Bård Vegard Solhjell via Twitter, Audun Lysbakken bruker bloggen sin. Dersom en fordømmelse er viktig for Bård Vegard kunne han strengt tatt kontaktet sin kollega Jonas Gahr Støre for å sjekke dialogstatusen. Er interimpresidenten jævlig nok til at vi bør kjøre dialog med han, eller er det som skjer i Honduras et resultat av at den kastede presidenten uten fullmakter forsøkte å "ta en Chavez" og gjennomføre en folkeavstemning om endringer i grunnloven:
I følge grunnloven er det bare Kongressen som kan initiere endringer i grunnloven, og et klart flertall i Kongressen er i mot dette. Høyesterett har kjent folkeavstemningen ugyldig. Landets ombudsmann for menneskerettigheter er enig. Landets valgkommisjon hadde bedt om at valgmaterialet ble beslaglagt.Zelaya har forsøkt å organisere folkeavstemningen på egen hånd, ved hjelp av sin egen mobb, igjen etter mønster fra Venezuela. Selv stemmesedlene fikk han sendt fra Venezuela. Da Hærsjefen Romeo Vásquez Velásquez nektet å hjelpe ham i å organisere folkeavstemningen, på tvers av Parlamentets vilje og i strid med vedtak i Høyesterett, avsatte Zelaya Vásquez på onsdag. En enstemmig Høyesterett forlangt ham gjeninnsatt. Zelaya nektet å føye seg. På torsdag ledet han en folkemengde som brøt seg inn for å få tak i stemmesedlene, og startet med å distribuere dem.
Dette kan jo være grunnen til at Solhjells rødgrønne kollega i UD har ventet med å fordømme kuppet. For som Jan Arild Snoen spør i Minerva:
Dersom de militære styrker adlyder parlamentet og høyesterett og avsetter en president som setter seg ut over loven, er dette da et kupp?
Maktskiftet i Honduras er et kupp bare dersom man aksepterer premisset om at en folkevalgt president er en diktator og at maktfordelingsprinsipper ikke gjelder. Da kan presidenten gjøre som han vil, og grunnlov, Høyesterett og parlament pakke sammen. Dette er ”bolivarisk demokrati”.
Allerede i april skrev Einar Bjørshol i Minerva om hvordan president Manuel Zelaya etterligner Hugo Chávez sin fremgangsmåte for å bli sittende ved makten.
Noen som har mer kjennskap til landet, eller noen formening om kuppet? Hvordan burde verdenssamfunnet forholde seg til situasjoner som denne?
17 kommentarer:
Med regjeringens svake utenrikspolitikk ville jeg blitt overrasket om det faktisk kom reaksjoner mot noe som helst regime. Og da snakker jeg om politiske reaksjoner, og ikke bare prat om å ta avstand.
Ikke så ofte jeg viser til USA og Colombia i forhold til hvordan verdenssamfunnet burde forholde seg til ting men jeg gjør et unntak her:
PRESIDENT OBAMA: Well, let me first of all speak about the coup in Honduras, because this was a topic of conversation between myself and President Uribe.
All of us have great concerns about what’s taken place there. President Zelaya was democratically elected. He had not yet completed his term. We believe that the coup was not legal and that President Zelaya remains the President of Honduras, the democratically elected President there.
http://www.whitehouse.gov/the_press_office/Remarks-by-President-Obama-and-President-Uribe-of-Colombia-in-Joint-Press-Availability/
Denne venstresida...
Eneste feilen her er at Norsk UD har gått ut og tatt avstand for lenge siden...
http://www.dagbladet.no/2009/06/28/nyheter/honduras/statskupp/6953310/
Premisset er altså at presidenten har gått ut over grunnloven. Men folkeavstemningen han initierte var bare rådgivende, og dette er ikke regulert av grunnloven. Først i neste instans ville han, dersom folkeavstemningen ga ham støtte, sette i gang en grunnlovsgivende forsamling. Det ville være, teoretisk sett, et brudd på grunnloven. Men høyesteretts beslutning blir en slags pre-emptive strike som forøvrig heller ikke har dekning i grunnloven.
Jeg er enig i at presidenten ikke uten videre kan endre grunnloven, men jeg er ikke enig i a) at han har gjort det og b) at det å kidnappe ham, sende ham ut av landet og innsette en annen kandidat ikke er et kupp likevel. Formodentlig har Honduras et ordinært system for riksrett. Det ville være en fordel om de benyttet seg av det i stedet.
Det som skjer i Honduras er en konstitusjonell strid, en strid mellom de tre statsmaktene. Presidenten - den utøvende - står mot lovgivende (kongressen) og dømmende (Høyesterett).
Zelayas tilhengere i Norge kan kalle avstemningen hva de vil, vi får gå ut frat at Høyesterett har en viss kompetanse i forhold til landets grunnlov, når de har kjent avstemningen grunnlovsstridig.
