon tro hva Maiken synes om at kommunen på den ene siden sløser bort 500 millioner kroner, og deretter belaster næringslivet med en ekstraskatt som gir dem 30 millioner til "gode formål".

Høyre-styrte Oslo gikk på en helvetes smell med Holmenkollutbyggingen. Den ansvarlige byråden fra FrP måtte gå, og jobben med å dekke inn utbyggingen - som hele nasjonen nyter godt av - har blitt gjennomført. Uten kutt. Uten økt skattebyrde på næringslivet. Det er en prestasjon at Arbeiderpartiet konsekvent klarer å fremstå som moralsk overlegne når de driter seg ut, sender regningen til andre og så bruker småpenger i forhold på "gode formål".

Det kritiske spørsmålet ordføreren får er derimot om ikke næringslivet vil flytte til andre kommuner uten næringsskatt, men nei - det har han ingen tro på.

- Nei, jeg mener at Lørenskog er en indrefilet når det gjelder marked. (...) Her vil dem være, altså. Her er det så attraktivt å være.

For de av dere som aldri har hørt om indrefileten Lørenskog, så er det et sted vi i Oslo passerer på vei ut til Gardermoen.

Da Høyre-styrte Oslo var vrangvillige og krevde store penger fra bedrifter som ville etablere seg her rundt slutten av 70-tallet (kanskje begynnelsen av 80), forsvant de store bedriftene ut til (den også Høyre-styrte kommunen) Oppegård. IBM, Kodak, Stabburet med flere, sørget for at Oslo-folk kjørte ut av byen for å jobbe. Oppegård fikk selvsagt også arbeidsplasser og inntekter via kommunale skatter og avgifter. Alle Arbeiderparti-styrte kommuner er mer enn velkomne til å kopiere tabben Oslo kommune gjorde den gang. Så får heller vi i Høyre sørge for at det er en Høyre-styrt kommune i nærheten som griper muligheten og ønsker næringsliv og arbeidsplasser velkommen. Og der det er næringsliv og arbeidsplasser, er det som regel et godt velferdstilbud.

23 kommentarer:

Anonym sa...

"jobben med å dekke inn utbyggingen - som hele nasjonen nyter godt av - har blitt gjennomført. Uten kutt. Uten økt skattebyrde på næringslivet."

Du sier at pengene var planlagt å gis bort?

Unknown sa...

Skatt er et spleiselag. En omfordelingsnøkkel som gjør at vi alle, privatpersoner og næringer kan bidra til gode velferdsløsninger for alle. Å tilkjennegi et standpunkt om at Arbeiderpartiet er moralsk overlegne fordi man legger til rette for økte inntekter for kommunene blir for meg særs spesielt.
Kommunene har mange, viktige og gode velferdstjenester som må driftes. Deriblant rusomsorg og kultur, som du nevner eksplisitt i innlegget. Kultur og fritid– er eksempelvis et av mange tiltak som i et kommunalt perspektiv er viktig for det forebyggende arbeidet.
Jeg tror Maiken er glad for at regjeringen er handlekraftig for å sette kommunene i stand til å drifte gode velferdsløsninger, og jeg håper hun får et godt tilbud på bosenteret, og samtidig får mulighet til å få gode opplevelser i et nytt kulturhus.

Helén Ingrid Andreassen sa...

Jeg syns det er ganske fantastisk å hevde at byrådet Oslo har håndtert sine økonomiske sprekker på en god måte. Det har ikke kun vært økonomisk sprekk ift Holmenkollen - vi har også IKTskandalen og Flexus som i har kostet skattebetalerne i Oslo mange millioner.

Og ja, skattene økes ikke i Oslo tiltross for udugelig økonomistyring fra byrådets side. Men det er jo også fordi man kutter andre steder. Bydelene får mindre penger, som betyr mindre satsning på eldreomsorg og ungdomstilbud.

Jeg er enig i at en sprekk på 500 millioner er alvorlig. Men du fremstiller det her som om det er en motsetning mellom å satse på kultur og rusomsorg. Det er jo nettop det å betale skatt handler om. Å ha nok penger til alle mulige gode tiltak. Skole, eldreomsorg, kultur, sykehus osv finansieres av våre skattepenger, for at alle skal få lik tilgang til dem og like muligheter til å leve gode liv.

