Medieskapt royal flush

Er publikum så interessert i det kongelige bryllupet i Storbritannia som den massive mediedekningen skulle tilsi? Hva skyldes den store interessen for bryllupet?

Spørsmålet har blitt stilt flere ganger i flere medier til flere kommentatorer. Etter to uker med daglig dekning av det kongelige bryllupet i Storbritannia skulle man jo tro av svaret ga seg selv: mediene sørger for en så omfattende dekning av saken at publikum ikke har noe annet valg enn å følge med. Kongehus og kjendiser er lettfordøyelig stoff som selger, og mange ville nok fulgt bryllupet uansett. Men den massive dekningen reflekterer ikke nødvendigvis den faktiske interessen.


En av de første hendelsene som har fikk det som senere ble gitt navnet "wall to wall coverage" i mediebildet var dekningen av prinsesse Dianas død i 1997. BBC brukte over 40 millioner kroner på dekningen av dødsfallet og den påfølgende begravelsen. Ifølge Daily Telegraph konkluderte en internrapport hos BBC allerede i januar året etter at dekningen ikke reflekterte den faktiske stemningen i etterkant av prinsessens bortgang, og at dekningen var for følelsesladet og omfattende.

Den gang ble dronning Elisabeth utsatt for sterk kritikk og fordømmelse for sin manglende offentlige opptreden og sorg over prinsesse Dianas død. Samtidig viste tall fra BBCs rapport at nesten halvparten av befolkningen var mer på linje med dronningen enn de antok da de dekket saken. 44 prosent følte at vegg-til-vegg dekningen av prinsessens dødsfall og begravelse ikke sto i forhold til det de selv følte. BBC skal ha angret på å ha brukt begreper som blant annet «nasjonens sinnsstemning» og «offentlig sorg» i forhold til å uttrykke en felles reaksjon i folket. Både dødsfallet og den nærmeste tiden etter utløste mange forskjellige følelser, som BBC ikke var raske nok til å plukke opp.

Konklusjonene baserte seg på en seerundersøkelse som ble utført i månedene etter begravelsen. 42 prosent av befolkningen mente det var for mye oppmerksomhet rundt dødsfallet allerede samme dag som hun døde, mens 44 prosent mente det var for mye omtale i den etterfølgende uken. BBC-reporter Kate Adie uttalte ett år senere at den voldsomme TV-dekningen fyrte opp under den nesten massesuggererende offentlige sorgreaksjonen. Adie mente at ved å gi mer sendeflate til nyheter, så har TV-kanalene problemer med å fylle tiden. Dette er en utvikling vi har sett i Norge også, hvor NRK Alltid Nyheter og TV2 Nyhetskanalen sender nyheter døgnet rundt, samtidig som det settes inn ekstraordinære sendinger og live-rapportering ved store hendelser og katastrofer, men også i saker som er relativt marginale i nyhetsbildet.

Det kunne vært interessant om norske medier kjørte en undersøkelse blant sine brukere i etterkant av bryllupet med spørsmålet om publikum syntes det var nok dekning eller om de ville hatt mer. Du kan jo svare på spørsmålet hos meg - en uformell spørreundersøkelse om bryllupet - se øverst i høyre kolonne!

I skrivende stund har VG ti saker på topp om bryllupet. The Guardian har en snerten vinkling - du kan trykke på en knapp i høyre hjørnet på forsiden for å velge forside etter om du er republikaner (ikke interessert i bryllup) eller royalist (antakeligvis interessert). Selv er jeg republikaner - men gleder meg til å se kjolen.