Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, oktober 19, 2007

Skrem barna!

Etter en debatt borte hos Radiohode har jeg forstått at jeg rett og slett ikke egner meg til å få barn. I stedet for å støtte barnas bekymringer og legge hodet sympatisk, lyttende på skakke, så ville nemlig jeg forsøkt å fortelle at etter alle solemerker så blir faktisk verden et bedre sted å leve.

Siden jeg ikke har barn, så er jeg for så vidt diskvalifisert til å foreslå hva man burde presentere til dem. For eksempel er dette feil:
"11-åringen ser på meg med mørke øyne. “Jammen, hva skjer da? Når Nordpolen er smeltet bort?
- Nei, lille venn. For det første så vil ikke Nordpolen smelte bort, for det andre så er vi faktisk i ferd med å få en bedre verden. Vi har teknologi, kunnskap og et sterkt ønske om å gjøre jorden til et bedre sted. Tenk, bare de siste femten årene så har flere hundre millioner mennesker blitt løftet ut av fattigdom, stadig flere barn vokser opp og får tilgang til rent vann, nok mat og utdanning. Vi har fortsatt utfordringer, men menneskeheten har vist en fantastisk evne og vilje til å gjøre noe med det.”

Dette er riktig:
Lukk øynene og tenk på hvorfor du fikk barn i det hele tatt som skal vokse opp i denne grusomme verden vi lever i (forsøk samtidig og tenke på ett punkt i historien du syntes det ville vært bedre om de ble født - romerriket, mørke middelaldren med svartedauen, i trelldom under rike landeiere, under barnearbeidtiden ved Spinning Jenny, 1. eller 2. verdenskrig - tenk på hvilke sykdommer du heller ville at barna dine skulle utsettes for etc).

Tenk så på om du burde fortelle ham at de sier at Afrika blir ubeboelig på grunn av varmen, at kanskje Golfstrømmen stopper, at millioner av folk må flykte fordi havet tar husene og at den nye operaen blir det nye badeland.

Si med en bekymret mine at å si at nå som alle omsider vet om dette skumle som skjer, så kan vi få til endringer. Og så gå deprimert på jobben.

Ja, ja. Apropos barn - nå skal jeg for første gang møte snart ett år gamle Morten. En liten gutt som er så heldig å være født inn i en verden av muligheter. En verden som aldri har vært bedre rustet til å håndtere de utfordringene vi står ovenfor. Som aldri har gitt muligheter til så mange mennesker. Som har færre væpnede konflikter, mindre sult, barnedødelighet og fattigdom enn noen gang. Barn født på hvilket som helst tidspunkt tidligere i historien har all grunn til å misunne ham.

Les: Barn frykter sin egen fremtid - hva trenger man egentlig spøkelser under sengen til...

17 kommentarer:

Vox populi sa...

Vampus: Ut fra det du sier, så får du følgende attest:Særdeles egnet til å få barn. Sett i gang! :-)

Eva sa...

Men hvem er lille Morten? (som er så heldig å få møte deg?)

Knut Stian Olsen sa...

Sjelden har jeg vel vært mer enig med deg enn nå VamPus

HvaHunSa sa...

Altså, dårlig argumentering etterfulgt av en avspisning om at man ikke er meningsberettiget fordi man ikke har fostret barn er vel like patetisk hver gang, og sier vel mer om avsender enn noen andre.

Jeg har heller ikke barn, men jeg har avlagt to over gjennomsnittet gode universistetseksamener i pedagogikk - men jeg kunne like gjerne lest Donald kanskje, siden jeg ikke får bruk for kunnskapen så lenge jeg er barnløs?


Forøvrig støtter jeg dine betraktninger, og innbiller meg i ren psykose at også det brede lag av pedagoger ville gjort det samme.

radiohode sa...

Takk for at du holdt avtalen om den lenken, Vampus. Nå skal jeg snart skrive om det vi snakket om, med lenke tilbake. Det blir så bra så.

Men du glemte jo det der med at det skjer ting på skolen, hvor de får høre en del miljøgreier. Og så glemte du det dilemmaet du vet, at mediene forer barna med både tøys og alvor og at det er litt vanskelig for dem å se forskjell. (Ironigreiene lar vi bare ligge, ikke sant? De går jo rett over hodet på barna likevel.)

Nostradampus sa...

Jo mindre folk forstår av teknologien de er avhengige av, jo sikrere er de på at den vil kunne redde dem ut av knipa ...

randi sa...

Motsatt diagnose - Samme behandling.

Nei Vampus, jeg vil ikke kritisere deg for den politisk ukorrekte optimismen du velger å møte Morten eller andre barn med. (Ei heller for valget ditt om ikke å formere deg selv, foreløpig.)

Men jeg er fundamentalt uenig med deg i analysen din av verdenssituasjonen:
Jeg tror IKKE at menneskeheten ved kløkt, moderne teknologi og opplyst, frivillig samarbeid vil kunne løse miljø- og resursproblemene neste generasjon vil stå overfor. Jeg tror rett og slett at dette kommer til å gå lukt til helvete, samme hvor mye vi prøver å hindre det.

