Alltid fascinerende å lese hvordan kunstnere og skuespillere ser på verden rundt seg. Du vet, kunsten skal jo blant annet reflektere sin samtid.
Dagbladet spør i et intervju med skuespilleren Pia Tjelta om hvordan hun takler forventningspresset i hverdagen:
- Mads og jeg pratet om det en morgen. Kjørte forbi kjentfolk og snakket om at de bare skulle på jobb, liksom. De skal ikke prestere noen ting. De må ikke gjøre noe. Ikke stå oppreist foran 750 folk og kanskje drite seg ut. De skal gå på kontoret, møte kollegaene, sette seg ned og legge en plan for dagen.
- Er det vanskeligere å være skuespiller enn å ha et annet yrke?
- Det vet jeg ikke, jeg har ikke hatt noe annet yrke.
No shit. Hun anerkjenner riktignok at alle må vel på et eller annet vis prestere, men å være skuespiller - det er noe helt annet. Og det har hun jo rett i. Det er noe helt annet enn å være en bedriftsleder som skal sørge for at ansatte skal trives nok til å yte sitt beste i arbeidshverdagen. De skal motivere og engasjere ansatte, samarbeidspartnere og kunder. De skal stå foran 750 ansatte og fortelle om strategi, ledelse og målsettinger fremover, ansette folk, håndtere konflikter og kanskje stå oppreist foran de samme 750 og fortelle at noen av dem går usikre tider i møte. De skal skape økonomisk overskudd for å trygge arbeidsplasser, og gjennom den innsatsen generere skatteinntekter som stat og kommune kan bruke på velferd. Og dessverre også lønna til Pia Tjelta.
Oss vanlige folk, som bare skal på jobb, liksom, blir målt på resultater av den jobben vi gjør, som i mitt tilfelle kan være alt fra å stå foran 750 mennesker på en konferanse for å holde foredrag, til synlighet på alle andre arenaer som (når vi er i gang vel og merke) vil måles på suksess hver eneste dag. Andre, som bare skal på jobb, håndterer liv og død på sykehus og sykehjem, de vasker på kontorer, de pakker post, passer barn eller står foran en krevende klasse med elever som en gang skal generere de skattepengene som betaler pensjonen til Pia Tjelta, eventuelt NAV-pengene til hennes skuespillerkollegaer som ikke nedverdigerer seg til å bare skulle på jobb, liksom.
Eller som Dagbladets show-anmelder skrev i forbindelse med et sommershow der Tjelta medvirket:
Det er ikke alle artister som går på NAV om de er ledige. Skal vi tro Pia Tjelta og Espen Hana har de i alle fall to muligheter til: De kan gå gatelangs og tigge og spille trekkspill. Eller de kan lage sitt eget sommershow.
Å ta seg en vanlig jobb, liksom, nei, se det. Det er ikke noe alternativ.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
18 kommentarer:
Sukk. Da jeg leste intervjuet med Tjelta, tenkte jeg «nå braker det løs igjen». For når en skuespiller uttaler seg i media -- enten det er om å prestere eller å gå på NAV -- så regner man visst med at innstillingen gjelder alle skuespillere.
De fleste skuespillere er hardarbeidende folk, gjerne med CV'er som sier skuespiller slash regissør slash servitør slash den-jobben-jeg-får.
Når det er sagt, tror jeg ikke Pia Tjelta mente å nedvurdere andre yrker så voldsomt som det framstår. Jeg har jobbet i en haug med serviceyrker, jeg har vært leder for en gruppe ansatte og jeg jobber nå som frilans skuespiller og som dramalærer. Likevel må jeg si at jeg synes det å stå på scenen er den største prestasjonen jeg gjør, både fysisk og psykisk.
Jeg legger mye krefter inn i å være en god lærer (og en god leder, da jeg var det). I de jobbene opplever jeg at jeg blir behandlet som om jeg har autoritet i forhold til faget. Skuespill, derimot, er noe «alle» tror de vet hvordan de kunne gjort bedre (litt som fotball), det krever en tilstedeværelse og energi hinsides noe annet jeg har prøvd, også læreryrket (og jeg får gode tilbakemeldinger som lærer).
På toppen av det hele, er det man dømmes på hvordan man viser sine innerste følelser (ja, rollefigurens følelser tar bolig i deg), og det kan være tøft.
Så er det dette med at mange later til å tro at skuespillere bare jobber de tre timene det tar å spille en forestilling, og har sugerør i statskassa eller whatever. (Gjennomsnittslønn for ung, kvinnelig skuespiller: 200 k.)