Å kutte i velferdstilbud virker å være et ideologisk korstog fra høyresiden. Å gå på økonomiske sprekker er aldri bra, og er noe begge partier gjør.Forskjellen er hvordan man ønsker å løse det.

IvarE sa...

Fulltreffer!

Hænningsen sa...

Jeg tror det er viktig å se tallene dine i riktig perspektiv. Slik du nå fremstiller dem blir det helt feil. Jeg skal forklare:

Lørenskog hus koster 734 millioner å bygge. Slik du fremstiller dette er det en kostnad som tas med en gang, i realiteten vil Lørenskog hus ha en verdi for kommunen i mange år fremover. Jeg finner ikke konkrete regler for avskrivning av kommunale bygg, men enkelte kommuner setter denne levetiden til 50 år. Dette gir en årlig kostnad på rundt regnet 15 millioner.

I samme tidsrom vil næringsskatten gi 1500 millioner. Rundt regnet 2 x Lørenskog Hus. Det er ikke det jeg kaller småpenger. Mener du fortsatt det så kan jeg sende deg kontonummeret mitt.

Men det er store forskjeller på disse to. Veldig store forskjeller. Mens næringsskatten kan kreves inn årlig og øke gradvis i takt med konsumprisindeksen. Vil kostnaden til Lørenskog hus være lik i hele perioden. Hvor ligger småpengene da?

Så over til et viktig poeng til. Du fremstiller Lørenskog Hus som 4 kinosaler og en kafe- og vinbar. Hva med resten av bygget? Lørenskog Hus har 8 plan. 6 med kultur, de 2 siste med offentlig adm og utleie.

Er det ingen besparelser ved å samlokalisere bibliotek, kulturskole, helsetjenesten og kirkevergen? Det tviler jeg på. Med andre ord så er det en inntektsside i kostnadsrammen på 734 millioner. For ikke å snakke om effekten av å gi disse tjenesten langt bedre lokaler å utøve sin virksomhet.

Hænningsen sa...

Vi må heller ikke glemme at verden handler om mer enn penger. I dette tilfellet handler den også om trivsel.

Når jeg leste innlegget ditt første gang hørtes det nesten ut som om Oslo var en tom plass på 70-tallet. At IBM, Kodak og Stabburet med flere nærmest raserte Oslo ved å flytte 16 km ut av byen. Var det virkelig ingen igjen i byen, dro alle ut av byen? Selvsagt ikke. Landets hovedstad hadde fortsatt mange arbeidsplasser. Slik er det også i dag, merkevarene ligger klistret på ganske mange sentrale bygg i Oslo.

Men over til kulturen og viktighet av at dette opprettholdes. Slik jeg ser det har Lørenskog fått en arena for trivsel og utvikling. I tillegg vil et riktig drevet kulturhus sørge for vekst i området.

Si meg. Hvor interessant er det å flytte bedriften ut av kommunen dersom befolkningen blir igjen?

Bernt Sønvisen sa...

Lørenskauingene slipper i alle fall slipper å dra helt til Altea i Spania for å finne prosjekter med budsjettsprekk... ;-)

skattesyting sa...

skatte- og avgiftsnivået er høyere i konservativstyrte sverige og danmark

Hænningsen sa...

Mulig du har rett. Hvordan er det med kjøpekraften? Det er vel den som teller mest?

IvarE sa...

Kommentatorene her ser (bevisst eller ubevisst) ut til å overse selve poenget, nemlig at kommunepolitikerene først har misbrukt skatteinntektene ved å overskride kostnadsrammen for nytt rådhus med 500 mill, for deretter å øke skattebyrden med henvisning til de som virkelig trenger hjelp. Og så attpåtil å avlede oppmerksomheten fra seg selv ved å presentere det hele som en "god-sak".

Prøv å se det fra denne siden:

Om en næringsdrivende hadde utført et oppdrag for kommunen, og uten blygsel sendt en regning som var tre ganger så stor som forutsatt, for deretter å si "Og forresten, så må dere betale 30 mill i året ekstra for svømmehallen vi bygget ved siden av. Den er jo nyttig, ikke sant? Æ'kke vi snille?" - da tror jeg selv Ap-tilhengere hadde reagert.

Men for folk som mener at offentlig pengebruk er bra uansett så er det vel ikke særlig håp?

Geirronimo sa...

