Dagbladets minileder:
"Deltidsarbeidende kvinner er i realiteten dobbeltarbeidende - de fleste velger deltid for å klare å få livet til å gå opp, med hus- og omsorgsarbeid i tillegg til lønnsarbeidet. Disse kvinnene fortjener en behagelig og økonomisk romslig alderdom. I stedet skal de nå straffes fordi de har gjort ubetalt arbeid som vårt samfunn er avhengig av."
De har altså intet ansvar for planleggingen av sin egen økonomiske situasjon? Kanskje dette er incentivet som skal til for at kvinner nettopp velger annerledes fordi det ikke lønner seg for dem å vaske sokkene til mannen i 30 år selv om han tjener noe mer enn dem. En god del kvinner ønsker faktisk også å være hjemmeværende uten at det betyr at de har rett på mine penger for å sikre seg en "økonomisk romslig" alderdom. Har de levd av mannen sin hele livet ser jeg ingen grunn til at de ikke kan fortsette å gjøre det når de blir gamle. Det kan da umulig være verre når du er 70 enn når du er 35.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
26 kommentarer:
Personlig mener jeg at alle hjemmeværende husmødre burde kreve pensjonssparing fra sin mann.
Men det får de ordne selv.
Er jo forsåvidt enig i at å være et dumt uinformert nek burde få sin økonomiske straff.
Jeg fikk da ingen forståelse første gang jeg tok trikken og ikke visste at den kjipe biletten måtte stemples før avgang...
Dette handler vel egentlig om man bør "straffes" for å jobbe redusert i de perioder det trengs for å få familien til å gå i hop. Og med det så tanker jeg ikke på at man trenger tid til å vaske mannens sokker. Dagens foreldre er ikke vant til slik luksus. Mange som jobber redusert gjøre det for å få ting til å gå i hop med hensyn til henting og levering og fortsatt ha et fullverdig familieliv hvor begge kan være hjemme til nogenlunde tid.
Jeg kjenner også menn som i slike perioder jobber redusert. Synes det er pussig at vi i 2006 fortsatt trekker denne debatten ned på et så lavt nivå.. og blander inn "late" kvinner. Kan vi ikke snart diskutere dette i et familieperspektiv og uten så mange fordommer..
Dette handler vel ikke så mye om fordommer. Som det korrekt fremgår av posten er det snakk om at noen (de som jobber fullt) skal betale for at noen av ulike årsaker ønsker å arbeide redusert. De skal med andre ord ikke oppleve noen konsekvenser av sitt valg.
Eva: poenget kan da umulig være at noen menn du kjenner går ned i arbeidsmengde en periode, når en halv million norske kvinner jobber deltid?
Martine: Mitt poeng er at jeg ikke skjønner at dette er en økonomisk straff. Man skal vel i prinsippet få ut (litt mindre) det man har betalt inn, ikke få det romslig økonomisk på andres bekostning når man har valgt å arbeide deltid. Det er sikkert mange som kunne tenke seg å være hjemme men ikke har økonomi til å gjøre det. De som velger å jobbe deltid for å få det til å gå opp bør da ikke forvente å få det behagelig på min regning.
Hvis man tror at de som er hjemme er det for å vaske mennenes sokker, er det en god del fordommer ute og går.
Her er jeg helt på linje med Vampus. Dersom man velger å skaffe seg litt mer tid i hverdagen, noe som selvsagt er helt legitimt, da bidrar man mindre til fellesskapet, får mindre lønn og ergo får færre pensjonspoeng. Å snakke om straff er fullstendig latterlig.
Jeg skjønner heller ikke dette med at deltidsarbeidende kvinner gjør en så viktig jobb for samfunnet. Det gjør da vel fulltidsarbeidende kvinner og menn også? Eller mener Dagbladet at fulltidsarbeidende kvinner gjør en dårligere jobb i familien og for barna sine? Det hadde isåfall vært ganske oppsiktsvekkende fra den avisa.
Vampus, i følge din logikk til Martine, burde det ikke være noen minstepensjon heller. Hvorfor kan noen være hjemme hele livet uten lønn og plutselig få pensjonen dumpende inn når de passerer 67 år. Det er minst like provoserende spør du meg?
Mitt poeng som ingen klarer å ta, er ikke at jeg synes debatten er dum, men at vi burde ta den på en kjønnsnøytral måte. Det handler om å se fremover og eneste måte å komme seg videre på er å slutte med slik stigmatisering.
Drusilla, jeg har valgt å jobbe full tid og for å svare på spørsmålet ditt: Ja, jeg gjør en dårligere jobb for mine barn. Jeg kommer svært ofte til kort! Men det er et valg jeg har tatt og som jeg må leve med. Men jeg gidder heller ikke late som om det er like bra for barna. I mitt tilfelle hadde det vært mye å hente på at jeg jobbet et par timer mindre hver dag...
