For å sikre norske eks-politikere og bistandsarbeidere overbetalte og underarbeidede jobber i internasjonale organisasjoner er Norge igjen verdensmester i U-hjelp. Målet må jo være å sikre en korrupt og ineffektiv stat i mottakerlandene, slik at Norge slipper å bli oppfattet "som et kjipt lite land som bare tenker på seg selv", som bistandsminister Erik Solheim sier. Atle Kvalvik skriver i en kommentar om internasjonalistene som styrer norsk utenrikspolitikk at utenriksdepartement har 2200 ansatte. Til forskjell har Sverige 9 millioner innbyggere og 2400 ansatte i sitt UD, mens I Sveits er ratioen 7 millioner/1600 ansatte. En som ønsker å gjøre bistand til noe positivt og som er sterkt uenig i måten mange organisasjoner markedsfører og driver sitt arbeid på er Ynghild Solholm. Til Neste Klikk sier hun;
”Bistand har utviklet seg til en industri på lik linje med andre industrier, hvor det handler om penger og kontrakter. Etter å ha bodd I Zimbabwe noen år så jeg en voksende motstand i befolkningen. Derfor ønsket jeg å tilpasse hjelpearbeidet. Jeg lot dem vise meg veien, så vi kunne gjøre ting riktig, på deres premisser.”
Ynghild er den drivende kraften bak stiftelsen Sabona, som vil få støtte fra årets Stand Up Aid den 24. april på Smuget. VamPus ser ingen grunn til hvorfor man ikke skulle kunne både få seg en god latter og bidra til Ynghilds arbeid. Kan du ikke komme, eller ønsker å gi mer enn den latterlige lave prisen på 200,- per billett så kan du gi penger direkte på konto nr. 12542019814 .
Takk til Paal for tips!
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
22 kommentarer:
Dersom jeg kommer stolt inn på kontoret, og forkynner at jeg nettopp har kjøpt meg en lik bil som min kollega, men har vært så flink at jeg har betalt 150% mer for den samme bilen, vil vel mine kolleger riste oppgitt på hodet, og ymte frempå om setteverger og overformynderi.
Norsk bistandspolitikk burde også snart få oppnevnt en setteverge. I årevis har store summer blitt pøst inn i bistandsindustrien, uten særlige krav til mål og mening.
Vi er i gjennomsnitt ganske rike her i landet, og har råd til å dele med andre, men kan vi ikke kreve at vi får maksimalt igjen for pengene?
Erik Solheim og hans likesinnede synes det er stas å bruke mest mulig penger. Siden det faktisk er våre penger han bruker, bør vi vel fortelle han litt om hva pengene bør gå til?
Riksrevisjonen og andre inkvistorer saumfarer Norske bedrifter, både private og offentlige. Er det ikke på tide med et skikkelig bokettersyn i bistandsindustrien?
Jeg er redd et skarve vannverk på Romerike bare fortoner seg som en dråpe i havet i forhold til hva man kan finne i bistandsbransjens skuffer og skap...
Sing along with Clash song in your iPod, get nabbed as terrorist
Snip from Reuters item:
Anti-terrorism detectives escorted a man from a plane after a taxi driver had earlier become suspicious when he started singing along to a track by punk band The Clash, police said on Wednesday. Detectives halted the London-bound flight at Durham Tees Valley Airport and Harraj Mann, 24, was taken off.
The taxi driver had become worried on the way to the airport because Mann had been singing along to The Clash's 1979 anthem "London Calling," which features the lyrics "Now war is declared -- and battle come down" while other lines warn of a "meltdown expected".
Antall byråkrater i et land er ikke alltid proposjonalt med folketallet fordi enkelte nøkkelsposisjoner er nødvendige uansett om landet er lite eller stort. Det er ikke urimelig å tro at antall byråkrater i et lands UD er omvendtproporsjonalt med folketallet relativt sett, særlig Norge fordi Norge ikke er med i EU og trenger flere folk til å krangle med EU om markedsadgangen for fisken inn på EU-markedene.
