Pusedyr ser på døra som lukkes igjen og snur seg forundret og sier:
- Mamma, hvorfor kalte han meg "Arne"?
- Ingen aning, vennen, kanskje fordi han ikke visste hva du het?
- Han var flink til å kose.
- I KNOW!
- Hva mener du med det, spør Pusedyr mistenksomt.
- Hø, eh, kremt. Ingenting, vennen, ingenting.
- Sniff. Ok.
Han snur seg og setter kursen bestemt mot matskålene på kjøkkenet.
- Nok prat. Mat meg.
Og sånn går no dagan..
6 kommentarer:
Åh! Nå savnet jeg Ask!
Dakar liten, litt mye alene for tiden. Store blanke øyne når jeg kommer hjem og stuper i seng.. Bare en uke igjen...
hydre - tror at den mannen var et fantasiprodukt dannet av et altfor stort østrogennivå og undertrykt ønske om mann, volvo og barn - hehehhe
Whoo hoo! Skal Pusedyr får stefar?
*få* stefar..
Vel, vet ikke om det går helt hjem å kalle Pusedyr for Arne, men foreløpig ser det lovende ut :-)
Legg inn en kommentar