Lettantennelige katter

- Mamma, hvorfor snakker vi aldri mer?
- Hva mener du med det? Jeg synes vi snakker hele tiden?

Pusedyr vifter oppgitt med halen.
- At jeg må mase for å få mat kvalifiserer ikke til å være en samtale!
- Whatever.
- Jeg mener. Hvor ble av den gode samtalen, der vi snakket om løst og fast, store og små ting?
- Nå tror jeg du blander vin og saft her. Bare fordi du ligger på sofaen på et nachspiel så betyr ikke det at samtalen er med deg, din hårball.

Pusedyr sender VamPus et såret blikk.
- Bare fordi det ikke betyr noe for deg...
- Altså, hva er dette her? Du er kastrert og kan umulig ha noen hormonsvingninger?
- Har DU kastrert MEG?
- Vel, teknisk sett var det dyrlegen, men.. ja.

Pusedyr setter seg måpende ned og mumler noe om "åpenhet i et forhold" og "bedrageri". Han knurrer litt før han besinner seg og sier rolig.
- Nuvel. Det bare bekrefter det jeg har tenkt lenge.
- Åh. Hva da?
- Du og jeg trenger en pause.
- En pause? Hva mener du med det?
- Vel, det er ikke meg, det er deg, for å si det sånn.
- What?
- Du har aldri tatt på meg på den måten som hun som var her på onsdag gjorde.
- Jeg har aldri.. jeg har aldri HVAFORNOE?
- Jeg fikk sitte på fanget og hun koste på meg så inderlig at jeg skjønte at mitt liv sammen deg er å for lut og kaldt vann.

Her blir VamPus ganske sur. Forbanna faktisk. Og freser tilbake;
- Din utakknemlige hårball. Pelstryne. Ditt værhårbefengte krek av en kattfaen. I ti år har jeg ryddet for deg, vasket kattedoen din, gredd deg og gitt deg mat. Kost og klemt, puset og klappet. Og dette er takken? Du bytter meg ut med en yngre og penere mamma bare fordi du fikk litt kos én kveld?
- Godt oppsummert.
- Satans kattekrek, din røytende skabbete lille lusmagnet, skriker VamPus.
- Altså, før du tar helt av her, så hadde det vært andre, men ... hva skal man si ... konstruktive måter å ta dette.
- SOM HVA DA?
- Gi meg tunfisk.
- HVA?
- Tunfisk.

VamPus går i skapet og fisker frem en tunfiskboks som hun åpner og setter foran Pusedyr som står og humrer. Han stryker seg langs bena hennes før han fornøyd setter seg foran matskåla.
- Du er i grunn ganske lettlurt, sier han, for ikke å snakke om ganske lettantennelig. Kanskje du burde gjøre noe med temperame...

*bang*

Døra slår igjen i det VamPus tramper ut av leiligheten for å gå en runde rundt kvartalet.
- Jeg skal gi deg lettantennelig, jeg...

*to be continued*