Mathias skriver:
"Det er ikke urimelig å tro at antall byråkrater i et lands UD er omvendtproporsjonalt med folketallet relativt sett, særlig Norge fordi Norge ikke er med i EU og trenger flere folk til å krangle med EU om markedsadgangen for fisken inn på EU-markedene.
"
Hva har EU-medlemskapet med bistand å gjøre ?? Alle som har fulgt med ser at AP nå teppebomber bla. Røde-kors-ledelse med sine egne folk - ala' kuppet som AKP utførte på SOS Rasisme...skammelig!
VamPus: Som kjent driver ikke UD-ansatte bare med bistand, men med alle de andre feltene i utenrikspolitikken ogsaa. Du kan jo sjekke hva seksjonene der heter, saa faar du en pekepinn?
De fleste profesjonelle bistandsorganisasjoner har ellers faatt med seg at det er lurt aa gjoere ting paa lokalbefolkningens premisser, og legger opp sitt arbeid deretter. Heller ikke det veldig vanskelig aa etterproeve.
At man driver profesjonelt er jo en litt interessant ting aa bli kritisert for. Ellers i samfunnet erkjenner vi jo at kompetanse eller mangel paa saadan paavirker resultatene.
Hvis det er stat-til-stat-bistanden du vil til livs, kan du sjekke statsbudsjettet og se hva den er tenkt brukt til. Jeg tror kanskje ikke du er saa uenig i prioriteringene der.
Norsk UD stiller foroevrig **langt** flere krav til mottagerne av norsk bistand naa enn de gjorde under den forrige regjeringen, spesielt naar det gjelder aa dokumentere resultater.
Jeg regner med VamPus forstaar at styrking av naeringslivet i ett land ikke automatisk reduserer forekomsten av hiv og aids.
Bloggerwannabe: Settevergen du etterlyser, er til stede og heter ganske riktig Riksrevisjonen. Saa klart den reviderer bistandsindustrien ogsaa. De har full innsynsrett. UD, som finansierer mye av det organisasjonene gjoer, rapporterer til Riksrevisjonen. Rapportene fra de ulike organisasjonene er ellers tilgjengelige via Norads evalueringsdatabase.
Anonym: I ledende stillinger i Roede Kors har du baade hoyrefolk og folk fra partiet Venstre. Tidligere statssekretaer Vidar Helgesen, Hoyre, gjorde Roede Korskarriere baade i Norge og internasjonalt.
Innlegget var om U-hjelp, men Vampus nevner også antall ansatte i norske UD kontra ansatte i svenske UD. Det er dette jeg kommenterer ikke u-hjelpen. Det er klart at det har noe å si at Norge ikke er med i EU og at det små land ofte trenger flere ansatte i UD for å oppveie den svake innflytelsen de har i verden i utgangspunktet. Videre påvirkes ikke antall ansatte i UD nevneverdig av hvilken regjering vi har til enhver tid. At man drar inn AKP-ml inn i dette er jo bare latterlig og litt for typisk for folk på høyresiden som ikke ser forskjell mellom ytterste venstre og meget moderate AP.
Mathias: Din påstand om at folk på høyresiden ikke ser forskjell på AKP(m-l) og Ap tyder på at du ikke kjenner oppegående folk på høyresiden. Men du ser jo heller ikke forskjell mellom liberalister og Høyrefolk, noe du dokumenterer igjen og igjen ved å anta at VamPus står for partiprogrammet til Høyre.
Og en klar fordel er det med AKPere fremfor Ap-folk: De er ideologisk orientert, og følgelig er de ganske konsekvente, og du vet hvor du har dem. Ap- og Høyre-politikere er det verre med. Da jeg selv satt i bystyret, syntes jeg det var langt enklere å forholde meg til Erling Folkvord enn mange andre.
Marion; etter at Erik Solheim gikk ut og lovet å vri bistandspolitikken fra Afrika til sosialistiske stater i Latin-Amerika (http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=111577) - så har jeg ingen forventninger om at det vil være en profesjonell styring av bistandsmidler fra UD.