Jeg tror at Pia Tjelta først og fremst snakket før hun tenkte i dette tilfellet... Men uansett, vær så snill å ikke tro at det sier noe om hvordan alle kunstnere tror de er bedre enn andre :-(
Ser frustrasjonen din, Lea. Det er vel for skuespillere som med FrPere, næringslivsledere, prester etc - sier en noe dumt antar alle andre at det er gjengs for alle. Og noen ganger er det en refleksjon av faktiske holdninger.
Gjennomsnittslønnen for en ung, kvinnelig økonom er ikke mye over 200 kr i timen. Men unge kvinnelige økonomer jobber sjelden frilans, de har heller ikke statlige eller kommunale støtteordninger, livstidsordninger for ansettelser på institusjoner etc. Og av og til kommer debatten om vi utdanner for mange av dem. Den debatten er frie kunstnere sjelden utsatt for. Selger ikke kunsten deres eller de klarer å overleve på skuespillerlønn er det sjelden kunstneren eller kunsten det er noe galt med, eller at man har for mange i et lite land som Norge - nei, da er det støtteordningene som ikke er gode nok. Ære være de - og deg - som i tillegg har en bredere bakgrunn enn "bare" skuespiller. Skal man bruke erfaringene sine til å uttrykke seg så er det jo greit å ha noen erfaringer.
Jeg har stort sett jobbet siden jeg var 19, har gått på NAV i tre av de syv månedene jeg var arbeidsledig (jeg mente at så lenge jeg flyttet hjem og kunne leve på et minimum skulle offentlige stønader brukes på de som virkelig trengte pengene - ha ha ha!), og har ligget med dyna over hodet og lurt på om jeg klarer å betale husleia. Jeg klarer dessverre ikke opparbeide sympati for kultureliten som gnåler over hvor fælt de har det.
"De fleste skuespillere er hardarbeidende folk", skriver Lea Hiort. Surprise! De fleste er hardarbeidende folk, Lea. Problemet til Pia Tjelta er vel heller at hun tror den ene yrkesgruppen er så mye mer verdifull/spesiell enn en annen? Når hennes kjedisstatus går henne til hodet, da går visst noe av vettet ut. For å fremheve sin egen suksess må hun altså overse andres innsats og "spesielle" situasjon?
Hvorfor kan hun ikke beskrive sine følelser for egen jobbsituasjon og skryte av seg selv uten å sammenligne (nedsettende) med andre for å synliggjøre det?
Mulig jeg bare misforstår en misforståelse her og at dette er noe alle forstår, men når Lea skriver 200K betyr det 200.000 årlig.
Vampus skriver: « Og av og til kommer debatten om vi utdanner for mange av dem. Den debatten er frie kunstnere sjelden utsatt for.»
Seriously? Den debatten kommer da virkelig opp med jevne mellomrom (jeg har selv deltatt i den, i papiravis til og med), og tidligere leder av skuespillerforbundet Agnethe Haaland var en av dem som talte ivrigst for at vi burde utdanne færre.
Og ja, 200 k betyr 200 000 i året.
Det med at yrke som skuespiller og eller musikker skal være en slags ekte jobb eller noe sånn er jo sant. Man holder på med såmne yrker for å nettopp underholde andre mennesker som slår på fjernsynet etter en arbeidsdag.
Og fordi skuespillerne er på nav etter å ha vært med i en film fordi de ikke akkurat trenger en A4jobb som tilsier at de er nødt til å jobbe hver eneste dag selv om de får et nytt tilbud om en rolle i for eksempel Hotel Cæsar, så trenger de ikke å være late eller snylte på staten for det. Det kan være det at det å arbeide som skuespiller at man er nødt til å ha en fleksibel arbeidsleder for å nettopp kombinere de to yrkesrollene som dem har.
Og hvordan hadde verden sett ut uten folk som underholder andre etter en slitsom arbeidsdag? Ja, da måtte både mor, far og ungene ha spilt yatzy hele kvelden.
Jeg ser du har satt label "idioti" på ditt eget innlegg. Bra du forstår at det du selv skriver er dumt.
De fleste forstår nok at Blabla-journalisten tok uttalelsen ut av sammenheng for å blåse den opp.
Ove Kristian: Folk må gjerne velge skuespiller som eget yrke (på samme måte som at de som produserer underholdningsspillet Yatzy skaper noe her i samfunnet), men de trenger ikke moralisere over andre av den grunn.
Artister, skuespillere og andre fra kulturlivet får alt for sjelden motstand når de bruker den stemmen de har i samfunnet til å moralisere eller kritisere andre.
Pia Tjelta opptrer kanskje daglig foran 750 subsididerte teatergåere. Politikere og næringslivstopper blir utfordret foran flere hundretusen lytter og seere hver dag i nyhetene, og må i tillegg tåle hatsk kritikk fra kulturlivet på omtrent samme nivå som Tjeltas refleksjoner. Forskjellen er at kultureliten som regel opptrer i koseintervjuer og på Skavlan, og kan sitte og si hva de vil.
