Oppsiktsvekkende skatteavsløringer?

NRK skapte nylig et inntrykk av at 34.000 lønnsomme norske selskaper ikke har betalt den skatten de skal fordi skatteregningen deres er lavere enn selskapskatten på 22 prosent. 

Det mest oppsiktsvekkende med de såkalte avsløringene er den manglende forståelsen for hensikten med det norske skattesystemet, der fratrekk for tap og investeringer er ment å sikre at bedrifter overlever over tid til tross for at de ikke har gått med skattbare overskudd. Det er ingenting som tyder på at disse selskapene ikke betaler det de skal i skatt.

Les hele innlegget i Dagens Næringsliv.

Faksimile fra DN.no

NRKs skattesjokk gir en debatt på feil premisser

Når Dagsavisen på lederplass lederplass etterlyser ny skattedebatt på bakgrunn av NRKs såkalte avsløringerNRKs såkalte avsløringer, så viser det hvordan en feilaktig fremstilling kan forplante seg og utløse krav om endringer basert på falske premisser. Det kan gjøre stor skade i et skattesystem der de skattehullene NRK mener å se både kan forklares og er godt begrunnet. 

Les hele innlegget i Dagsaviseninnlegget i Dagsavisen. 

Faksimile fra Dagsavisen.

Sps latskap, bløff og uansvarlighet

I et debattinnlegg flere steder i landet leverer Senterpartiets Geir Pollestad kreativ kritikk av Høyres skattepolitikk, fordi vi i vårt alternative statsbudsjett gjør som vi har sagt fra strømkrisens begynnelse – omfordeler ekstraordinære kraftinntekter grunnet krig og kraftkrise i Europa som strømstøtte til både husholdninger og næringsliv. Jeg har svart ut med samme innlegg i de samme avisene, blant annet Nordlys:

Faksimile fra Nordlys.

Ingen politisk risiko for investorer?

Det gjør ikke inntrykk på hverken statsminister Jonas Gahr Støre eller finansminister Trygve Slagsvold Vedum at børsdirektør Øivind Amundsen mener at utenlandske investorer vil tenke seg om lenge og nøye før de returnerer til det norske kapitalmarkedet.

Amundsen viser til at regjeringens prosess rundt grunnrenteskatt for havbruk førte til større tap av verdier enn terrorangrepet på World Trade Center i 2001, finanskrisen og Lehman Brothers-konkursen i 2008, oljeprisfallet i 2014, utbruddet av koronapandemien i 2020 eller ved Russlands invasjon av Ukraina. Likevel ble Erna Solberg nærmest beskyldt av statsminister Støre for å finne på en politisk risiko for investeringer i Norge under finansdebatten i Stortinget.

Regjeringspartienes representanter kunne i debatten ikke svare på når eller hvilken situasjon som måtte oppstå å fjerne den såkalte midlertidige, situasjonsbestemte forhøyede arbeidsgiveravgiften for svært etterspurt høykompetent arbeidskraft. Det betyr at den kan bli permanent. Ingen politisk risiko?

Les hele innlegget mitt i DN her.

Faksimile fra DN.

Markedsøkonomiens dårlige venner

Faksimile fra Dagsavisen. Ikke jeg som har valgt illustrasjonsbilde :-)

Vi skal alltid lytte til de som har skoa på i næringslivet og sørge for en politikk som legger til rette for inkluderende vekst og verdiskaping. Næringslivet og resten av samfunnet er gjensidig avhengig av hverandre - skatt betaler for arbeidstakernes barnepass (barnehager), deres utdannelse, helsehjelp og også for nødvendig infrastruktur for frakt av varer, for å nevne noe. For at næringslivet skal betale sin skatt med glede, som vi alle bør, så må skattene være både så lave som mulig og så godt utformet som mulig. Men selv Adam Smith advarte mot politiske privilegier til næringslivet som sto mot fellesskapets interesser. Markedsøkonomiens dårligste venner er ikke sosialistene, men næringslivsaktører som kjemper for særinteresser, beskyttelse mot konkurranse og andre privilegier. Så. 

Hvem skal redde markedsøkonomien fra kapitalistene, spør jeg i Dagsavisen. Du kan lese hele innlegget her. 

