TV2 ringte meg i dag for å få synspunkter til Tabloid. Heldigvis var jeg i et seminar og fikk bare beskjeden på mobilen. Synspunkter om hva da? At vi har en prinsesse som reklamerer for et av verdens mest likestilte land? I likhet med politikere som ikke sjelden tar munnen full når de snakker om den nordiske modellen og roser
Mens feministiske bloggere kvesser pennen for å tolke prinsessen i verste mening, gir økonomiprofessorer henne rett. Hun selv presiserer at det hun viste til var loven om likelønn i Norge.
Og at kvinner insisterer på å jobbe i lavtlønnsyrker og helst vil ha sentrale lønnsforhandlinger, en garanti for lav lønn, er da for faen ikke prinsessens problem. Og forøvrig ønsker jeg meg ikke "lik lønn". Jeg ønsker meg "mer i lønn". Mer enn alle andre.
7 kommentarer:
Det er nærmest helsefarlig å si at noe står bra til på likestillingssiden her i Norge. Vi diskriminerer kvinner, lavtlønte, homofile, fargede, kristne, ateister og stort sett alle. Og så har vi et alvorlig fattighetsproblem...
La merke til den forsiden på Gardermoen tidligere i kveld, da jeg ankom etter å ha tilbrakt noen deilige dager utenlands. Oh yes jeg er i Norge tenkte jeg.
Why cunfuse the discussion with facts?
Likelønnshylekoret er jo fullstendig klar over at de taper diskusjonen dersom de sammenlikner epler med epler.
Derfor sammenlikner de ikke lønn / kjønn, men yrkesgruppe / kjønn. Hylekorets sammenlikning er enda verre enn politikerne som hevder at det er billig i Norge fordi vi tjener bedre enn i mange andre land, og ikke skjønner at de da sammenlikner kjøpekraft, ikke pris!
For øvrig er jeg enig med deg. Jeg vil også ha mer! Mer enn alle andre!
Veldig bra skrevet, VamPus! Jeg får mer og mer sans for prinsessen. Hun er ikke A4, og da er det klart det blir rabalder i den "politisk korrekte" norske offentlighet.
PS. Nessie - jeg kjenner følelsen... :-)
Märtha sier jo mye underlig som heller ikke jeg er enig med henne i, og fordi hun er den hun er får det kanskje mer oppmerksomhet enn det i utgangspunktet fortjener.
Men jeg blir litt matt (om ikke overrasket) av den krakilske og ond-lystige full-krig-aggressiviteten hun møtes med, spesielt av personer som (i teorien) framstiller seg selv som talspersoner for et rikt og inkluderende meningsmangfold.
Jeg er uenig med mye av det Märtha kommer med, men liker henne langt bedre enn mange av de jeg er enig med.
Noen som møter seg selv i døra her, kanskje?
Legg inn en kommentar