Iversen - oppfattet ikke 200 som årslønn, nei, men timelønn. My bad. Argumentet står fortsatt.
Lea: Jo, debatten kommer om antallet man utdanner, men ikke om de som ikke får seg jobb burde gjøre noe annet enn å "nave". Vi mangler hender i omsorgsyrker for eksempel. Flere kreative hoder for å aktivisere eldre hadde ikke vært så galt.
Takk, Vampus -er så enig!
Tjelta kan jo gjøre som kollega Ane Dahl Torp og frilanse som politisk kommentator http://www.kjendis.no/2011/12/14/kjendis/skuespillere/ane_dahl_torp/politikk/fremskrittspartiet/19405972/
Nå har ikke du lest hele artikkelen...
"Det vet jeg ikke, jeg har ikke hatt noe annet yrke. Alle som jobber presterer jo noe, jeg snakker om selve prestasjonsaspektet ved å være skuespiller."
Det er ikke alle yrker som man kan tråkke over så lett som når du står på en scene, og det er jeg enig med henne i. Men når kjendis.no tråkker over med å lage overskrifter av halve uttalelser for og irritere folk flest som ikke gidder lese hele saken, eller bare lese den fordi de allerede er irriterte, så skjønner jeg at det er visse yrker det er lov og ikke prestere i.
Pia har faktisk også et stort ansvar. Hvis hun presterer dårlig vill ikke publikum komme, og det vil gå utover de 250 andre som har Nationaltheatret arbeidsplass. Det samme kan sies om de fleste som jobber med underholdning. Publikum er det et teater lever av, selv om det mottar statstøtte.
Jeg personlig har lang erfaring med folk som tror det er nok prestasjon å møte opp på jobben eller i det heletatt ha en stilling.
Det fremgår vel også av intervjuet med Pia at hun gjerne går på NAV menst hun jobber med fremtidige prosjekter. Kanskje en skal la være å nave menst en egentlig jobber og har 500k i året hvitt og sort...
Du skjønner utmerket godt hva Pia Tjelta mener, vampus, men du velger å "misforstå" det for enten å a) dra lesere eller b) å gjøre et ideologisk / politisk poeng eller c) begge deler.
Konsekvensen, eventuelt forhåpningen, går jeg ut fra, er å skremme Pia og alle som henne fra noensinne å si ja til en intervjuavtale igjen.
Vi får anta at du selv hadde veid dine ord på gullvekt, og tenkt deg om (over et smørbrød på oslo-kafé) hvorvidt hver setning du produserte innenfor journalistens hørevidde utviste tilstrekkelig respekt for alle tenkelige yrkesgrupper og eventuelle livsvalg.
Velvalgte ord, vampus!
*applauderer*
Bra sagt, Vampus. Om Pia skulle ha ment det ironisk eller ikke lagt noe seriøsitet i det, kunne hun spart seg for den uansett.
Hun virker bare særdeles ignorant når hun kommer med det der.
Synes spesielt det er frustrerende hver gang disse (hun er ikke den første virkelighetsfjerne "kunstneren" med slike tanker, og hun blir sikkert heller ikke den siste) som har valgt seg et yrke som i bunn og grunn:
1) først og fremst går ut på å skulle "realisere seg selv" (5. steg i Maslows behovspyramide), og
2) er avhengige av at andre har råd til og tid til og ønske om å dekke sine "nytelsesbehov" eller egenpåskjønnelse (4. steg)
i det hele tatt tør å være så arrogante at de ser ned på "alle de andre" som altså jobber for å dekke de reelle basisbehov som "ikke-presterende".
Profesjonell "kunst og kultur" (og konsumpsjonen av ditto) er de delene av menneskelige behov som IKKE er produktive. Det er de delene menneskeslekten (alle unntatt de rike land) faktisk greier seg utmerket godt uten.
Hun burde skamme seg langt ned i tåspissene!
Er vel nok av fordommer begge veier, det ser man vel også av kommentarene her?
Skjønner at utsagn som det fra Pia Tjelte kan virke provoserende, men vet ikke om jeg ville slått dem så stort opp og lagd et helt blogginnlegg av dem. Smaker litt storm i vannglass av dette her. Har uansett stor respekt for artister, inlusive skuespillere, som tør å gjør de ofrene de gjør for å leve ut drømmene sine og kaste seg ut i yrker som, like it or not, er psykisk krevende og økonomisk usikkert på en helt spesiell måte.
Hva er en vanlig jobb? Utrolig dårlig formulering.
"Vanlig" jobb? Foredragsholder? Er det en "vanlig" jobb?
Handler om respekt dette her.
Rett & slett.
Tenk gjerne igjennom innleggene dine før du deler de med hele verden.
Hade!
Legg inn en kommentar