Økonomiske soveputer

Det var nok flere enn meg i Høyre som satt kaffen i halsen da vi leste Nordlys sin lederartikkel om å senke eiendomsskatten i Tromsø denne uka. Vi er ikke vant til at noen i norske medier er i nærheten av å være enige med oss i skattepolitikken. Jeg skal på ingen måte beskylde Nordlys for å være det i alle skattesaker, absolutt ikke. Men det er hyggelig når det først skjer, selv om det da antakeligvis er ett tiår til neste gang.

Les resten av innlegget mitt om eiendomsskatt og økonomiske soveputer hos Nordlys her.

Den norske robotskatten

Dersom målet med en robotskatt er å hemme robotisering og automatisering, og dermed gjøre norske bedrifter mindre konkurransedyktige, så gjør Norge det allerede. 

Microsoft-gründeren Bill Gates har nylig foreslått skatt på roboter for å hemme robotisering og automatisering, og sørge for skatteinntekter til staten. Det tok ikke lang tid før han fikk politisk støtte fra Miljøpartiet De Grønnes Rasmus Hansson, og flere vil antakeligvis følge på.

Men vi har allerede en skatt som fungerer akkurat slik Bill Gates og MDG ønsker. Den særnorske formuesskatten hemmer nettopp investeringer i roboter og automatisering, altså produksjon som kunne gjort norske bedrifter mer konkurransedyktige og lønnsomme.

En daglig leder for en familiebedrift fortalte nylig at hun hadde hatt besøk av lokale politikere som fikk en omvisningen på fabrikken. Da hun fortalte at hun ønsket å investere i en maskin som ville effektivisere produksjonen og gjøre bedriften mer konkurransedyktig i forhold til deres svenske konkurrenter, spurte politikerne hvorfor hun ikke heller kunne beholde de tjue arbeidsplassene maskinen kunne erstatte slik at folk hadde en jobb å gå til. Svaret var at hun da ville ha arbeidsplasser til 200 mennesker i kanskje to år til, og mest sannsynlig ville måtte legge ned etter tre. Med maskinen kunne hun opprettholde 180 arbeidsplasser de neste fem årene, og kanskje enda lenger. Problemet var at den familieeide bedriften må ta ut utbytte av selskapet hvert år for å betale formuesskatt i stedet for å investere i ny teknologi som kan hjelpe dem i markedet.

Formuesskatten, som blant annet regnes ut fra verdien av produksjonsutstyret i et selskap, svekker incentivene til å fornye produksjon og virksomheten fordi formuesverdien for eldre, langt nedskrevne produksjonsutstyr ofte er lavere enn for oppgradert eller fornyet utstyr. Dermed lønner det seg ikke å investere i nytt utstyr, noe som hemmer produktivitetsvekst og konkurransekraft. Det kan være at dette fører til opprettholdelse av arbeidsplasser på kort sikt. På lang sikt er det mer sannsynlig at mange forsvinner. Likevel oppfattes automatisering som en større trussel enn en straffeskatt på investeringer i effektiv produksjon.

Dersom målet er å hemme robotisering og automatisering, og dermed gjøre norske bedrifter mindre konkurransedyktige, så gjør vi altså det i dag. Det til tross for at regjeringen bruker betydelige ressurser til å legge til rette for teknologiutvikling for å gjøre norsk industri og norske bedrifter mer konkurransedyktige. Dette er en logikk man nesten må være politiker for å forstå.

Vi ser i dag konturene av en fremtid der autonome menneskelignende roboter med kunstig intelligens er en integrert del av vårt daglige virke. Det er mulig disse da bør betale en form for inntekts- eller verdiskapingsskatt. Dersom kunstig intelligens virkelig har noe for seg, vil de antakeligvis gjøre det med like stor glede som oss.

Inntil da burde vi omfavne teknologien og de muligheter den gir oss, både til å hente produksjon hjem og å gjøre norske bedrifter mer lønnsomme. Robotskatten, også kjent som formuesskatten, bør derfor fjernes.

På trykk i Bergensavisen 9. mars 2017

Skeive hus og rare klær

Jeg skal lage foredrag om skatter og avgifters utilsiktede sider, og vil gjerne ha innspill. Helt konkret - hvilken skatt eller avgift har ført til hva, når var dette og hvor. Det kan altså være fra Romerriket 650 f.Kr eller Snåsa i 1978. Det kan være en negativ eller positiv virkning, men kanskje ikke helt hva som var hensikten. Det samme med en skattelette eller fradrag.

