Politidirektoratet avviste onsdag Oslo bystyres ønske om at tiggere i Oslo må melde seg for politiet. Står vi helt hjelpeløse når organiserte bakmenn busser inn fattige folk for å tigge i hovedstaden?
Les mitt innlegg hos Aktiv i Oslos blogg Bypatrioten.
5 kommentarer:
Godt innlegg og liker at du påpeker viktigheten av å se på symptomet Som med all annen problemløsning så er det tre viktige spørsmål man må besvare:
Hvilket problem ønsker man å løse?
Hvordan ønsker man å løse det?
Og løser man riktig problem?
Tigging er ikke bare et problem for oss som beveger oss, men like mye et problem for de som sitter å tigger, uansett om det er norske narkomane eller organiserte rumenske tiggere.
Forbudslinjen vil kanskje få tiggingen vekk fra gaten, men hvilken form vil problemet så gå over til? Man bør sette seg inn i deres situasjon og forestille seg hvilke alternativer man har om man blir nektet å tigge. Hva ville du gjort om du var desperat etter penger (pga stoff eller kriminelle bakmenn), men fikk ikke lov å sitte på gata og tigge?
Frelsesarmeen er inne på noe her. Løser vi tiggernes problem, løser vi også vårt eget. Vi så noe tilsvarende i begynnelsen av debatten om hvordan vi skulle få de Nigerianske prostituerte vekk fra norske gater; sørge for å løse deres problem på deres hjemsted.
Samtidig: Hvis det å tigge i Norge fører til at man får det bedre på hjemstedet, hvilken effekt vil det ha på lang sikt? Hva vil de som ikke får hjelp gjøre? Og hvor hjerterå skal vi være når problemene så kommer til oss?
etter å ha lest hele innlegget til Vampus, er jeg glad for at hun ikke er liberalist lenger, men sosialdemokrat :-)
Jeg for min del synes at tigging er et nedverdig onde for de som gjør det og det er ikke noen fin følelse av å se på disse stakkars menneskene som ufrivelig lever av at folk kanskje gir en tier eller en tyvekroning når de går forbi.
Men tiggere blir glade når noen gir dem noe. Min mor var i Oslo en gang og gav ei rumenske dame noe spiselig og mottakeren ble ganske så glad. Tydeligvis at hu var sulten. Og en gang hu var i øst-europa så finn en kvinnelig tigger resten av pengene mamma hadde. Og hu ble så i godt humør. Så det er tydelig at tiggere gjør det nettopp for nødens skyld og ikke for å ha råd til å kjøpe seg en ny flott flatskjerm i siste modell.
Den store utfordringen blir egentlig for de fattige landene å ta være på sine egne slik at de slipper å reise rundt i europa for å nærmest ydmyke seg selv i fillete klær og leve og bo under broer som en annen lassis. Mitt forslag er at europeiske land kan gjøre en del for at folk får det bedre samfunnsmessig slik at folk slipper det å tigge for maten sin skyld. Men minuset er at noen land i europa nettopp har stor gjeld og skylder en del penger og derfor ikke kan samarbeide for å gi rumeneren et bedre liv
Mike A: gode refleksjoner, spesielt de siste spørsmålene. Jeg vil jo tro at hva effektene er, vil avhengige av hvordan man hjelper. Hjelp til selvhjelp viktigst, og man må både ha pisk og gulrot. Det er ikke hjerterått å stille krav, tvert i mot.
Sosialdemokrat: Å være liberalist er ingen motsetning til å være løsningsorientert, så lenge løsningene er fundert på en prinsipielt standpunkt. For eksempel at man ikke skal forskjellsbehandle i loven.
Sorry for å være off-topic, men i stedet for å spamme eposten din Vampus tenker jeg skyte et spørsmål her i stedet:
Har du et et tips til en BOK jeg burde lese når det gjelder kommunikasjon, sosiale medier, etc?
Starter master i samf.kommunikasjon ved UiA til høsten, og gode råd er forhåpentligvis gratis inntil videre? :)
Tar svar som et hyggelig dytt for meg i riktig retning - Takk for det!
Fortsatt god sommer,
Mvh Eirik
Ps. Tigger-problemet er unektelig en nedside ved fri flyt av personer/tjenester over grenser. Vanskelig å "tvangsskolere" eller sysselsette mennesker som ikke er våre egne borgere. Tror forøvrig ikke at tiggere lever som grever i det skjulte. Heller deres bakmenn. Er tilhenger av å gi lunsj/kaffe og ikke minst møte dem med blikket og behandle dem som likeverdige mennesker.
Legg inn en kommentar