Jeg kunne ikke vært mer enig, Vampus. Men etter 20 år med interesse for politikk og da spesielt økonomisk politikk, så mener jeg at du tar alt for lite i.
AP har styrt mer eller mindre Norge som land, rett ned. Vi har økt antall mennesker i det offentlige samtidig som vi har fått mindre folk ut i det private, samtidig med at olje-inntektene nå virkelig går nedover.

Er det virkelig så mye forlangt for disse "sosialt intelligente" menneskene at man må "skape for å fordele"?? Er det virkelig å overdrive når jeg hevder at sakligheten i debatten blir avsporet med en gang en journalist fra NRK, TV2 eller andre store AP-ledede redaksjoner skal virke redaksjonelle og påvirke almugen?

geirronimo sa...

"Man låner seg ikke til velferd" - Men det gjør AP-kommuner, og de gjør det i full overbevisning om at staten kommer og berger de. Mange AP-kommuner gikk til valg i 2007 på at de ikke skulle innføre boligskatt, og se, de gjorde det likevel...

Uansett: definer "trivsel", og det på en slik måte at SSØ kan raportere inn på det til staten! Jeg ønsker også å få en full beskrivelse og gjerne med en ekstra forklaring på hvordan skille det fra fattig og rik kommune - venter i spaning.

Hænningsen sa...

Det er vel flere tilfeller av Høyrekommuner som gikk til valg på at eiendomsskatten skulle bort. Blant annet min egen, Harstad. Her er eiendomsskatten urørt over 3 år, og velferden er i ferd med å forvitre. Hvordan ligger det an med velferden i Oslo?

Jeg står fortsatt for min kritikk på tallbruken. Å avskrive hele summen på ett år på et bygg som skal stå i minst 50 år blir feil.

Når man i tillegg ikke tar med besparelser ved salg av bygg og samlokalisering blir det feil. Det er alltid nettosummen som er interessant. Og den er langt lavere enn 734 millioner i dette tilfellet.

Og sist men ikke minst, når man i samme øyeblikk sier at næringsskatten bare gir en inntekt på 30 mill i samme innlegg har det én hensikt. Å forvirre.

Med tanke på lån så er det interessant at du tar det frem. Hvordan er det med OPS løsningene til Høyre? Er ikke det lån?

Hænningsen sa...

Ivar E: Jeg skal være såpass ærlig å si at jeg kjenner ikke saken i detalj, jeg har kommentert på tallbruken i teksten.

Geirronimo sa...

Kjenner ikke forholdene i Harstad, men hvis det du sier er riktig, burde hele styret gå av på flekken!

Når det gjelder din "reaksjon på tallene" - du som driver med regnskap vet nok at det offentlige driver etter "kontant-prinsippet" og ikke etter "regnskaps-prinsippet". Hovedforskjellen er om man kan fordele kost eller ikke. Og i det offentlige kan man ikke det på samme måte som bedrifter - kun pga. en definisjon som de selv har laget (bare kos deg med info fra SSØ om temaet).

Utgift er definert som det du betaler pr tidspunkt.
Kost er fordelingen over tid - periodisering.

For bedrifter kan man avskrive byggekostnader over maks 8 år, 5 år, eller 3 år eller mindre - så så stor forskjell mellom det offentlige og det private er det ikke. (bare rett meg her hvis jeg har feil).
Problemet til det offentlige er å finne størelser som kvalitativt kan betegne "effekter" av investeringer. Der er definisjonene og spennet så stort at man ikke nødvendigvis kan samenligne kommune for kommune. Derfor bruker kommunene i Norge flere milliardær pr år for å samstille disse tallene og sende de til SSB.

IvarE sa...

Trond:
Jeg kjenner heller ikke til forholdende i Harstad, og det finnes sikkert mengder av forhold som man kan bebreide en del H-styrte kommuner for også, men unnskylder det Ap i denne saken?
Eller "argumentasjonen" deres?

Til sist:
"Å avskrive hele summen på ett år på et bygg som skal stå i minst 50 år blir feil."
- Nei, det blir ikke feil. Ikke når forutsatt kosnadsramme var 1/3-del av sluttsummen!

Anonym sa...

For det første er det feil at det er en sprekk på 500 millioner på Lørenskog hus. Summen har ikke økt etter at byggingen startet, men prisen endret seg i løpet av planleggingen.