Jeg har aldri kritisert bistandsorg. for å være for profesjonelle - tvert i mot. Bistand er en industri, og ofte en ineffektiv sådan fordi fortsatt brukes store midler på prestisjeprosjekter enn på langsiktige virkemidler. Jeg vet at du kan masse om dette - langt mer enn de fleste - så alt av nyttige opplysninger tas mot med takk. Jeg HÅPER jo da at noen av pengene blir brukt fornuftig, men mener fortsatt at flertallet av prosjektene bidrar til å sementere udemokratiske regimer som burde ha midler til å bygge brønner, skoler eller sykehus - hadde de blitt tvunget til det. Når hvite rike mennesker gjør det for dem for å være snille, så er det jo ingenting i veien for å fortsette å investere i nye mercedeser til hele regjeringen etc. http://www.dagbladet.no/kultur/2005/09/20/443882.html
Seileren! Jeg tror faktisk at du tar feil i din antagelse om at jeg ikke klarer å skille mellom Høyre-folk og liberalister. Liberalister vil med nød neppe ha stat, mens en god del Høyrefolk vil ha noe stat. Eller sagt på en annen måte, majoriteten av Høyre holder seg til den Willochske linje mens liberalistene ligger nær opp til DLF og FRP.
Men nå var ikke det tema eller min vinkling. Jeg er bare lei av denne kobling mellom AP og AKP-ml. Det er nesten like latterlig som å sammenkoble partiet til Jack Chirac med le Pen eller Høyre med Fedrelandspartiet eller Folkeaksjonen mot Innvandring (FMI). I alle leierer finnes det ekstremister, om de er høyre- eller venstre-ekstremister er ett "fett" for meg, bare jeg ikke får de i maten. Og det er min holdning, jeg har ikke noe særlig sans for noen av de.
Mathias skriver:
"Det er nesten like latterlig som å sammenkoble partiet til Jack Chirac med le Pen "
Er det det ?? Nå gikk vitterlig chirac i sinne fra et EU-møte fordi en landsmann begynte å snakke engelsk - det er kun kulturfascisme vi kaller slikt - "Gaulleisme".
Mathias skriver:
"Jeg er bare lei av denne kobling mellom AP og AKP-ml." --
Det er påpekt samme metode - skammelige metode, over "AP-kuppet" i Røde Kors som AKP brukte mot SOS Rasisme ! Om det er likhet elles nevnes det ikke - men bare ta "annstøt" du - who cares !
Mener Ap-mathias at DLF og Frp har sammenfallende politikk?
Anonym: Jeg kan fra sikre kilder bekrefte at AP ikke har kuppet Roede Kors, og at Roede Kors forblir like noytralt, uavhengig og upartisk as always :)
At regjeringen forsyner seg med kloke hoder fra Roede Kors (og Flyktningehjelpa og flere andre) er saa sin sak. Det har andre regjeringer paa motsatt side av sentrum gjort foer dem, se min forrige kommentar. Vi er ikke saa mange her i landet, og da blir det fort slik. Saa faar media hjelpe til aa passe paa at de som hopper fram og tilbake holder tunga rett i munnen.
VamPus: Jeg har ikke statsbudsjettet foran meg, men jeg tror ikke det er noen nevneverdig satsning paa Latin-Amerika, jeg mener aa huske det var enten stillstand eller kutt. Med forbehold om feil tipper jeg det er en av sakene SV ikke har faatt gjennomslag for. Det er bra vi har SP, er det ikke?
Bilateral bistand er forresten ogsaa en ting naavaerende regjering har kuttet i, til fordel for FN. Mindre til den enkelte stat og mer til internasjonale fellesloesninger. I prinsippet er jeg helt enig i det, og jeg haaper det planlagte presset paa FN fra norsk side (om transparancy og accountability, parden my norwenglish) blir noe av.