Selv har jeg brukt boligskatten i Amsterdam, vindusskatten i England og Skottland, norske alkoholavgifter og ikke minst det fabelaktige fradraget for arbeidsantrekket for danseband i Sverige, som eksempler. Poenget mitt er at selv om vi alle er for skatter- og avgifter (på et eller annet nivå), så er det jo ikke helt uvesentlig hvordan disse er utformet. De hemmer eller fremmer innovasjon og økonomisk vekst, de påvirker alt fra hvordan vi bygger byer til hvordan vi handler - og hvordan vi kler oss. Nettopp derfor må det være med en viss forsiktighet at disse utformes. Skattetilpasninger kan være så mangt - men vi må være klar over at vi tilpasser oss det til enhver tid eksisterende regimet.

Amsterdam er en sjarmerende by. Det er ikke bare kanalene, men de eksentrisk smale, skjeve og skakke husene som gir byen dens helt unike uttrykk. Men det var nok ikke det politikerne tenkte på da de valgte en eiendomsskatt på 1500-tallet basert på bredden av huset. Sjarmerende - definitivt, upraktisk - absolutt. Men uten disse hadde kanskje ikke Amsterdam hatt like stor appell som turistdestinasjon? Men vi vet jo aldri hvordan byen kunne sett ut dersom de hadde gjort noe annet.

I England på 1600-tallet hadde de en annen tilnærming. De fant ut at antall vinduer var et godt uttrykk for formue. Resultatet ble at de rikeste beholdt sine vinduer, mens de mindre velstående murte sine igjen, med forverret folkehelse grunnet mangel på ventilasjon og lys som resultat. Skatten ble avskaffet i 1851, men er fortsatt synlig på mange hus.

Skatter og avgifter kan være ment å være rene inntekter til staten, men er noen ganger begrunnet i ønske om endret adferd. For eksempel høye avgifter på sigaretter og alkohol. Dette fører blant annet til et høyst levende smuglermarked som finansierer annen organisert kriminalitet, og ikke minst til at vi tar rundt 7,6 millioner dagsturer til Sverige hvert år. Med tapte norske arbeidsplasser og reduserte inntekter til staten som resultat.

Men det kanskje morsomste utslaget av en skatt, eller i dette tilfelle - faktisk et skattefradrag, var fradraget for arbeidsantrekk i Sverige på 60-70-tallet. Kravet var at arbeidsantrekket var fantasifullt nok til at det ikke ville bli brukt privat. Jeg tror det kanskje illustrerer ganske godt hva vi er villige til å gjøre for å slippe å betale skatt.... bandnavnene har jeg derimot ingen forklaring på. Se flere flotte kostymer og band her.

Are Slettan har tidligere skrevet om dette i NA24.
 
Har du noen andre eller bedre forslag? Har du noen skatter og avgifter som har ført til ønsket innovasjon og utvikling? Kommenter gjerne her eller på Facebook.

Skatteetaten frykter bedre kvalifiserte søkere

Noen ganger overgår virkeligheten fantasien i forhold til hvor absurd verden faktisk er. Skatteetaten har visstnok i en rekke tilfeller de siste årene har "internt bekjentgjort" stillinger, og ikke lyst ut eksternt - slik loven krever. Da Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) ba om en redegjørelse for dette, forklarte Skatteetaten seg slik:

En offentlig utlysning "vil kunne tvinge frem en ekstern tilsetting (...) da en ekstern kan være best kvalifisert og dermed har arbeidsgiver plikt til å ansette denne."

Ord blir fattige...

Ta fra de fattige, gi til de rike

Sosialister i alle fasetter og farger elsker beskylde folk på høyresida for å berike seg selv på de fattiges bekostning. Jeg, for min del, vil neppe merke på lommeboka om formuesskatten forsvinner eller arveavgiften reduseres betraktelig. Jeg er for begge deler allikevel. Mulig rødgrønne tror jeg har ambisjoner om å bli en veldedighetslunsjende husmor med en mann hvis brede skuldre lener ned mot en velfylt lommebok, og derfor indirekte vil bli berørt. Men tro meg. Da ville jeg forsøkt meg på det for ti år og like mange kilo siden.