Så derfor ender jeg opp med stort sett samme hedonistiske livsfilosofi som den du pleier å markedsføre. Siden det eneste vi kan gjøre, er å nyte tilværelsen mens vi ennå har resurser til det - For senere vil ingen andre kunne nyte noe som helst, uansett....

VamPus sa...

vox: Jeg har katt.
eva: Heldig og heldig, han smilte, gurglet og siklet friskt i hvert fall. Sønnen til en venn av meg.
KSO: Hyggelig at det hender i hvert fall :-)
hvahunsa: tja, kanskje det hjelper å lese Donald i tillegg?
radiohode: vel, i Norge reagerer ikke foreldre på at staten sender ut Al Gores propaganda-film, i England går de til rettsak for å få filmen stoppet evt sendt med en advarsel om at den er ubalansert og har feil på sentrale punkter. Kanskje foreldre burde engasjere seg mer i skolen? Dessuten handlet jo dette om hva man svarer når barnet spør, og jeg synes det er greit å holde seg til fakta i stedet for å underbygge barns fordommer og frykt, eller svare unnlatende med at det ordner seg nok. Jeg har tro på at vi har miljøutfordringer (om jeg ikke kjøper klimahysteriet), men jeg har også tro på at vi enten er i ferd med å løse dem eller vil løse mye de neste 10-15 årene. Og da har det dukket opp nye utfordringer, samtidig som verden har gått fremover på mange områder som kommer både fattig og rik til gode. Jeg tror det kalles utvikling..
nostradampus: Med meg er det omvendt. Men så er jo jeg fortsatt fascinert av fenomenet fax..
Randi: Morsomt at det er politisk ukorrekt å henvise til fakta om verdens situasjon :-) Men hey, bare fordi jeg tror verden går fremover så betyr ikke det at jeg ikke kan helle i meg drinker en fredagskveld uten å måtte slukke sorger. Eller noe sånt... Og apropos det. Drinker. Ut. Nå.

abre sa...

Jeg kan ikke skjønne annet enn at man både kan få fram at folk har det mye bedre de fleste steder i verden enn våre forfedre hadde det, og samtidig innrømme (ihvertfall når barna spør) at verden står overfor nye utfordringer som vi bare delvis vet hvordan vi skal håndtere. Kanskje det til og med går an å si at framskrittene og utfordringene har til dels samme årsak? At teknologi, raske endringer og forbruksvekst har flere sider, både positive og (potensielt) negative? Og at vi kan gjøre valg som påvirker hvorvidt det blir sånn eller slik? To eller flere tanker samtidig, går det an tro? Overfor barn, til og med?

radiohode sa...

"Dessuten handlet jo dette om hva man svarer når barnet spør, og jeg synes det er greit å holde seg til fakta i stedet for å underbygge barns fordommer og frykt, eller svare unnlatende med at det ordner seg nok."

Da var det jo riktig så festlig at du lenket det svaret opp mot posten min. Men jeg kan gjerne hjelpe til med å finne en blogg som velger en av de to strategiene?

Simon sa...

Hvilken ressurskrise tenker du på, Randi ?
Kjenner du til noen ressurser eller råvarer som det er mangel på ?

VamPus sa...

abre: Det er ikke noe problem å innrømme at vi fortsatt står ovenfor problemer, hvem gjør vel ikke det?
Radiohode: skjønner ikke hvorfor du synes det er så festlig at jeg linker fakta opp mot ditt dystre fremtidsperspektiv?

Jeg har forøvrig skrevet en ny post med linker til Verdensbanken, UNICEF, Verdens helseorganisasjon, USAID og FN. Men for all del. La oss se bort fra fakta. Diskusjoner blir gjerne bedre sånn..

abre sa...

Mitt poeng var ikke at vi fortsatt står overfor problemer. Det er, som du sier, lett å innrømme. Jeg snakker om at nettopp den utviklingen som har gitt oss økt levestandard også skaper nye (og potensielt svært store) problemer. Det later til å være mye vanskeligere å innrømme for mange.

randi sa...

Simon: Det kommer an på hvordan du definerer mangel.
I et fungerende marked er det ALDRI mangel på noen ting, uansett hvor mye eller lite som finnes av det. For blir det mindre av et gode, vil prisen å opp og redusere etterspørselen.

På den annen side vil det ALLTID være mangel på ressurser i den forstand at folk bestandig ønsker seg mer av det meste - enn de er villige til å betale for....

Det JEG mente med ressursproblemer, var at vi i nær framtid vil ha store grupper folk (eller stater) som mener å ha legitime behov for mer energi, ferskvann og mat (Jada, selv om DAGENS matvareproblemer skyldes
at det produseres FOR MYE og for billig.) enn markedet gir dem mulighet til å kjøpe, men som deres antall og/eller militære slagkraft gir dem mulighet til å ta med makt.