Bare saa det ikke framstaar som om jeg mener noe helt annet enn det jeg gjoer: Litt usikker paa akkurat hva det var Solheim ville stoette i Latin-Amerika, men generelt sett synes jeg slett ikke vi gir for mye bistand til den delen av verden, snarere tvert imot. Og med bra vi har SP mener jeg at det vel er bra for Hoyre aa se at gamle venner ikke har sklidd saa langt ut til venstre likevel.
Marion: Du later til å vite.... Offentliggjør Norad alt av evalueringsrapporter, eller er det noe som holdes hemmelig - og er det i tilfelle bra?
Er det ikke et paradoks å sende ut personer som totalt sett koster 1 million per hode, når så store deler av verdens befolkning lever for under et par dollar dagen? Greier de å oppnå noen ting som rettferdiggjør at vi ikke bare gir pengene direkte?
Er det ikke et problem at enkelte land er totalt "voldtatt" av bistandsindustrien, a la Mocambique, hvor departementet for innkommende bistand er landets største, og hvor bistandsorganisasjonene slåss så busta fyker om markedsandeler (noe a la at organisasjon A har mat, organisasjon B har fly, det er nød i distrikt C: A ber B om hjelp for å frakte mat til region C, men får som svar fra B om at det kun kommer på tale dersom B får monopol på å yte bistand i distrikt D. Ergo fortsetter sulten i region C) Eksemplet er hentet fra ei bok som het "Who calls the shots" om bistandsindustrien i Mocambique. Et lite land hvor noe slikt som 850 bistandsorganisasjoner (NGOer og statlige) slåss om markedsandeler.
Er det ikke kort og godt for jæ.... når man ser situasjoner som denne: En ung Danida-ansatt (danskenes svar på Norad)i et asiatisk land får beskjed om å svi av noen millioner innen nyttår. Hvorfor? Man skulle nå den politiske målsetningen om dansk U-hjelps prosentandel av BNP. Den var gjengitt i Jyllands-Posten som en ikke bekreftet historie, men når Danmarks største avis gjengir noe slikt, må man anta at det finnes kilder.
Er det ikke en realitet at mange politikere ikke har andre synspunkter på bistandspolitikken enn at det er et spørsmål om å gi i henhold til vår evne, uten referanse til resultatene?
Er det ikke et paradoks at vi har en så enorm fokus på at vi skal gi mye i forhold til BNP, og et totalt fravær av interesse for resultatene? Alle interesserer seg for at man skal gi, men ingen interesserer seg for hvordan.
Milton mener at et stort problem med verdens fattigdom er at den skyldes forhold som andre stater ikke kan blande seg inn i. Mange land ville med fordel kunne lære f.eks. av norsk politi og rettsvesen, men der får man ikke gjort noe. Dermed blir kampen mot korrupsjon og maktmisbruk de viktigste faktorene for mange lands fremskritt – som er totalt utenfor norsk rekkevidde.
Vi snakker med andre ord om mange land som kan bedre levestandarden for befolkningen dersom de ønsker – men det ønsker de ikke.
Dersom vi skal ha en omfattende norsk U-hjelp, er det essensielt at vi får lagt på bordet hvordan vilkårene er. Hva kan vi reelt oppnå, hvilke resultater har vi oppnådd så langt, og står resultatene i forhold til innsatsen. Det å bruke u-hjelp i den politiske debatten bare for å appellere til folks dårlige samvittighet er kynisk – og egentlig ikke så lite rasistisk. Negrene blir en “tool” for å vinne stemmer. Interessene til mottakerne av norsk bistand er jo et aspekt som er TOTALT ikke-eksisterende i norsk u-hjelpsdebatt! Her handler det mest om at vi skal sende ut overbetalte og underarbeidede eksperter til alle verdenshjørner.
Milton er ikke motstander av enhver bistand – kun den bistand som gis uten at mottakernes interesse er det viktigste. Mottakernes interesser er alltid viktigere enn sysselsettingen i bistandsorganisasjonene/bistandsindustrien, i tillegg til at man alltid må kunne foreta en prioritering slik at de pengene vi bruker utnyttes mest mulig effektivt. Milton har ikke noen tro på at Norad og Danida ønsker å bidra til den åpenheten vi trenger.
