Som vi alle vet forklarer sosialdemokrater dårlige tjenester og kvalitet i det offentlige med for lite penger. Bøndene krever i alt 13,6 milliarder i årets jordbruksoppgjør, som er 1,2 milliarder mer enn i fjor.
- Sauen og storfe er vinnerne i dette kravet, og det er også disse som bidrar sterkest til å holde landskapet åpent, sier lederen av Norges Bondelag, Bjarne Undheim, til Nationen.
Da kan vi jo håpe at de ca. 27 500 bøndene som eier Gilde Norsk Kjøtt BA bruker disse pengene på å sikre kvaliteten på de varene de nesten har enerett på å levere til det norske markedet. For siden norske varer er så overlegne andres i kvalitet (sauemøkk i lammesteik, e.coli m.m) så er jo disse beskyttet av importvern og tollmurer slik at vi i Norge slipper farene ved å spise utenlandsk kjøtt.
12 kommentarer:
Støtt opp om Q-melk og Synnøve Finden, etc. Vi må for all del ikke oppmuntre til videre monopolisering.
Mer import er ikke eneste løsning.
Det er nå min mening... ;o)
Sukk, det er ikke "siden norske varer er så overlegne andres i kvalitet" at vi beskytter det norske landbruket. Det er fordi vi ønsker å ha en viss selvforsyning i tilfelle krise og for å hindre at landet vårt gror igjen.
2ri: Hvilket vikarierende argument som brukes avhenger jaggu av hvem du spør og når!
Kulturlandskapet og selvforsyningen blir bare pushet litt sterkere frem nå, ettersom kvalitetsargumentet er puttet i skapet i påvente av at glemselen skal senke seg.
Det er imidlertid litt viktig at man ikke bare høgger, men at man også sjekker hvor man skal høgge, når man henter rasjonaliseringsøksa frem.
Ofte er det slik at man kan oppnå store besparelser uten at vi i realiteten taper noe som helst. Det er de besparelsene det er viktigst å starte med.
Miltons forslag er i første omgang å kutte subsidier til deltidsbønder. Hvis en mann allerede er betalt av det offentlige for f.eks. å være lærer: hvorfor skal man betale ekstra for at denne mannen holder sau på si?
Se ikke bort fra at mange heltidsbønder ville få en langt bedre situasjon hvis de ikke ble fortrengt av deltidsbønder.
Dette fordrer imidlertid at vi aksepterer at det er noen kutt som gjør mindre vondt enn andre, og at vi legger solidariteten litt på hylla. Det er noen bønder det er mindre viktig å subsidiere enn andre.
***
Selvfølgelig ser Milton det som et mål at landbruket skal stå på egne bein på lang sikt - uten subsidier - og bidra til verdiskapningen.
2ri har rett.
Dessuten er det nok slik at importerte matvarer kan gi økonomisk gevinst for forbrukerne, men det er alikevel svært dårlig samfunnsøkonomi.
Blant annet vil økt import føre til at mange ekstra titalls milliarder forsvinner ut av landet.
Hvorfor er det slik at høyresiden alltid ser ut til å se på økonomi som kortsiktig gevinst? Ringvirkningene av jordbruk i Norge oppveier alene overføringene.
I tillegg kommer det strategiske sikkerhetsperspektivet. Og det kan jo ikke måles i kroner og øre.
I en perfekt verden ville total frihandel føre til at alle varer ville bli produsert på billigste måte på det mest egnede sted. Det forutsetter en fredelig verden (hah!) der alle arbeider isammen (hah!) og ingen land oppfører seg egoistisk (hah!) eller truende (hah!)
Sist jeg sjekket, var hundremeterskogen et slikt sted. Ihvertfall innimellom, når ikke bjørnen med liten forstand rotet det til for seg eller andre.
Virkelighetens verden er ikke slik.
Vi hjelper heller ikke den fattige verden ved å kjøpe billige matvarer av dem. Det er en kortsiktig gevinst også for dem, fordi de da binder seg til en økonomi som må være konkurransedyktig på pris, ergo billig arbeidskraft. Med andre ord, et incitament til å opprettholde status quo.
På den annen side er jeg grundig lei av at norsk mat markedsføres som...norsk. Hvis det er dens største fortrinn kjøper jeg nesten utenlandsk av purt jæ###skap.
Som jeg sa, verden er ikke perfekt.
Milton,
Hvis du analyserer det økonomiske grunnlaget for landbruk i vestlige økonomiske systemer, vil du se at det ikke er bøndene som er subsidierte, men samfunnet som er subsidiert av bøndene.