Mesteparten av summen dekkes av momsrefusjon og leieinntekter. Ca 230 millioner av totalsummen finansieres ved lånopptak det er for øvrig langt mindre enn det som er blitt brukt på å bygge skoler de siste åra i Lørenskog kommune.

For det andre har ikke denne næringsskatten noe med bygginga av Lørenskog hus å gjøre. Poenget er at det med den gamle eiendomsskatteordningen var en urettferdighet. Man kunne ha eiendomsskatt på alt av boliger og næring eller bare på verker og bruk.

Hvis man valgte å ha eiendomsskatt kun på verker og bruk, som Lørenskog har valgt, slapp kjøpesentre og hoteller unna. Kjøpesentre og hoteller er absolutt en del av næringslivet og det var urettferdig at en del av næringslivet som går med såpass stort overskudd skulle slippe skatten, mens en annen del av næringslivet måtte betale. Den nye næringsskatten fører til mer likebehandling av næringslivet i en kommune

Anonym sa...

Til Trond

Trond - jeg ser du prøver å gjøre et økonomisk argument. Argumentet ditt er så galt at jeg gidder ikke ta mer en ett pkt:

Dersom du hadde studert et innføringskurs i finans ville du ha sett at skatteinntektene har en nåverdi på NOK 550m @ 5% rente, altså lang mindre en selve rådhuset.

Lykke til!

Hænningsen sa...

Geirronimo: Skattemessig avskriving av næringsbygg ligger på 2% av saldo pr år. Med andre ord er det noe som i praksis aldri nedskrives. Vi kan ikke skyve under en stol at kulturhuset i Lørenskog skal stå noen år og vil være i bruk hele tiden. Det kommer litt an på hvordan man ser det. Og hvordan man VIL se det :)

Ivar E: Du må nok se på hva nettoprisen på Lørenskog Hus er før du hevder at det er ble 3 ganger så dyrt som utgangspunktet.

Anonym 1: Takk for oppklaring, og et par gode poenger :)

Anonym 2: 30 mill i 2010-kroner vil nok gi et langt høyere tall over 50 år. Tror du ikke? Synd du ikke vil utdype.

Geirronimo sa...

Trond:
det du snakker om er eiendomsverdien - den nedskrives slik du sier. Jeg snakker om utgiften til byggingen!
Det er jo den som påvirker resultatet.

Anonym sa...

Store,uforutsette overskridelser skjer fra tid til annen i kommuner styrt av forskjellige partier.Kan noen dokumentere at noen partier underbudsjetterer verre enn andre?

Poenget her er imidlertid hvordan fadesen skal dekkes inn økonomisk. Kommunens gjeld kan økes,en kan redusere kommunens tilbud,eller skatter og avgifter kan økes.Hvem skal i tilfelle få økte skatter og avgifter? Hva som vurderes som det beste alternativet vil nok den enkelte vurdere ut fra egen ståplass.

geirronimo sa...

hør her - i alle andre steder i samfunnet så får det konsekvenser av hva man gjør - unntagent i politikk. Der er det bare å smile og le, så ordner det seg.

Når det gjelder oversikt over hvilke kommuner som går med underskudd og hvem som ikke gjør det, så ligger den HER
Det som er problemet er at man registrerer for hver mnd og da er det kommuner som går inn og ut av ROBEK-lista, og det er verktøyet de bruker for dette.

Ved å se på hvilke kommune som er mest på lista, vil man helt klart se at AP-kommuner og sosialist-styrte kommuner figurerer der mest. Siden mengden penger og penge-strøm har økt inn mot kommuner siden 2004 vil man naturligvis se at antallet varierer. Men hovedtrenden er helt klart at den har minket de siste årene. Problemet er selvsagt metodikken og brudd på en regel om at man burde ikke bruke mer enn man har. Så ideelt burde ingen kommuner være representert der, siden de er budsjetstyrt..

Anonym sa...

Problemet er at det ikke er lagt ut noen oversikt over hvilke partier som styrer ROBEK -kommunene. Kjenner du til noen oversikt som viser hvor stor gjeld alle kommuner har? Jeg er litt spent på Drammen,for her er det investert mye og ingen av dem jeg spør vet hvor stor gjeld kommunen har.Dessuten ville jeg gjerne vite om OPS metoden er brukt slik at kommunen er låst opp med store renter og avgifter til private i 20år.