Milton: Kjapp tilbakemelding (utrolig nok synes samboeren min jeg bruker for mye tid på blogging, og nå driver vi egentlig og pusser opp....) fra Marion som privatperson:
Vet ikke hvorvidt alle evalueringsrapporter blir offentliggjort, men kan finne det ut. Er i utgangspunktet positiv til at alle blir dét.
Hvem koster totalt 1 mill.? Ikke jeg, for å si det sånn.
Kjenner ikke Mosambik, men det er helt klart et problem at det finnes for mange ukoordinerte aktører. Samordning og koordinering av bistand er, foruten gender, to av tidens store buzzwords. Det ideelle er et sterkt og velfungerende FN, slik jeg ser det. Pluss politiske NGOs som er åpne og bevisste på at de driver med politikk (Oxfam, Amnesty og Norsk Folkehjelp), pluss en nøytral aktør uten politiske preferanser som i krig og konflikt kan ha alle parters tillit (Røde Kors). Men FN er halvferdig og derfor har vi f. eks. Flyktningehjelpa som er profesjonell og viktig. Mer om koordinering og samordning finner du ved å google "cluster approach." Britiske ODI er ellers den beste tenketanken innen bistand.
Kjenner ikke til Danidasaken, men et er helt klart et problem med sendrektighet i det statlige saksbehandlerapparatet. Får man pengene i november, har prosjektet lidd under pengemangel hele året, og får man ikke brukt opp tildelte midler i løpet av året, får man kanskje ikke mer penger neste år. Mer om dette ved å google "Good Humanitarian Donorship".
Jeg er ikke enig i at politikere ikke er opptatt av resultater. Tvertimot er det noe politikere fra alle kanter nå om dagen er svært så opptatt av. Og bra er det. Forøvrig er jeg nettopp kommet tilbake fra et kurs i nødhjelpsprosjektplanlegging, der resultatmåling inngikk.
Norsk politi er forøvrig inne i kvalitetshevingsprosjekter i Serbia.
Hvem er mottagerne av norsk bistand? Statene? Kvinnene? Barna? De fattigste? De sykeste? De mest velutdannede? De som har interesse for å drive landet framover? I hvilken retning? Skal vi blande oss inn i det, eller skal vi belønne engasjement?
Mottagerorientering i bistanden er viktig, ofte avgjørende. Men hvilke mottagere, hvilke interesser? Skal de som administrerer mottatte midler gis frie tøyler, eller skal pengene øremerkes basert på behovsvurderinger (needs assessment) gjort i samarbeid med et representativt utvalg av de mest sårbare? Sett at jeg er sjefen i en bistandsorganisasjon i Maboto, og jeg vil ha penger til å bygge en helsestasjon som du som sitter på pengesekken mener er unødvendig, all den tid en annen organisasjon driver en helsestasjon i samme by og du forstår at jeg vil ha denne nye helsestasjonen primært for å bygge opp om min organisasjons posisjon i samfunnet, skal du eller jeg bestemme det da? Kanskje du vet at det er desperat behov for malariamyggnett i området, eller mineryddding, eller hvasomhelst. Og kanskje jeg er den det av ulike grunner faller deg mest naturlig å samarbeide med.
Nå må jeg tilbake og male litt, tror jeg :)
VamPus: jeg har forresten lest VG-artikkelen og den VG-artikkelen den var en henvisning til, og ingensteds er å finne noe SV-ønske om mindre bistand til Afrika.
”Hvem koster totalt 1 mill.? Ikke jeg, for å si det sånn” sier Marion.
Av den enkle grunn at hver enkelt aktør er et spesialtilfelle, vil ikke Milton si at Marion ikke snakker sant. Dog vil Milton rette oppmerksomheten mot følgende kostnader:
· Språkkurs - gjerne i utlandet - før utsendelse (eks: utsendelse til Mocambique krever språkkurs i Portugal. Lønn til kursdeltager med aktuelle tillegg, reisekostnader, losji..)