Det er ihvertfall min påstand.
I forhold til det generelle utgiftsnivået i samfunnet har faktisk de fleste bønder relativt dårlig betalt. Det er faktisk grunnen til at mange er deltidsbønder.
Skipsredere står heller ikke på egne bein her i landet. Hva er din medisin for å få bort denne "snyltingen".
Hele poenget er jo også for bønder at de ikke kan konkurrere med bønder i lavkostland på grunn av vårt høye kostnads og skatteregime.
Når det er sagt. Jeg er enig i at det ikke skal være automatikk i at for eksempel en lærer skal få drive hobbybruk på si.
Helge Samuelsen said...
Blant annet vil økt import føre til at mange ekstra titalls milliarder forsvinner ut av landet.
Og hvor blir det av de norske kronene naar de har forsvunnet ut av landet? To ting kan skje:
1) Mateksportoerene kan kjoepe varer i Norge, eller kjoepe noe fra andre som til sist bruker pengene i Norge. Dette foerer til oekt etterspoersel for norske varer og dermed arbeidsplasser. Er ikke dette bra?
2) Mateksportoerene sitter paa de norske kronene, eller bruker dem til aa kjoepe av noen som velger aa holde paa dem. Dette er ennaa bedre! Hva har skjedd? Vi har faatt all maten vi trenger, og har betalt med fargede papirlapper som vi kan trykke flere av ekstremt billig! Ingen norske varer har forlatt landet, og vi kan bruke dem selv.
I en perfekt verden ville total frihandel føre til at alle varer ville bli produsert på billigste måte på det mest egnede sted. Det forutsetter en fredelig verden (hah!) der alle arbeider isammen (hah!) og ingen land oppfører seg egoistisk (hah!) eller truende (hah!)
Paa vilken maate? Hvis jeg vil at skredder Hansen paa hjoernet skal sy klaer for meg, fordi han er flinkest, paa vilken maate gjoer det noe at eremitt Larsen sitter i hulen sin og nekter aa handle med noen? (Hvis han er en fare for andre, maa vi selvsagt stoppe ham).
Vi hjelper heller ikke den fattige verden ved å kjøpe billige matvarer av dem. Det er en kortsiktig gevinst også for dem, fordi de da binder seg til en økonomi som må være konkurransedyktig på pris, ergo billig arbeidskraft.
I aar 2006 tror jeg det er billigere aa ha et relativt mekanisert jordbruk, kontra aa bruke billig arbeidskraft. For aa oeke loenningene i utviklingslandene, trengs det investeringer i produksjonsmidler. Disse vil ikke komme saa lenge markedet holdes stengt.
Naar det er sagt, er det viktig aa jobbe for at lover og regler opprettholdes. Det er en skam at fattige snytes for kontraktsfestede loennsrettigheter.
Hele poenget er jo også for bønder at de ikke kan konkurrere med bønder i lavkostland på grunn av vårt høye kostnads og skatteregime.
Hvorfor ikke gjoere noe med dette regimet? Jeg tror derimot det uansett vil bli vanskelig for norske boender aa konkurrere, siden det er kaldere og mer kronglete her. Kanskje redningen for norsk landbruk er aa bruke mer hoeyteknologi? Vi skal jo i teorien vaere et kunnskapssamfunn. Genmodifisering, konsolidering, nye redskaper...
Naar det gjelder selvforsyningsargumentet, henger det tilsynelatende paa greip. Men det er ikke sikkert subsidier og tollmurer er den mest effektive maaten aa gjoere dette.
Helge Samuelsen said:
"Blant annet vil økt import føre til at mange ekstra titalls milliarder forsvinner ut av landet."
Jeg er virkelig ikke helt sikker på hva du mener med dette; tror du Norge sliter med et underskudd i handelsbalansen, der vi importerer over evne og ikke noe å eksportere?
La meg fortelle deg om Oljen. Den ligger i havbunnen utenfor Norge. Vi regner den for vår, og selger den. Oljen er verdt så sinnsykt vannvittig mye at Norge ikke i uoverskuelig fremtid trenger å tenke på at "titalls milliarder forsvinner". Nei, titalls milliarder er på vei inn i landet as we speak, med de utfordring det bringer med seg.
Nå som avstandene blir stadig mindre i verden, og selv Fremtiden i våre hender har funnet ut at frihandel av grønnsaker er mest miljøvennlig (fordi vi må bruke så mye CO2 på å dyrke frem én liten tomat i Norge er det bedre for verden om den flyr alene på Business Class fra Kina - jf. Folkevett en gang forrige høst) - ja, så er det eneste anstendige å gjøre å, eh, fase ut norsk landbruk.