Venstresidas mantra er at Høyre vil ta fra de fattige og gi til de rike. Det at "de rike", som regel definert ved at de faktisk har jobb, skal få beholde noe mer av pengene sine selv, er altså definert som "å ta" fra noen andre.

Toppskatten er et godt eksempel på dette. En skatt designet for "å ta de rike" og som betales av halvparten av alle heltidsansatte. Sykepleiere, brannmenn, kontormedarbeidere, lærere - alle "tas" de med toppskatten. Høyre økte i sin tid innslagspunktet for å måtte betale toppskatt, slik at færre skulle rammes ... unnskyld - "tas" av den. Vi definerer ikke sykepleiere som rikinger som skal "tas".

Arveavgiften er nok en avgift som skal "ta de rike", men rammer vanlige folk. Som 28- år gamle Martin Pettersen som mistet begge foreldrene i sykdom og måtte betale 1,2 millioner i arveavgift for å beholde barndomshjemmet. Han er ikke alene. Svært mange må selge barndomshjemmet og familiehytta for å dekke "dødsskatten" til staten. Høyre vil redusere denne.

Formuesskatten er høyt elsket av sosialistene. Igjen - en særnorsk skatt designet for å ta "de rike". I dette tilfellet treffer den. Nesten. For den rammer blant annet familiebedrifter, som må bruke av verdiene som er skapt gjennom generasjoner, ved å ta ut utbytte for å betale skatter. Familiebedriftene er ofte hjørnestensbedrifter og er langsiktige, med fokus på større verdier i lokalsamfunnet enn bare profitt. I tillegg fører den til at det skapes færre arbeidsplasser i Norge.

Det er faktisk helt legitime grunner til å gjøre noe med skatte- og avgiftsregimet i Norge uten at jeg av den grunn "beriker" meg selv på noe annen måte enn at jeg forhåpentligvis får leve i et land som belønner kreativitet, innovasjon og de som skaper arbeidsplasser, ikke straffer dem. Det er ikke å ta fra de fattige for å gi til de rike. Det er å legge grunnlaget for morgendagens velferdssamfunn.

På en annen side løp jo SV rundt og påsto de var Robin Hood-partiet en stund. Men Robin Hood tok jo vitterligen fra skatteinnkreveren sherriffen av Nottingham, og ga tilbake til borgerne.

Les hvordan generasjonsbedriften Aas Bryggeri føler at de blir straffet for å drive nøkternt og langsiktig og "Ville Spotify overlevd formuesskatten?"

Oppdatert: Hiver på kronikken "Skatt på arbeidsplasser" - tips gjerne om flere innlegg og artikler om hvordan de rødgrønnes skatteregime ødelegger for arbeidsplasser og morgendagens velferd.

Julegave til Kristin Halvorsen

Skattebetalerforeningen har gitt et fotografi av Bo Mathisen, en flaske rødvin - og 10.000 underskrifter mot offentliggjøring av skattelistene på nettet i julegave til finansministeren.

Under dekke av at grafsingen i folks privatliv er til felleskapets beste å få innsyn i hva hele Norges befolkning tjener. Skatteforeningen viser at motstanden mot offentliggjøring av skattelistene er bred og underskriverne av protesten innholder alt fra uføre og pensjonister, til lokførere, næringsdrivende og kunstnere. Administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon Stordrange, sier at det må være et paradoks for nettopp den rødgrønne regjeringen at det er de med lavest inntekt som er de sterkeste motstanderne av skattelistene.

Dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Medienes såkalte kritiske søkelys har så langt resultert i at du har fått artikler om hvem som er Norges rikeste musiker, hva innvandrerprofilene og kjendisadvokatene tjente ifjor. Nyttig?

Les VamPus' tidligere kommentarer om skattelistene.

VamPus er en av underskriverne på kampanjen til Skattebetalerforeningen, og har dessuten både meldt seg inn og skrevet en gjestespalte for deres medlemsblad. Du kan melde deg inn her.

Et spørsmål om verdier

I 1949 dro en ung kvinne fra gården i nord-norge der hun hadde vokst opp for å søke lykken i storbyen. Som eldste i en søskenflokk på seks var hun vant til å ta sin del av ansvaret, og hun hadde også jobbet som tjenestepike hos en storbonde et stykke unna barndomshjemmet. Med det hun eide i en koffert begynte hun reisen mot hovedstaden.

