Men det var bare starten. Ved en rutinekontroll 30. april året etter, fikk hun beskjed om at kreften var tilbake. Denne gang var ikke cellegift nok. Hun trengte benmargstransplantasjon, og ingen i familien matchet hennes type. Nå, to år senere, forteller hun at det å gi blod redder liv foran en håndfull bloggere under kampanjen for å rekruttere flere blodgivere på Verdens blodgiverdag.
- Det redder liv, sier hun. Det reddet i hvert fall mitt.
Lege Richard Olaussen har akkurat fortalt at hvert år får rundt 20 000 mennesker blodoverføring bare i Oslo. Alle disse er livgivende, da blod kun blir gitt i livstruende tilfeller. Det vil si at gir du blod er du med på å redde liv. Du er ikke så mye blodgiver, som livgiver.
Nå skal vi drepe deg litt
Tina forteller litt om prosessen rundt cellegift og hvor mye blod som faktisk er nødvendig for å lage blodplater, noe nesten alle kreftpasienter trenger etter cellegift fordi disse brytes ned i prosessen. Jeg tenker mens jeg sitter der at mange nok ville gitt blod hvis de forsto hvor mye dette angår dem. Om vi ikke selv kommer til å trenge blodoverføring i løpet av våre liv, så har vi garantert noen i familien som vil ha behov. Vi kjenner alle noen som har vært i en ulykke, som har hatt kreft eller en annen sykdom som krever livgivende behandling.
- Det er ganske tøft å vente på benmargsdonor, sier Tina, og må ta en liten pause. Hun unnskylder tårene med at det er en stund siden hun har snakket om sykdommen og plutselig kom minner tilbake.
Det hun forteller videre er ikke mindre sterkt.
- Før benmargstransplantasjonen får man en så stor dose cellegift at man kan dø om man ikke straks får stamcellene fra benmargen. De sa faktisk til meg at nå skal vi ta litt livet av deg. Og det er jo nettopp det de gjør.
Skrekktalk
Sykehuset krever at et skjema signeres om at du er inneforstått med alle komplikasjonene som kan oppstå i etterkant av transplantasjonen, der stamcellene kan gå til angrep på dine egne organer - fra lunger, nyrer og mest vanlig huden.
- Vi som har vært gjennom transplantasjon får det vi kaller skrekktalken. Alt høres så ille ut at jeg måtte tenke gjennom nok en gang om jeg ville utsette meg for dette. Men jeg ville jo leve.
 |
| Tina forteller om hvor viktig det er med mange blodgivere. Foto: Andrea Utvik Karlsen |
- Jeg fikk tilbakefall etter å ha vært friskmeldt. Jeg har blitt alvorlig syk etter transplantasjonen. Jeg ønsker ikke jinxe dette ved å skrive at nå er jeg frisk for alltid på bloggen. Dessuten var jeg så ferdig med den etter å ha levd med den under sykdommen. Da ville jeg bare ut og nyte livet med venner og familie.
I dag har Tina sittet sammen bloggere hos Geelmuyden.Kiese og svart på spørsmål og bidratt til mer kunnskap om å bli blodgiver.
Her er min oppfordring til deg: Meld deg som blodgiver i dag og forsøk det en gang. Det redder liv. Garantert. En dag kan det være deg eller en av dine som trenger det. Oslo trenger blod nå. Du kan begynne med å trykke Like på Facebook-siden og registrere deg her!
Les mer hos Blodbanken i Oslo.
Fotograf Andrea har blogget sammen oss. Sjekk ut siden hennes om du trenger en dyktig fotograf.
6 kommentarer:
Så bra!
Folk som vil bli godtatt som blodgivere burde jo nesten se på det som sin plikt å gi blod for etter at alle under 18 år, homofille, folk som tar medisiner fast etc. er ekskludert er det ikke så veldig mange som står igjen som potensielle blodgviere.
..i forlengelsen av forrige kommentar: oss som har oppholdt oss i 'farlige land' i en tid. Får ikke gi. Vi er vel forurenset.
Blodoverføring blir kun gitt i livstruende situasjoner, hvor personen som mottar som regel er svært redusert. Bare en "liten" infeksjon kan få dødelig utgang. Det er grunnen til at enkelte ikke får gi blod og andre er i karantene. Selv går jeg på Marevan etter en blodpropp og kan ikke gi før etter jeg har gått av medisinen.
Også heteroseksuelle som har skiftet partner(e) får seks måneders karantene. Etter seks måneder kan man med relativ sikkerhet finne ut om blodet er friskt eller ikke.
Så jeg synes det er rimelig fornuftig å ta mer hensyn til den som trenger blodet, enn om noen som har vært i farlige land etc i en periode blir ekskludert. Ikke riktig at homofile er ekskludert, lesbiske får gi. Menn som har sex med menn er dessverre utelukket inntil videre på grunn av infeksjonsfare, men i Sverige har de åpnet for at homofile menn kan gi blod gitt at de ikke har hatt sex på 6 måneder. Kan jo være noe for Norge.
Utrolig sterk historie. Det får en til å skjønne hvor raskt ting plutselig kan snu, og tenk - imorgen er det kanskje jeg eller du som trenger blodoverføring! Wake up-call av dimensjoner.
Drea: Enig. Alle tenker at det skjer ikke meg. Men jeg tenker nå at - ok, det må folk gjerne tro. Men det vil garantert skje med noen du er glad i, og det er jo like ille.
Jeg har sprøyteskrekk og det som er, må bare komme meg av marevanen så skal jeg se om jeg er gyldig som blodgiver selv.
Jeg er blodgiver og har også registrert meg som benmargsdonor.
For 10 år siden ble mitt liv reddet av blod fra en donor.
Dette kan skje de fleste. For min del så mistet jeg for mye blod under en fødsel. Min sønn hadde vært morløs nå hadde det ikke vært for donorene med min blodtype.
Legg inn en kommentar