Det betyr i praksis å fryse eller senke subsidiene til jordbruket, noe som vil tvinge frem konsollidering. Jepp, mange vil måtte slutte som bønder. For dem har vi sluttpakker. Landskapet vil gro igjen. Hele Nord-Sverige er for lengst gjengrodd - har noen her noen gang hørt en svenske klage over det? Nope.
Hvis det blir "krise" er jeg overbevist om at et lite, men levedyktig norsk landbruk mer sannsynlig kan hjelpe til å dekke våre behov enn det vi har i dag - som uansett ikke er i nærheten av å dekke våre behov.
Så - la oss si "ta-ta" til norsk landbruk.
Bare å innse det folkens, Norge har aldri vært, og kommer heller aldri til å bli, selvforsynt. Argumentasjonen er basert på en reaksjonær (shit sa jeg det?) nasjonalisme hentet fra nasjonsbyggingen på 1800-tallet - den frie norske bonde som nasjonalt symbol. Nå brukes dette mudderet av venstresiden for å kjempe mot globalisering og for proteksjonisme. Det er rart at når kapitalismen er i ferd med å skape et ekte globalt samfunn hvor de fattige landene kan slippe til på de rike landenes markeder og på egen hånd forbedre sine liv og sine land, så bekjempes dette av de som hele tiden preker solidaritet. Er det fordi dere er misunnelige på at kapitalismen får til det sosialismen aldri klarte, eller ønsker dere bare at hele verden skal være sosialklienter?
Den norske selvforsyningsgraden har de siste tiårene ligget stabilt rundt 50%. I denne perioden er flere titusentalls årsverk forsvunnet fra landbruket. Den samlede landbruksproduksjon har i den samme tiden vært konstant.
Sannsynligvis vil den også fortsette å være temmelig konstant ved en fortsatt reduksjon av antall bruk - og overgang til større enheter.
Selvforsyningsgraden kan nok økes noe, personlig tror jeg på at jo mer alle land er avhengig av alle andre, dess mindre vil ufredstilbøyelighetene være.
Teorien om at det allikevel ikke vil hjelpe u-landene å åpne sine markeder, må være noe av det mest tøvete som er kolportert av venstresiden. Det holder ikke med klientifiseringen av eget land - også u-landene skal forbli våre klienter.
Hva angår skipsredere?
(Det er rederiene som har skattefritak - ikke rederne. Men jeg er klar over at det gir en mye bedre klisje for venstresiden med bildet av en fet, sigarrøkende reder, som ikke yter til fellesskapet.)
Skipsrederier, bønder, bartendere på ferjer, og alle andre som ikke kan leve av sitt tarv og samtidig ha skatteevne? Vel, de bør ikke ha særbehandling, mener jeg. Dersom de ikke tåler konkurranse på samme vilkår som andre næringer i Norge, bør de fases ut og arbeidskraften overtas av næringer som har skatteevne.
Before the flood: Folk som er såvidt vel reflekterte som deg burde fått statsstipend for å utrede sine revolusjonære og samfunnsnyttige teorier videre. Det er et tungt bidrag til både makroøkonomi og samfunnsvitenskap du presenterer her. Jeg vil tro det ordner seg når FrP kommer til makta. Heldigvis har vi personer som Siv Jensen som vet å verdsette flinke folk!
Og til dere andre vidsynte makroøkonomer: Ta lærdom av "Before the flood". Sånn skal det gjøres!
Se også på Unge Høyre. De bruker dagen til å rake løv i hagene til eldre høyremedlemmer på vestkanten. Det er tak i slike uegennyttige unge menn og kvinner som gladelig lar fridagen fare, og holder det lokale kulturlandskapet i hevd. Hva skal vi med bønder når vi har slike???
Lykke til videre.
Jeg boycotter alltid Tine-produkter fordi de sponser Nei til EU. Enhver som sikrer Tine inntekter er med å finansierer Nei til EUs digre sekretariat på 30 ansatte samt alle deres fylkessekretariater. Støtt opp om Q-melk og Finnøve Synden i kampen mot isolasjonister og Nei-folk.
Helge Samuelsen sa: "2ri har rett."
Og ferdig med det? Prøv f.eks: Jeg er enig med 2ri.
At 2 er enige betyr ikke at de har rett..
Legg inn en kommentar