Hun fikk arbeid som tjenestepike hos en legefamilie i Helgesensgate på Grünerløkka. Senere ble hun stuepike på hotell og servitør. Alltid like pliktoppfyllende. Alltid like hardtarbeidende. Da Kåre Willoch kom til makten i 1981 jobbet hun som servitør på et utested i Oslo. Godt over tyve år senere kunne hun si til barnebarnet at hun faktisk merket forskjell da Willoch-regjeringen kom.

Det min mormor merket var nemlig at hun satt igjen med mer penger i måneden. Uten at hun hadde gått opp i lønn. Plutselig var det mulig å unne seg en varm vinterkåpe etter å ha betalt strøm, husleie, mat og andre faste utgifter. Dereguleringen av boligmarkedet på begynnelsen av 80-tallet gjorde også at hun, som enslig kvinne, for første gang fikk kjøpt sin egen leilighet på Trosterud i Groruddalen. Det var sikkert mange rikinger som også nøt godt av dette. Men for å være helt ærlig så er jeg ikke så opptatt av de rike. De klarer seg.

Jeg er mer opptatt av alle de som jobber og sliter for å betale de faste regningene, unne ungene varme vinterkåper og kanskje ta med familien til Syden til sommeren. For meg er det viktigere å sørge for at flest mulig kan leve av egen inntekt, enn ”å ta de rike”.

Skatt er ikke et økonomisk spørsmål, men et verdispørsmål. Vi jobber ikke for staten, men for oss selv. For å kunne skape et godt liv for oss selv og vår familie. Får barnefamiliene beholde mer av pengene sine selv, har de flere muligheter til å prioritere hva som er viktigst for familien nå – betale ned mer av lånet, kjøpe vinterklær eller betale for fritidsaktivitetene til ungene. Jo mer av lønnen mor og far betaler til staten, jo mindre mulighet har de til å velge selv. Det kan godt hende at skattepengene gir flere og billigere fritidsaktiviteter til ungene, men hva hjelper vel det dersom de egentlig trengte varme vinterklær?

Det sies at penger er makt. Jeg overraskes stadig av hvor villige nordmenn er til å gi fra seg makten over egne valg og prioriteringer. Det sies også at politikerforakten er stor hos nordmenn. Allikevel ser mange ut til å mene at beslutningene om deres egne liv tas best av folk de forakter. Skatt er faktisk også et spørsmål om maktfordelingen i samfunnet. Dersom politikerne bestemmer mer, bestemmer befolkningen mindre.

Når staten tar over halvparten av lønnen vår så er det for eksempel de færreste av oss som kan velge andre alternativer enn det offentlige tilbudet. Med litt flaks slipper man å bli korridorpasient eller bli stuet vekk inne på et ubrukt kott om man skulle bli syk. Men man er altså prisgitt flaks for å få igjen noe for det man har betalt inn. Jeg tror dette er mulig å gjøre noe med. Ikke gjennom å øke skattene, men gjennom å organisere samfunnet på en annen måte.

Ofte glemmer man de små menneskene når man snakker om de store linjene. Det var nok ikke min mormor Willoch hadde i tankene da han satte i gang skattereformer og dereguleringer. Men det han gjorde betydde en forskjell. Fordi hun fikk beholde mer av inntekten sin selv. Det ga henne mer frihet og flere muligheter.

Politikk burde handle om nettopp det.

Fra gjestespalten i månedens medlemsblad fra Skattebetalerforeningen - hvor et medlemsskap anbefales!

Halverer fagforeningsfradraget

Høyre skal levere sitt alternative statsbudsjett neste uke og jeg snappet opp at et av forslagene går ut på å kutte skattefradraget for fagforeningskontigenten. Halvere faktisk.

Som noen av dere sikkert husker, kvitterte Arbeiderpartiet for støtten fra LO i forrige valgkamp gjennom å gi fullt skattefradrag for fagforeningskontigenten.

I stedet for å gi skattelette kun til egne kamerater, har Høyre tenkt å foreslå å øke bunnfradraget med tilsvarende sum. Noe som kommer alle til gode, ikke bare de som betalte valgkampen i 2005.

Øke bunnfradraget og irritere fagforeningspamper samtidig. Det må man jo kalle en god start.