Det er nok en gang tid for min årlige fåfengte øvelse i å argumentere mot offentliggjøring av skattelistene, denne gang i sammenheng med de klamme unnskyldningene fra mediene om hvorfor åpenhet rundt hva naboen tjener er viktig for demokrati, rettferdighet og ikke minst - for den kritiske og gravende journalistikken. Hvordan kunne ellers NRK rettferdiggjort å ha som toppsak på Dagsnytt i dag morges at Johan H. Andresen har gått forbi Kjell Inge Røkke som Norges rikeste mann, eller Dagbladet at Christopher bare tjente 10 000 kroner (men enda godt at Jan Thomas har mer enn nok).
Hvert år undergraver de samme mediene som påstår at skattelistene er et viktig for deres gravende journalistikk argumentene sine gjennom å bruke "gravende" journalister til å taste inn navn på politikere, kjendiser og næringslivsfolk for å skrive lettvinte artikler om hvem som tjener hva i Norge. Et gravende journalistisk arbeid som like gjerne kunne vært gjort av en litt oppvakt seksåring som kan stave.
Jeg har til gode å lese artikler i tabloidene som forsøker å sette forskjeller i inntekt og formue i en sosioøkonomisk sammenheng og med det se på virkningene av skattesystemet i samfunnet. Lettvintheter som at første kvinne på rikingtoppen kommer først på 25. plass holder ikke.
Journalister tror kanskje at de klarer å finne mye relevant informasjon i skattelister som kun inneholder formue og skattbar nettoinntekt i henhold til innrapporteringsregler og fradrag. Som jeg har skrevet tidligere - dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Her kan det også nøstes i hvem som sitter i hvilke styrer, sjekke ut mulige nettverk og få en oversikt over gutteklubben Grei. Men dette er noe mer krevende å gå gjennom enn å kunne stave navnet på en finanskjendis riktig i søkefeltet hos skattemyndighetene.
Les også: Grafsende eller gravende?
- Offentliggjøring av skattelister handler blant annet om ytringsfrihet. Det er en styrke for demokratiet med slik åpenhet, sier Stoltenberg ifølge VG.
Nei. Fordi hensynet til personvern og vern av den private sfære er en like stor forutsetning for et demokrati. Skattelistene tjener ingen annen hensikt enn i tilfredsstille nysgjerrigheten hos journalister som lager tabloide saker om hva kjentfolk tjener. Dersom man egentlig ønsket å se på virkningene av skattesystemet hadde det holdt med en anonymisert liste med postnummer, fødselsår og kjønn for å sjekke fordelingsvirkningene i samfunnet. Hva naboen tjener er mindre relevant enn å vite om fradragsordningene i skatten fungerer etter intensjonen.
Jeg støtter fortsatt forslaget om å innføre en ordning med innlogging for å søke som automatisk sender en epost til den man søker på med informasjon om hvem som har sjekket hans eller hennes skatteoppgjør. Dette kan gjøre det mindre fristende å uten videre søke opp en nabo eller kollega.
Det er ikke utenkelig at undertegnede deltar i debatt om offentliggjøring av skattelistene på Tabloid i TV2 i kveld. Legg gjerne igjen dine kommentarer og argumenter for eller mot i kommentarfeltet nedenfor. Så høres vi igjen om samme tema til omtrent samme tid neste år.
Oppdatert: At informasjon kan misbrukes er ikke et godt nok argument mot offentliggjøring. Etter at staten har tatt sitt så er jeg mindre redd for kriminelle som stjeler smulene som er igjen.
14 kommentarer:
Hadde vært artig med samme type åpenhet rundt de politiske partienes finanisering og koblinger til diverse interesseorganisasjoner, politikeres øvrige verv osv - med det er vel ikke i "god norsk demokratisk tradisjon"
1. Skattelisten burde kun være tilgjengelig hos Skatteetaten; den eneste hensikten med å la mediene lage sine egne er for dem å tjene penger på det.
2. Man burde måtte logge inn med den offentlige innloggingen for å få tilgang til å søke i listen, altså MinID.
3. Som du nevner, burde alle søk registreres, og det burde være mulig å få se hvem som har søkt på den enkelte.
(Synes ikke automatisk utsendelse av e-post til dem som har blitt søkt etter er hensiktsmessig, med mindre det lages en tjeneste hvor man kan aktivt melde seg på for å motta dette.)
4. Fullstendige lister kan fortsatt sendes til mediene, gitt at de ikke får lov til å lage egne offentlige søkbare lister, slik at de fremdeles kan utføre sitt journalistiske arbeid.
