Veien fra en rappkjefta VamPus til en skremt VamPyse er fryktelig kort når man koser seg med en flaske vin eller tre i vårsolen den ene dagen, og er koblet til tre maskiner og intravenøst den neste. Man skulle jo tro at etter de syv første stikkene på mandag at man fredag var kurert for sprøyteskrekk, men nei. Ikke i det hele tatt. Synet på et nytt og bedre liv derimot - definitivt!
Selv om skattelette hadde vært å foretrekke, har jeg nå i hvert fall fått igjen noe av skattepengene mine intravenøst. Og oppfølgingen har vært fabelaktig - fra legen som tok meg på alvor på Legevakten, til innleggelsen på Lovisenberg og tre dager på Aker Sykehus. Dessverre viste det seg at behandlingen, kateter inn i armen og heftlig medisinsk "plumbo" i håp om å åpne åren, ikke var helt vellykket. Operasjon er en mulighet, men to sprøyter daglig en liten stund og deretter blodfortynnende i et halvt år, skal gjennomføres uansett.
Det er ikke en opplevelse jeg unner noen - men allikevel interessant å plutselig befinne seg i en posisjon hvor man er helt avhengig av andre mennesker for å gjøre de mest basale ting. Å stifte bekjentskap med dostol er nå en ting, men at noen må stå å holde armen din når du tisser og tørker er noe helt annet. Følelsen av hjelpesløshet er litt ydmykende og veldig lærerik. Spesielt for en som meg, som stort sett spontant avviser tilbud om hjelp i de fleste tilfeller for å klare meg selv. Å være avhengig av noen andre er den verst tenkelige tanke, men før eller siden kan det skje. For å si det sånn - jeg gruer meg til å bli gammel, hvis jeg blir det - og lover å besøke mormor oftere.
"Vi er her for deg", har vært omkvedet fra både leger og pleiere når jeg har gitt uttrykk for smerte eller redsel og tårene har trillet. Det har ikke manglet på verken omtanke eller forståelse. Men jeg har tenkt litt på medienes fremstilling av problemene i norsk helsevesen. Jeg tviler sterkt på at min opplevelse er unik. Men når mediene leter etter måter å skrive om helsevesenet på, så leter de også etter caser. De er heller ikke vanskelige å finne. Det gjøres feil hver dag og det finnes pasienter som ikke får den oppfølgingen de trenger. Å finne et case - en pasient eller pårørende som kan rase på forsiden av tabloidene - er ikke vanskelig. Men den typen caseorientert journalistikk er snever og berører sjeldent hovedproblemene. Å finne en politiker som vil hive mer penger inn i sektoren som løsning på alt er heller ikke vanskelig - selv etter at FrPs John Alvheim gikk bort.
Må våre engler i hvitt forvente sin fortjente lønn i himmelen så lenge de insisterer på sentrale lønnsforhandlinger og kun har det offentlige som mulig arbeidsgiver? Ville debatten om lokalsykehus vært annerledes om ikke alt fra organisering av forsvaret til landbruk og helsetjenester var basert på en distriktspolitikk som opprettholder en unaturlig bosetting i stedet for bærekraftige regioner der arbeid og utvikling ikke måtte subsidieres tungt fra staten? Hvorfor kan ikke private levere flere helsetjenester? Dersom butikkene kan tjene penger på mat, så kan det da umulig være umoralsk å tjene penger på helse? Er det noen som skjønner hvordan helse-Norge faktisk er orientert eller resignerer vi til å sukke oppgitt hver gang VG slår opp en sak som nok en gang viser alvorlig systemfeil, men blidgjøres av at en politiker griper inn og gir akkurat den pasienten det gjelder det vedkommende har krav på?
I motsetning til hos meg, er det neppe bare en propp i systemet. Det er flere ting som er årsaken til helsekøer, dødsfall, pasienter på gangen og dårlige(re) lønninger hos offentlig helsepersonale. Det er så mange spørsmål at det er umulig å gi ett svar. Jeg har det i hvert fall ikke.
Inntil videre er jeg bare glad for at jeg skal hjem til min fantastiske kjæreste som har vist seg som en ekte helt de siste dagene. Og at jeg skal slippe dostolen, men kunne gå på et toalett og lukke døra. De små gleder i hverdagen...
19 kommentarer:
God bedring ønskes :)
Takk for at du serverer et før-bilde av dostolen!
Og selvfølgelig god bedring. :)
God bedring! Det er alltid en tankevekker når det skjer noe med helsa - egen eller den til noen av de nærmeste. Bruk den til noe!
