Pusevern og terrorbalanse

- Jeg har meldt deg til pusevernet.
- Pusevernet? Du mener bestemor?
- Mjau. Noe sånt.

Pusedyr er noe olm i blikket etter å ha vært forlatt alene med kun en overfylt skål med tørrfor og vann i fire dager mens mor har vært på tur til Valencia med jobben. Han er rimelig muggen. Hårballen setter seg i soveromsvinduet og ser lengselsfylt ut, mens VamPus drar frem støvsugeren (!). Han rører ikke på seg selv da det støvsuges under vinduskarmen og VamPus skryter av han for å være så modig.

- Pøh. Når man må klare seg alene med bare seg selv å stole på, så blir man nødt til å overvinne den grunnleggende frykten som ligger i oss alle.

VamPus himler med øya og støvsuger videre. Bitre hannkatter med ego som en middelaldrende mann er bare å overse. Men litt senere kommer han krypende opp i sengen med kos-meg-blikk. Med potene i været brummer han fornøyd når han blir klødd på magen. Da hvisker VamPus "støvsuger" i øret hans, og dyret virvler rundt og går i angrepsposisjon. Litt betuttet blir han stående og se seg rundt, inntil han skjønner at han har blitt lurt.

- Møkkakjærring, mumler han og tasser ut på stua, mens VamPus skratter høyt.

Terrorbalansen er opprettholdt.