Jeg tror det skal godt gjøres å unngå svært omfattende og ødeleggende ressurskriger, og de som ikke er villige til å slåss - vil sulte.


VamPus: Jeg mente slett ikke noe NEGATIVT med å kalle deg politisk ukorrekt. ;-)

Og jeg beskyldte deg heller ikke for å hengi deg til dine stadig besungne eksesser for å drukne sorger! Du virker da genuint sangvinsk og livsbejaende. (Når du ikke er sint.)

Det jeg mente å få sagt - er at også vi som oppriktig tror at Menneskeheten som kollektiv gruppe er på irreversibel tur mot sin egen utslettelse, kan glede oss ubekymret over livet og dets velsignelser her og nå. - Såfremt vi ikke pålegger oss selv et nytteløst og selvdestruktivt ansvar for å forhindre det uungåelige.

Og mens vi venter på "endetiden", anser jeg det som logisk at en rimelig fri markedsøkonomi og selvstendige, begrensede stater som konsentrerer seg om å beskytte
sine borgeres mest grunnleggende rettigheter, vil sikre flest mulig av oss størst mulig glede av de begrensede ressursene som fortsatt er igjen.

Dessuten kan det jo gå FLERE generasjoner før vi tar rotta på hverandre, for alt jeg vet.... ;-)

kjell sa...

Miljøet har det bra, i hvert fall i den utviklede del av verden. Klimaet er ikke i noen krise, verken i dag eller overskuelig fremtid.
Ressurser har vi nok av, vi har knapt skrapt i overflaten av de ressursene planeten er i besittelse av.

Vi er ikke engang overbefolket.

Imidlertid er deler av verden, særlig de som har syslet med sosialisme, og de som har arkaiske kulturmønstre i krise. Det er menneskeskapt, og kan løses av mennesker.

Simon sa...

OK, Randi, takk for oppklaring. Da er vi på nett, selv om jeg ville kalt det ideologiske problemer og ikke ressursproblemer.

Vi kan jo (ut fra din måte å bruke ordet på) si at den kalde krigen var en ressurskrig, fordi kommunistene aldri produserte verdier (selv om de faktisk produserte god utdannelse innenfor "hard science"), og derfor ønsket å ta vestens verdier.

Kommunisters mangel på materielle verdier er jo ikke et primært problem, men et sekundært problem som skyldes direkte deres ideologiske fundament.

Islamister ønsker ikke verdier, og deres kamp mot vesten er ikke en kamp om ressurser. Men "the arab street" ønsker verdier, tror jeg.

Valget deres står mellom mullahene og velstand. Denne velstanden er tilgjenglig for dem såsnart de omfavner rasjonelle kultur- og markedsprinsipper. Som Vampus illustrerer myldrer historien av gode eksempler på dette. Derimot finnes det knapt eksempler på velstand som er erobret.
Derfor KAN denne forskjellen brukes til å unngå konfliktene, heller enn å skape dem.

randi sa...

Simon: Verdensbildet ditt er sympatisk, men ikke realistisk tror jeg.

Spørsmålet om velstand kan erobres, blir igjen avhengig av definisjonen av velstand. Du kan muligens ikke erobre lykke, men det FINNES eksempler på rikdom (og ihvertfall tilsynelatende materiell velstand) som har vært bygd på erobrede/stjålne verdier. F.eks. Spania og Protugal på 1500-tallet, Nazi-Tyskland på slutten av 30-tallet, Timur Lenks usbekiske rike, og forsåvidt også våre egne vikingehøvdinger levde godt på å legge verdier som andre hadde skapt og de selv hadde tatt oppå dem de selv produserte.
(Merk det engelske gebrepet "Dane Geld".)

Dette er nok, som du eller VamPus sikkert vil påpeke riker som ikke vedvarte så lenge - netopp fordi de la seg til en samfunnsstruktur basert på å forbruke mer enn de klarte å produsere. Men det fungerte greit så lenge de stadig klarte å finne noen nye grupper å plyndre.

Og selv om mullahene selv kanskje ikke er ute etter materielle verdier, tror jeg mange i "the arab street" ser på dem som en kilde til makt over Vesten. Og som de derfor vil støtte for derigjennom å selv kunne erobre/presse til seg verdier fra Vesten. Nord-Korea har vist hvordan det kan gjøres, og nå står vel Iran klar til å gjøre det samme.

Ellers er jeg ikke enig i at problemene jeg skisserte var av mer ideologisk enn ressursøkonomisk karakter. Men jeg kan modifisere meg til at de primært er knyttet til missforhold mellom kontroll over knappe ressurser og maktmidler til å holde på dem.

Som en illustrasjon kan jeg påpeke at folk blir ikke kriminelle av å være fattige. Men det oppstår lett kriminalitet blant mennesker som fattige og bevæpnet rett ved siden av folk som er rike og ubevæpnet.