Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, aktiv skribent, foredragsholder, konferansier og samfunnsdebattant. Feminist, aktivist og Høyre-dame. Jobber med informasjon og sosiale medier. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

mandag, mai 31, 2010

Løgnaktig eller bare inkompetent?

I dag avholder Justis- og politidepartementet sitt høringsseminar om hvorfor justissektoren trenger omfattende innhenting og lagring av kommunikasjonsdata fra hele Norges befolkning uavhengig om vi er under mistanke for kriminelle handlinger eller ikke. Seminaret blir (kudos for det) overført direkte via departementets hjemmesider og kan følges her.

Dersom politiet eller noen i panelet på et eller annet tidspunkt nevner trafikkdatas betydning i oppklaringen av antall saker bør noen kreve granskning av politimyndighetene for å bevisst unndra opplysninger for offentlige utvalg som nettopp skal granske politiets bruk av såkalte skjulte tvangsmidler. Ifølge Metodeutvalget, som nettopp er et slikt utvalg og som i sitt NOU 2009:15 viser til at politiet ikke fører noe register med statistikk og effektiviteten ved bruk av historiske data.

Dette var nemlig ett av temaene som Metodekontrollutvalget skulle se nærmere på i sin generelle evaluering av bruken av såkalte skjulte tvangsmidler i forbindelse med utredningen NOU 2009:15 "Skjult informasjon - åpen kontroll". Problemet viste seg å være at utvalget ikke fikk tilgang til saksdokumenter i konkrete saker på grunn av taushetspliktbestemmelser i lovgivningen.

Utvalget pekte på at det ikke føres noe register med statistikk om effektiviteten av bruk av historiske trafikkdata hos politi/påtalemyndighet og har derfor ikke kunnet foretatt noen reell evaluering. Deres anslag når det gjelder nytteverdien av historiske trafikkdata baserer seg derfor hovedsakelig på ikke-kontrollerbare anslag fra politi- og påtalemyndighetene selv.

Når politiet hevder at trafikkdata har hatt "betydning" i rundt 40 % av de sakene hvor slike data har vært innhentet, er det altså ikke basert på verken interne statistikker eller på kontrollerbar dokumentasjon. Anslaget sier heller ingenting om hvilken betydning trafikkdata hadde, ei heller om de var nødvendige eller om samme resultater kunne vært oppnådd med andre etterforskningsmidler - for eksempel "frysing" av bestemte trafikkdata med grunnlag i mistanke under en konkret etterforskning. (via Uhuru aka Jon Wessel-Aas)

Dersom politiet nå, bare ett år etter at utvalget avsluttet sitt arbeid, plutselig kan vise til slik statistikk, så er det grunn til å tro at de har motarbeidet Metodeutvalget og at vi har et politivesen som enten ikke gir innsyn i egne metoder og derfor står utenfor Stortingets kontroll. Alternativt at vi har et politi som overhodet ikke kan belegge sine påstander og lyver for å få tilgang til et omfattende maktmiddel fordi de ikke er kompetente til å løse sine oppgaver på andre måter.

Begge deler er like alvorlige.

Les også om hvor lett det er å omgå direktivet i dagens Aftenpoften.

onsdag, mai 26, 2010

Cooling-effect

Nei, det er ikke mer mas om klima. Det er mer mas om datalagringsdirektivet. NAVs høringsuttalelse var overraskende kritisk lesning ut fra at etaten selv kan ønske innsikt i sine klienters gjøren og laden. De peker på den såkalte nedkjølingseffekten - at folk benytter andre kanaler eller lar være å kontakte dem for hjelp fordi de vegrer seg for å bruke elektronisk kommunikasjon som de vet blir logget og lagret. Ironisk nok samtidig som stat og kommune tilbyr stadig flere elektroniske tjenester til borgerne.

"En stor del av vår kommunikasjon med publikum foregår via telefon, sms og ulike nettløsninger. Det må ikke bli slik at ved innføring av datalagringsdirektivet, så benytter publikum seg heller av andre kommunikasjonskanaler i kontakt med NAV i frykt for overvåking, selv om kontakten med NAV i og for seg er legitim nok. Visse brukere vegrer seg for å oppsøke et NAV kontor. Dersom de samme brukerne vil vegre seg for elektronisk kommunikasjon, så skaper dette utilsiktede konsekvenser for etatens håndteringen av sin samfunnsmessige oppgave.

Det er åpenbart at det grove og organiserte kriminelle miljøet vil tilpasse seg datalagringsdirektivet og nasjonale lovbestemmelser, og derfor benytte seg av alternative kommunikasjonskanaler som ikke er sporbare."

Hele høringsuttalelsen (kort og grei) kan leses her.

tirsdag, mai 18, 2010

Private løsninger - for folk flest?

Paul Chaffey blogger om debatten om sosialdemokratenes dobbeltmoral som ble utløst etter at det ble avslørt at den danske sosialdemokraten Mette Fredriksen sender sin datter til en privat skole. Fredriksen har tidligere advart sterkt mot valg av private løsninger. Det viser seg at hun ikke er alene om dette. Både partilederen for Socialdemokratene, Helle Thorning-Schmidt, og flere ledende tillitsvalgte på venstresiden velger private løsninger for seg og sine.

Hvorfor skulle danske sosialdemokrater være bedre enn norske?

En av våre fremste, Gro Harlem Brundtland, leide inn private for at moren skulle få en bedre omsorgsbehandling. Dette til tross for at et offentlig helsevesen og likebehandling har vært viktige prinsipper for familien og en sentral del i Arbeiderpartiets politikk. Gro er vel også en av de som har vært fremst i både kampen mot skattesmutthull og nullskatteytere, samtidig som hun og hennes familie mer enn gjerne har benyttet seg av de samme smutthullene.