· Annen kursing før utreise
· Reisekostnader
· Boligkostnader
· Tolketjenester
· Lokalt ansatte som følge av utsendelse (sjåfører, hushjelp, sekretærer, handymenn etc.)
· Transport lokalt (bilhold)
· Kontakt til moderorganisasjon (Hovedkontorets reiser til de utstasjonerte, de utstasjonertes reiser til Norge (med alle kostnader))
· Kostnader til de utstasjonertes sikkerhet
· Vaksinering og annen medisinsk oppfølging
· Forsikringskostnader
· En forholdsvis andel av moderorganisasjonens utstasjoneringsrelaterte overhead-kostnader.
· En konkurransedyktig lønn til den utstasjonerte sett i forhold til erfaring og kompetanse
· Tillegg for utstasjonering
Denne lista er langt fra komplett. Poenget er å vise at utstasjonering er dyrt – og langt dyrere enn dersom en bedrift ansetter en person i Norge. De ikke lønnsrelaterte kostnadene ved utstasjonering er trolig i mange tilfeller langt høyere enn de utstasjonertes lønn, hvis man bare er ærlig og tar med samtlige kostnader som følger av at man sender ut folk.
Faktisk er kostnadene så høye at det kan være grunn til å stille spørsmål ved om man i det hele burde sende ut folk. Uansett er det viktig at vi, når vi velger denne løsningen, er meget påpasselige med å kommunisere de positive resultatene som oppnås.
Inntil så skjer, synes Milton at Norad og alle andre organisasjoner må tåle å bli vurdert som ineffekt sløseri.
Marion: Imponert over hva du kan. Er i bransjen selv, og stort sett enig med dine vurderinger her. Jeg koster heller ikke en mill, men leste i siste Development Today (http://www.development-today.com/ - dårlig nettutgave) at den best betalte jobben i norsk bistand er ledig. Sjefen i Norfund (http://www.norfund.no/) tjener visstnok ca 1,2 mill, hvis jeg husker rett.
Milton: Antallet uteansatte ble drastisk redusert utover 80- og 90-tallet. Blant annet av grunnene du nevner. I stedet satser man på å bygge lokale organisasjoner, som både kan gjøre jobben og bidra til å styrke demokratiet som sivilsanfunnsaktører. Dette er i utgangspunktet en god idé, men heller ikke uproblematisk. Noen steder ser man nå lokale NGOer som er blitt så gode til å levere tjenester til befolkningen at folk kommer til dem istedenfor lokale myndigheter når de trenger noe. De vet at det er lite å hente hos de fattige/korrupte/ineffektive lokalmyndighetene uansett. Dette utgjør i sin tur et demokratisk problem. NGOene er ikke folkevalgte, og rapporterer til sine rike onkler i Nord. De gode NGOene gjør en god jobb uansett, men det blir litt som opplyst enevelde. OK i teorien, men hvordan sikre at den eneveldige er opplyst?
Mitt poeng: Bistand er dritvanskelig, men man lærer.
Min egen organisasjon skal ha et seminar om blant annet dette over påske, om noen er interessert. Det er åpent og gratis. Se
http://www.utviklingsfondet.no/sw7160.asp
Milton: jeg er ikke i felt, og det er det ikke så mange andre som er heller. Det er stort sett lokale samarbeidspartnere som driver utviklingsarbeid i felt (og fra tid til annen følges dette opp i form av prosjektbesøk). Nødhjelp blir så klart noe annet. Du kan på en måte ikke sende ned et flatpakket feltsykehus til et katastrofeområde og satse på at det bygger og driver seg selv.
Christo: Skal spre budskapet om seminaret deres.
Det er forresten ikke hvem som helst som kan bli sjef i Norfund :) Det ligger langt utenfor min kompetanse, kan du si.
Nice site!
[url=http://ootcuati.com/ohgz/qidh.html]My homepage[/url] | [url=http://kooadaft.com/ahej/yvta.html]Cool site[/url]
Good design!
http://ootcuati.com/ohgz/qidh.html | http://ngxpsqwa.com/asgq/jhou.html
Legg inn en kommentar