Jeg gikk glipp av Elin Ørjasæters gode kommentar om Urimelig krav til norsk i E24 før påske, men humrer godt når jeg leser eksemplene hennes fra stillingsannonser der flytende norsk er kravet for å jobbe med "Project staffing Subcontractor agreement, Exciting challenges with good terms, Many opportunities for new assignment" . Ørjasæter poengterer at en ung Gino Valente neppe ville fått jobb som pizzabaker på Peppe's pizza i Buskerud. De krever nemlig at "«Søkere må være over 19 år og KUNNE FLYTENDE norsk og HA førerkort!!!!!! CV sendes med BILDE. PS! Søknader uten bilde vil ikke bli vurdert!!!!!!!»
En ting er at de som krever flytende norsk fra innvandrere ofte ser ut til å ha et ualminnelig anstrengt forhold til norsk rettskrivning selv, enten de CAPSLOCKER i kommentarfeltet til nettavisene eller skriver stillingsannonser. Det hadde vært morsomt om det ikke egentlig er tragisk. Må man kunne flytende norsk for å lage pizza, vaske opp eller servere? En annen ting er at norske selskaper ser på det å snakke flytende norsk som en positiv kvalifikasjon i seg selv. Et språk som knapt fem millioner av syv milliarder mennesker forstår.
En undersøkelse utført for IKT Norge viser at norske selskaper mener de mangler salgs- og markedskompetanse for å gjøre seg gjeldende internasjonalt. Allikevel ansetter de ikke folk med "rare navn" og krever flytende norsk i stillingsannonsene. Markedskompetanse kunne man fått ved å ansette folk med bakgrunn fra land som er aktuelle markeder, og man skulle tro det var viktigere å kunne språket til markedene man satser på enn markedet man kommer fra. Noen trenger ikke landbakgrunn en gang, bare språk nok til å kunne lese lokale aviser og bransjenyheter i det markedet man vil inn i. Alt hjelper.
Hva med tysk, fransk, spansk? Sjekk ut hvilke land de kolonialiserte og listen over land med folk som snakker ett av disse tre språkene burde øke muligheten for å få tak i noen som snakker språket flytende - uten å være fra Tyskland, Frankrike eller Spania (for ikke snakke om Belgia, Nederland, Portugal). En afrikaner snakker ofte tre språk godt eller flytende, men er i Norge ikke definert som språkkompetent. Selv om hun deler språk med over 1,8 milliarder mennesker er ikke dette godt nok.
Det er mer krevende å ha en flerspråklig arbeidsplass. Men dersom norske bedrifter driver forretning fordi de vil ha det enkelt, så er det kanskje gode grunner til at norske bedrifter forblir i Norge og forholder seg til et marked med 5 millioner mennesker i stedet for å gå ut. I enkelte roller kan det også hende at du må kunne norsk. Men jeg har problemer med å se at du må kunne flytende norsk i alle roller, hele tiden og uansett.
8 kommentarer:
De fleste servicebedrifter i Oslo er jo bemannet med svensker, de snakker slett ikke flytende norsk, selv om de altså må kommunisere med norske kunder. Dersom en servitør ikke snakker flytende norsk, er det vel ikke så nøye med kokker og bilmekanikere?
En liten episode overhørt på lakkeringsverkstedet:
Kunde som ville ha en billig lakkering: "Jo, men det er ikke så farlig."
Kundemottaker: "Men du skjønner, de polske gutta nekter å lakkere når det ikke blir ordentlig, og de skjønner ikke så godt norsk."
(PS. fornøyd med jobben på vår bil.)
Konrad: oh, the irony. Men tipper henstillingen er myntet på andre svensker. Når det er sagt - jeg vet om kompetente engelskmenn og amerikanere som har problemer i Norge, så det er ikke bare hudfargen.
rr: ha ha ha, ja der kan du se. Skjønner ikke norsk de, så de klarer gi dårlig norsk service :-)
Jeg jobber i et selskap der vi blant femti ansatte er ti nasjoner fra fire kontinenter. Skulle vi ansatt bare de som snakker flytende norsk - i oljebransjen, der det meste uansett går på engelsk - ville vi...ikke kunne ansatt så mange.
Og hvorfor krever Peppes bilde? For å sikre at de nyansatte er unge, pene og blonde? Ikke meg imot som hankjønn, men ikke helt bra sånn diskrimineringsmessig. Og det er jo ikke sikkert at den peneste kokken er flinkest til å lage pizza.
Vi ansetter bare folk som kan norsk, det er fordi det er norsk som er språket på jobb. Vi er ikke mange, ca 60 mann, men at alle enten skal begynne å snakke engelsk eller at en føler seg utenfor er ikke noen gode alternativ.
"En annen ting er at norske selskaper ser på det å snakke flytende norsk som en positiv kvalifikasjon i seg selv. Et språk som knapt fem millioner av syv milliarder mennesker forstår."
Syv milliarder mennesker er vel heller lite relevant her? Det å snakke norsk er selvsagt en positiv kvalifikasjon i NORGE, der omtrent alle snakker norsk. Det er NORGE disse bedriftene skal operere i.
Hvor du får disse syv milliardene fra skjønner jeg ikke. De er irrelevante.
Skal det liksom være positivt for en pizzaselger i Gjøvik at han snakker kinesisk?
Ser på det som et krav at servitører og andre i serviceyrker kan språket vårt, er jo ikke alle oss som kan engelsk. Men krav om "flytende" norsk og vedlagt bilde (er det i det hele tatt lovlig?) blir jo bare useriøst.
Helt enig i at stillingsannonser inneholder tildels absurde krav, og ikke bare mht. språkferdigheter.
Terskelen legges kanskje høyt for å sortere vekk de som ikke har initiativ til å prøve?
Hvis dette er sant, er det lite taktisk, slik jeg ser det. De som går på skole eller er nyutdannet i dag, de er vant med å lese tekster og krav bokstavelig.
Jeg tror at flere kunne hatt jobb hvis det var lettere å få "foten innenfor".
Legg inn en kommentar