Zelaya har forsøkt å bruke hæren til sitt formål i ukene og månedene før han ble avsatt. Men hæren valgte å forholde seg til at avstemningen er grunnlovsstridig. Da ble hærsjefen avsatt.
Jeg er enig med Indregaard i at riksrett burde vært benyttet, noe kongressen også skal ha diskutert før presidenten ble avsatt av høyesterett. Hæren har ikke handlet på egen hånd, men på ordre fra høyesterett. Hvis ikke denne statsmakten skulle bruke noe kraft på å forsvare landets grunnlov, og presidenten ikke vil - hvem skulle da gjøre det?
Det er forstemmende at man stirrer seg så blind på begrepet "folkevalgt" at man overser rammene en folkevalgt skal fungere innenfor (grunnloven).
Det er også utrolig at Norge kan gå ut og fordømme en konstitusjonell strid i et annet land. Jeg har derfor sendt en epost til Gahr Støre og bedt ham svare på hvorfor han gjorde noe slikt: http://www.liberaleren.no/2009/06/29/epost-til-gahr-st%c3%b8re-om-honduras/
Liberaleren har også omtalt striden i Honduras, og forsøkene fra venstresiden på å stemple oss, Snoen og Åm autoritetshungrige nær fascismen: http://www.liberaleren.no/?s=honduras
Oppfordring til Vampus: Lenke gjerne til vår oppfordring om å sende epost til Gahr Støre!
Det som skjedde i Honduras var ikke et kupp. Militæret opprettholdt rett og slett grunnloven med støtte i høyesteretts tolkning av den. Dette var foranlediget av at Zelaya fortalte at han ikke hadde planer om å respektere den grunnlovsfestede begrensningen i antall perioder en president kan sitte.
Umiddelbart etter fjerningen av Zelaya - som for øvrig kun har støtte blant lokale narkogangstere og radikale grupperinger støttet av Venezuela og Nicaragua (og Dagbladet, naturligvis) - overlot militæret makten til kongressen.
Og Obama - som gjorde et stort poeng ut av ikke å blande seg inn i Iran men umiddelbart blandet seg inn i Honduras - viser med dette at mistanken mange hadde om hvor radikal hans verdensanskuelse er var berettiget.
Audun: noen ganger er ikke en diktator verken til høyre eller til venstre, men bare en diktator.
Når en sittende president tar initiativ til en "rådgivende folkeavstemning" for å unngå fullmakter, med hensikt om å endre grunnloven for å strekke ut sin demokratisk avgrensede periode, er det grunn til å bli mistenksom. Hva hadde reaksjonen vært om USAs president hadde gjort det samme?
Harry Reid, Barney Frank og en del andre Demokrater har flere ganger foreslått å oppheve 22nd amendment.
Zelaya ble faktisk ble valgt som representant for det liberale partiet, som også er medlem i Liberal International, til liks med Venstre.
Nå er det ingen tvil om at han har vært venstreorientert i blant annet gjennomføringen av en del sosiale reformer og i utenrikspolitikken, men hans tilknytning til det liberale partiet synes sjelden å bli nevnt. Det nevnes for den del heller ikke at den fungerende presidenten Roberto Micheletti er tilknyttet samme parti (Micheletti tapte for øvrig kampen om å stille som partiets presidentkandidat i 2009, til fordel for den daværende visepresidenten Elvin Santos).
Jeg kan vanskelig se at det er riktig at Zelaya har søkt å selv bli gjenvalgt, iallfall ikke i denne omgang, all den tid han har ønsket å gjennomføre en rådgivende folkeavstemning om å sette ned en grunnlovskomite samtidig med presidentvalget i november, et valg der han ikke er kandidat - og heller ikke vil kunne være kandidat.
Zelaya fikk for øvrig 49,9% av stemmene i presidentvalget i 2005, og selv om han har mistet støtte pga. bla. matvarekrisen og kriminalitet, låter det som en underlig påstand at han "kun har støtte blant lokale narkogangstere og radikale grupperinger støttet av Venezuela og Nicaragua".
Når det er sagt tror jeg Pleym har rett i at det som skjer i Honduras er en konstitusjonell strid mellom de ulike statsmaktene. Det gjør imidlertid ikke i seg selv at kuppet ikke kan omtales som kupp, ei heller at det ikke kan forstås som en tilsidesettelse av demokratiske spilleregler. Samtidig er det heller ikke noen tvil om at Zelaya har misbrukt sin makt som president. Jeg har problemer med å se hvorfor norsk høyre- og venstreside ikke kan være enig om begge deler.
