Ingen rett på sikkerhet i Norge?

Oslo mangler politi og politiet sliter med sin ressursmangel, men det virker som om det ikke bare er pengene det står på. Når jeg står med min yndlingsbutton "Mer politi" fra Oslo Høyre, så mangler det ikke på historier når velgerne kommer bort.

Tirsdag var det et ektepar som fortalte at deres 17 år gamle sønn hadde blitt ranet på gata, fratatt mobiltelefon og lommebok mens politiet sto tyve meter unna. En annen fortalte at en venninne av henne hadde gått bort til patruljerende politi, som i seg selv er verdt en overskrift over at finnes, og spurt om hvorfor de ikke gjorde noe med den åpenlyse narko-omsetningen bare få meter unna dem. "Ikke vårt område," var svaret.

Da Knut Storberget og Arbeiderpartiet holdt møte ved Vaterland bro på Grønland under parolen "Ta gata tilbake" fortalte en fra næringslivet om lovløsheten som hersket i området. Et av høydepunktene (eller kanskje ikke) var da hun fortalte at personalet på postkontoret hadde ringt politiet og fortalt at narkodealerne brukte brevvekten hos dem til å veie dopet de skulle selge. "Ja, er det forbudt å veie noe annet enn brev" spurte politiet. Som om forbud mot noe ser ut til å hjelpe for at de skal gripe inn.

I dag fikk jeg mail fra en venn av meg som ble slått ned av naboen. Han meldte fra til politiet og sendte meg svarene han fikk da han ringte etter hjelp på 112:

"Det er en kjent gjerningsmann - det er ingenting vi kan gjøre!"
"Du har ingen RETT på sikkerhet!"
"Du har meldt ifra - mer kan vi ikke gjøre!"

For en som er vennlig innstilt ovenfor ordensmakten høres det ut som om det trengs mer enn penger til for å rydde opp hos politiet. I Høyre har vi ønsket nulltoleranse mot lommetyveri, tagging og hasjsalg fordi vi mener at å overse dette er å signalisere at det er ok. Det er det ikke. Men det som er mindre enn ok er når politiet vender ryggen til det som faktisk er den kriminaliteten de fleste av oss opplever.

Er det noe vi må ha nulltoleranse mot så er det nettopp det.