Statsminister Jens Stoltenberg har selv gått på privat skole. På en annen side så unner jeg sosialdemokrater Steinerskolen. Virkelig.

Mens vanlige folk - sykepleiere, brannmenn, politifolk, lærere, renholdsarbeidere m.fl - må stå i barnehagekø, er det greit at sosialdemokratiske statsråder kjøper seg plass foran i køen. I motsetning til oss andre, som er prisgitt deres politikk, har nemlig de viktige jobber.

Chaffey siterer Mads Lundby Hansen i den liberale tankesmien CEPOS , som skriver at når venstresida velger private løsninger så er ikke det annet enn en bekreftelse at nettopp disse løsningene fungerer utmerket. Dette har jo høyresida hevdet i alle år. Når en sykepleier går fra det offentlige for å starte en privat omsorgstjeneste, så gjør hun ikke dette for å bli omsorgsyrkets Darth Vadar, men fordi hun mener hun kan utføre tjenestene bedre eller annerledes enn sin tidligere arbeidsgiver. Det er flott at folk venstresida innser dette ved å nettopp aktivt velge private løsninger.

Så spørs det om de innser at også folk med mindre viktigere jobber enn dem selv - de som i det daglige bygger Norge og betaler sin skatt gjennom sitt arbeid - skal få lov til å velge private de også?

fredag, mai 07, 2010

Hjelpeløse uten EU?

I forkant av Høyres landsmøte i helgen har Arbeiderpartiet økt trykket for å få EUs datalagringsdirektiv innført i Norge. Det er spennende å se hvordan Arbeiderpartiets velkjente partipisk fungerer - helt inn i Høyres stortingsgruppe.

Mens tilhengerne til stadig etterlyser en faktabasert debatt, for så å levere løgner og overdrivelser over en lav sko, mener jeg at motstanderne har levert fakta etter fakta uten at det ser ut til å gjøre inntrykk. Senest sa statsminister Jens Stoltenberg i dag at trafikkdata hadde vært helt sentralt i å oppklare saker som Baneheia-saken - en sak som forståelig nok vekker mange følelser. At man måtte se vekk fra nettopp trafikkdata, fordi disse ikke var entydige og kunne dermed bidratt til at Viggo Kristiansen gikk fri - har motstanderne av direktivet gjentatt til det kjedsommelige - uten at Arbeiderpartiet ser ut til å forholde seg til det.

Arbeiderparti-mannen Arne Johannessen har vært partilojal og støttet opp under Aps påstand om at Norge vil bli en fristat for kriminelle uten direktivet. Arbeiderpartiets politikk har allerede gjort Norge til en fristat for kriminelle - med mindre sjanse for å bli tatt for kriminelle handlinger enn å overleve som gründer. I Oslo er oppklaringsraten for anmeldte saker på rundt 15%. Dersom politiet har samme forhold til bevisfremleggelse der som i sin argumentasjon for datalagringsdirektivet, så er kanskje ikke det så rart.

EUs egen pågående evaluering av direktivets effektivitet i forhold til kriminalitetsbekjempelse står i skarp kontrast til politiets påstander om at de vil stå hjelpeløse uten. Det finnes nemlig ingen bevis for at direktivet bidrar til å redusere kriminalitet eller øke oppklaringsgraden. Det er jo nettopp derfor EU evaluerer direktivet i disse dager. Det fungerer ikke. Det koster for mye. Og det krenker personvernet. Eller si som Eirik Rossen i Digi.no - Å prøve å fange garvede kriminelle og terrorister ved hjelp av direktivets trafikkdata, er som å servere suppe i en sil.

Han skriver videre: Storberget skriver at direktivmotstanderne betrakter personvernet som «viktigere enn kriminalitetsbekjempelse». Det stemmer ikke. Motstanderne innser at det er en avveining mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse. Det som har skjedd i denne debatten er at tilhengerne, uten belegg i fakta, overdriver direktivets betydning for kriminalitetsbekjempelsen, samtidig som de unngår – slik Storberget gjør her – å ta stilling til den krenkelsen av personvernet direktivet innebærer.

Man sitter igjen med at direktivet ikke er påkrevet av hensyn til EØS-avtalen, og at det krenker personvernet uten å gi større gjennomslag for etterforskning av kriminalitet og terror. Hva er da vitsen?

Høyre kan i helgen redde sin troverdighet om personvern, som er bygget opp gjennom klare prinsipielle holdninger i personvernsaker gjennom partiets historie, ved å si et klart og tydelig nei. Dersom det ikke skjer vil partiet ha mistet noen av sine grunnleggende verdier på veien. Samtidig vil EU måtte gjøre noe med direktivet. Det kan hende at hele direktivet trekkes tilbake fordi det overhodet ikke løser de problemene det var ment å løse.

Men det svarer fortsatt ikke på det spørsmålet jeg har begynt å stille meg. Dersom datalagring er så kritisk for politiet og kriminalitetsbekjempelse - hvorfor har ikke Ap eller Høyre foreslått egne lover for dette på Stortinget? Det er da ingen grunn til å vente på et EU-direktiv dersom politiet står hjelpeløse i kampen mot kriminalitet her hjemme uten?

Eller er det heller Norge som er hjelpeløse uten EU, men Ap og Høyre er for feige til å ta opp EU-debatten?

Mer om DLD her.