Se for øvrig: http://thomas.loc.gov/cgi-bin/query/z?c111:H.J.Res.5: for et amerikansk forslag om å fjerne regelen om at en president bare kan sitte i to perioder
@vampus: Joda, men ikke glem: Kupp er Kupp :)
Som vanlig støtter venstresiden opp om diktatorer, big surprise der gitt. Men hva annet kan man forvente fra de rødgrønne, dette er jo deres våte drøm for Norge også. Bare at her er man litt mer forsiktig, og tar bare vekk litt frihet nå og litt til senere, etter flere tiår med dette er vi nærmere en bananrepublikk en noensinne og kommer stadig nærmere for hvert år som går, med disse ved roret. Folket lærer aldri, valg etter valg med løgn og valgløfter som ikke blir holdt. Og folk stemmer fortsatt inn de samme partiene, selv mens landet faller rundt dem, så er det jo mye enklere å bare lukke øynene og bytte kanal, mens man nynner med og sier at denne gangen går det sikkert bedre, for nå skal de jo gjøre mye mer av akkurat det samme som de har gjort i alle år. Nei er du for frihet så stemmer du DLF, ingen andre partier ønsker å øke friheten, alle andre vil bare innskrenke friheten, bare i litt forskjellig tempo, tilogmed Høyre og FrP. Unntak finnes i begge de sistnevnte partiene, mest i Unge FrP, unge Høyre og enkelt personer som Vampus.
Her er noen veldig bra bloggposter fra Onar som beskriver hva som skjer og hva man bør gjøre ganske nøyaktig.
http://onarki.vgb.no/2009/06/statskupp-i-honduras/
http://onarki.vgb.no/2009/06/mer-om-kuppet-i-honduras/
http://onarki.vgb.no/2009/07/honduras-en-studie-i-grunnlovens-betydning/
Hvis du mener at den colombianske presidenten Álvaro Uribe eller den italienske regjeringa tilhører venstresida lurer jeg på hvor du mener høyresida begynner.
Da kan jo han ha det så godt han Zeyala. Forandre på spillereglene uten å følge de nåværende spillereglene er ikke særlig pent. På en annen side, dersom presidenten bare kan sitte en periode, får man jo mindre kontinuitet i det politiske arbeidet. Det blir jo to oppveinger. I Mexico er dette et stort problem at hverken presidenten i landet eller "borgermestrene", kalt presidenter, i kommunene kan ikke få gjennomført store prosjekter uten fullstendig tverrpolitisk enighet.
Jeg syns det er ganske spesielt at venstresiden mener i dette tilfellet at høyesterettens tolkninger av grunnloven ikke skal følges.
Det de går god for er egentlig at Jens Stoltenberg (ikke en president, but bear with me) kunne gjort et eller annet som både høyesterett og et nær enstemmig Storting hadde sagt var ulovlig.
Når to ut av de tre statsmaktene underkjenner en beslutning av den tredje, så er det game over for denne beslutningen. Hvis ikke det er demokrati, så vet jeg ikke hva.
Det kan godt hende at høyesterett og kongressen i Honduras tar fullstendig feil om deres egen grunnlov og andre lover (I wouldn't bet on it), men det er uvesentlig i betydning for om presidenten skal følge deres bestemmelser.
Vi vet jo alle at Zelaya ønsker å skrive ny grunnlov fordi han ikke får endret den som eksisterer rundt punktene om gjenvalg. Hvis det handlet om å gjøre ting lettere for de fattige, kunne han enkelt fått endret deler av grunnloven som har med dette å gjøre, om det finnes noen i det hele tatt.
Venstresiden vil bli lurt og ønsker på en merkelig måte å tilsidesette vanlig demokratisk praksis fordi Zelaya vifter "demokrati" og "folkeavstemning" foran dem, selv om hans intensjoner er langt fra forenlige med disse.
"Når to ut av de tre statsmaktene underkjenner en beslutning av den tredje, så er det game over for denne beslutningen. Hvis ikke det er demokrati, så vet jeg ikke hva."
Det er Republikk.
Demokrati er folkestyre, men er idag mer kjent som flertallstyre, hvor man kan gjøre mer eller mindre hva man vil så lenge det er flertall for det, man trenger bare å dele ut mange fine ord til ett naive og lettlurt folkeflertall.
Jeg forstår ikke helt problemet med å se dette som et kupp. Militæret sendte den demokratisk valgte presidenten ut av landet i pysjamas og mot hans vilje. Selv om Vampus/Høyre/Høyrebloggere lar seg skremme, ofte med rette, av Chavez, er det vanskelig å ta folk seriøst når man forsvarer militærkupp med begrunnelsen "tenk om han skulle "ta en Chavez"". Tenk om det du.
Zelaya har sagt han ikke vil ta gjenvalg, og den rådgivende folkeavstemningen han innkalte til ville uansett ikke gitt han lov til det. Kupp er kupp, enten presidenten er rød eller blå. Zelaya er forøvrig en oligark av en businessmann, og sikkert ingen fin fyr, men demokratisk valgt er han.
Legg inn en kommentar