Skulle likt å sett en eneste redaktør eller journalist argumentere imot denne listen, det hadde nok vært underholdende.
Hva med ID tyveri? Disse listene er bare toppen av isfjellet når det gjelder myndighetenes misbruk av personnummer.
Litt på siden:
Negativt for arbeidstakere i ansettelses-situasjoner: Arbeidsgiver får for lett innsikt i tidligere lønn.
Shootist: Feil. Partiene er forpliktet til å offentliggjøre bidrag over en viss sum, politikere verv eller koblinger til bedrifter (ikke organisasjoner) etc - sjekk maktbasen.no fra NRK.
George: Flere gode punkter, spesielt 2. og 3. Bedre enn å sende epost, ja.
LarsE: Personnummer er visstnok ikke privat, og tyvene kan få dette ved å ringe folkeregisteret. Morsomt da at det ofte er en av de tingene man må oppgi ved innlogging til en del nettbank. For sikkerhets skyld...
Christian: Ser jeg ikke noe galt i, med mindre man forsøker å lyve. Dersom man ikke kan argumentere for den lønnen man ber om, så fortjener man den ikke. På den positive side - dersom man mistenker at det er store lønnsforskjeller i en avdeling der folk har relativt like oppgaver, så gir det deg en pekepinn og et argument om hvorfor du bør få det samme som andre?
Et argument til mot offentliggjøring er sosial stigamtisering av de som tjener lite. Men selv er jeg for offentliggjøring. Tenkte likevel jeg skulle bidra med et argument
Siri B
En litt mer utfyllende kommentar til dette.
Disse listene er jo også ekstremt simplifiserte og ofte med mange feil, så man kan jo lure på hva poenget er.
Ærlig talt burde det vel være mer åpenhet fra stat og politiker til folket, og ikke omvendt. Det gir meg en svært emmen smak i munnen.
Eg er for prinsippet om openheit rundt lønn, men mot praktiseringa slik den er i dag.
Som du sjølv skreiv i svaret "På den positive side - dersom man mistenker at det er store lønnsforskjeller i en avdeling der folk har relativt like oppgaver, så gir det deg en pekepinn og et argument om hvorfor du bør få det samme som andre?"
Eg trur stadig større grad av hemmeleghald om lønn på arbeidsplassar er ei viktig drivkraft for kikking i skattelistene. Betre med openheit om lønn på arb.plassar og heller avgrensa innsynet i skattelister ein del.
Synes at skattelistene ikke burde ligge ute. Noe med det har med at ID tyveri kan brukes, men jeg mener at hva folk tjener og betaler i skatt er en privatsak. Og hvis man er så PR-kåt for å opplyse dette så kan man jo opplyse om dette selv. Eventuelt kan man ha et valg på skatteligning om man vil at opplysningen skal legges ut eller ikke.
Det beste argumentet for offentliggjøring: Åpenhet i forhold til hvem som bidrar til felleskassen.
Det beste argumentet mot: Barn kan bli mobbet (ved at foreldre pga fradragsordninger får lav inntekt)
Kan en mellomløsning være at det kun oppgis innbetalt skatt ?
- Det er takket være skattelistene og det faktum at folk søker og sammenligner enkeltpersoner at vi har fått tettet hull i skattelovgivningen, sier Thorkildsen.
Heidi, kan du be Inge Marte gi ett eksempel på dette? Hvilket skattehull, og på bakgrunn av hva fra skattelisten? Noe sier meg at dette er et hult argument.
Og Stoltenberg & Co mener dette bidrar til kritisk debatt av skattesystemet. Hvor og når har denne debatten foregått? Kan aldri huske noen kritisk debatt av skattesystemet på bakgrunn av skattelistene.
Legg skattesøk tilgjengelig under Min Side, på denne måten skjermes det bedre fra uvedkommende og det vil være mulig å logge hvem som søker på hva. de som vil være taperene er de som fråtser og tjener penger på å ha slike søketjenester på sine sider eller kobler ulike informasjonskilder til nye tjenester, alle nettaviser, iam osv.
Skattelistene har da vært tilgjenlige i all tid. Forskjellen er at nå kan man sjekke dem fra en PC. tidligere måtte man gå ned på ligningskontoret og bla i bøkene som lå der(i en viss periode).
Så de journalistene som sier dette er et viktig verktøy, er vel egentlig bare late.
Legg inn en kommentar