Jeg bor i utlandet, benytter jeg en blanding av private og offentlige tjenester, og kunne ofte ønske at nordmenn hadde samme valgfrihet. Det offentlige bruker vi oftest til det akutte, mens det private brukes der hvor det er mer tid til rådighet, eller når vi ikke vil stå i kø.
I mange tilfeller vil jeg sky private løsninger som pesten, mens jeg i andre omfavner dem med åpne armer. Akuttjenester i privat regi? Dét er dyrt, det! Når du er redd, har hjerteflimmer og er redd, så er det ikke prisene du setter deg ned og diskuterer – og det merker du når regninga kommer.
På den andre siden er private klinikker aldeles fortreffelige når man snakker for eksempel om kirurgiske inngrep som ikke er akutte, og hvor det derfor er mulig å diskutere pris. Da ender man gjerne opp med en behandling som er akkurat slik man vil ha den, når det passer en selv, utført av akkurat de personene som du har tillit til.
Derfor er mitt svar at riktig bruk av helsebudsjettet kan oppnås via en kombinasjon av offentlige og private tjenester. Det offentlige bør kunne ta seg av det akutte, og må ha kapasitet til å dekke akuttbehovet, så kan man heller legge opp til at det private tar seg av en større del av «resten».
Fremfor alt ville jeg ønske at staten tok på seg buksene og begynte å bestemme hvor skapet skal stå – all den stund at vi nå vet at legeforeninga ikke har greid å styre landets helsepolitikk til befolkningens beste. Staten burde som arbeidsgiver insistere på at leger, når de jobber for staten, bare har en arbeidsgiver, og nektet legene å jobbe overtid andre steder. Blant annet.
Jeg synes ikke man skal være så redd for skrekkvisjonene om at «alle de flinke legene vil forlate det offentlige, slik at offentlige sykehus ikke vil levere bra nok kvalitet». Grunnen til dette er at det vel stort sett bør være slik at de legene man slipper løs på folk i utgangpunktet er kvalifiserte uansett. Dersom det virkelig løper rundt leger i dag som opererer blindtarmer og brokk uten å være kvalifiserte, så burde de ut uansett!
Nordmenn er egentlig litt rare. De betaler privat for å få tannsettet fikset uten å mukke, samtidig som at de står på venteliste i 18 måneder for en ankeloperasjon.
Endelig synes jeg ikke at man skal snakke om «engler i hvitt», for de mange av helsesektorens problemer bunner de facto i at de ansatte er noen like fæle egoistiske og grådige slubberter som resten av oss. Det feilopereres fordi leger har jobbet så mye godt betalt overtid at de knapt nok kan se rett, og kun har sovet et par timer stående i et garderobeskap mellom skiftene. Det streikes og bremses i alle bauger og kanter - og da er det jaggu ikke pasientenes ve og vel det står om. Er det ikke snodig det der: hver gang det skal skjæres ned, er det akuttavdelinga og fødestua som ryker. De tilbudene som folk flest merker. Er det virkelig ikke ei krone å spare andre steder?
God bedring!
For å si det med Jahn Teigen: Bli braaaaaaaaaaaaaaa igjen!
Dette fikk meg til å tenke, setter ting litt i perspektiv. Ønsker deg god bedring :)
Min slektning i USA er misunnelig. Hun får ikke operasjon til sin sønn med CP (forsinkringen har dekket enkel behandling så langt) før hun får skrapet sammen $ 20.000.
Å vært nordmann og fått operert sønnen slik at han en dag kanskje får gå med egne bein, selv om det hadde vært noen uker i kø, hadde for henne vært en stor luksus.
Er det virkelig store systemfeil i helsenorge?
God bedring, Heidi!
Hei, Vampus! Jeg ønsker deg god bedring og lykke til med behandlingen. Ta vare på deg selv nå.
God bedring til deg Vampus!
Alt vel og god bedring til deg Heidi.
Dessuten, betryggende å registrere at selv under sykehusoppholdet funderer du over de private foretaks fortreffelighet!
God bedring!
kjell
Riktig god bedring!
God bedring, og husk at blodpropper forsvinner med MYE vin...
Jeg syntes dostolen var så fin at jeg nesten ville kalt den godstolen og satt den i stua. Så hadde jeg sluppet å reise meg under VM også!
God bedring VamPus!
God bedring Heidi. Håper å få skjenket i deg mengder med blodfortynnende Chablis snart :-)
Vampus går på blodfortynnende medisin og skal være forsiktig med å samtidig innta andre blodfortynnende midler. Det være seg Chablis el.a.
Ta godt vare på deg selv og hils din snille superhelt som stiller opp for deg.
God bedring, Vampus! Leit å høre.
God bedring, Vampus! :)
Legg inn en kommentar