I følge SSB bruker deltidsarbeidende kvinner i snitt 6,30 t. på barna en gjennomsnittsdag, mens fulltidsarbeidende kvinner bruker 5,20 t. Jeg tipper også på at variasjonen er stor. Prioriteringer er nok en nøkkel her.
Deltidsarbeidende bruker ellers tiden sin på mer søvn, husarbeid, fjernsynseeing og sosialt samvær. Så kan man jo diskutere hva slags verdi dette har for samfunnet.
Se http://www.ssb.no/emner/00/02/20/rapp_200515/rapp_200515.pdf
Eva: Det er derfor jeg skriver at "Man skal vel i prinsippet få ut (litt mindre) det man har betalt inn" - fordi jeg tipper at en tredjedel av det jeg betaler inn forsvinner til byråkrati og sosial utjevning. Men det er bare en antakelse.
Hvorfor staten skal spare pensjon til de rike? Det har jeg aldri skjønt. Egentlig burde kanskje alle fått en minstepensjon og fått ansvaret til å spare til alt utover det selv.
Når man kommer hjem kl 17 og barna legger seg kl 20 er det godt gjort å fikse over 5 timers samvær, men hvis man kan telle alle timene de ligger inntil oss i senga så blir det kanskje rett ;-)
Et interessant tema Vampus tar opp her. Og man kan være enig eller uenig med henne, men det er på mange måter helt uinteressant for vår økonomiske fremtid om hjemmeværende kvinner får eller ikke får pensjonspoeng. Men ironien er at disse «dumme uinformerte nekene» som enkelte omtaler dem som sannsynligvis har bidratt mer til å sikre vår alderdom enn kvinner som velger ikke å få barn. Det er ikke alt av verdi som enkelt kan måles ved å se på kortsiktige innskudd til Statskassen.
Artikkelen i dagbladet er kanskje naiv og påståelig. For å ikke si provoserende.
men nå er det jo en gang blogen din jeg komenterer, og din fremstilling av saken virker også litt mangelfull. Nå kan jeg sikkert fylle på mellom hullene i det du sier med mye forståelse for enkeltindividenes situasjon og problemer. Og jeg tviler ikke på at du har reflektert rundt det.
Men du har likevel kokt saken ned til at sokkevaskere ikke skal nyte godt av dine penger. Og du har vel hintet frempå at disse muligens vakser sokker av ren latskap og mangel på tiltakslyst.
Du mener at utsikten til en utrygg alderdom skal pense folk inn på den smale samfunnssolidariske sti. En holdning som ligner den Sveriges finansminister har gitt utrykk, da i forhold til arbeidsledige.
Jeg liker da heller ikke at "enkelte" sniker seg unna halve jobben og smugspiser fra felleskassa.
Men samtidig tror jeg vissheten om en sikker alderdom (hva betyr egentlig økonomisk romslig?) vil føre til mer innovasjon og motivere flere til å gjøre mer for samfunnet vi lever i.
Færre uføretrygda av stressrelaterte årsaker... høres ikke det billigere ut i det lange løp?
"Egentlig burde kanskje alle fått en minstepensjon og fått ansvaret til å spare til alt utover det selv."
Helt enig. Akkurat slik burde det være.
Vil gjerne se VamPus som statsminister en gang i fremtiden. Eller kanskje som minister i Siv Jensens regjering som kommer i 2009?
"Egentlig burde kanskje alle fått en minstepensjon og fått ansvaret til å spare til alt utover det selv."
Der er jeg vel egentlig såre enig :)
Martine: Og det til tross for at du har en blogg som heter "Uenig" ;-)
Men jeg mener nå at Dagbladet fratar kvinner i deltidsarbeid ansvar for deres eget liv når de mener at det er et statlig ansvar å gi dem "en romslig" økonomi på andres regning.
Men ja - det kunne vært løst med en minstepensjon. Så kanskje jeg burde vinklet saken på det i stedet. Man lærer så lenge man blogger :-)
Spørs vel hva som menes med "romslig" i denne sammenhengen.
De som påstår at dette handler om fordommer mot sokkevasking eller omsorg i hjemmet har ikke tatt poenget. Det handler jo ikke om å _ta_ fra de som er hjemmeværende. Det handler om å _ta_ fra de som ikke er det. Vi må huske at all sosial støtte i bunn og grunn handler om å ta fra noen (NEI, SV, IKKE FRA "DE RIKE" MEN FRA DE HELT VANLIGE) og gi til noen andre. Dette bør naturligvis begrunnes meget godt. Selv er jeg en sterk tilhenger av sosial støtte til de som trenger det, men å gi noen romslig økonomi bare fordi de har valgt å være hjemme? Nei spar meg! Forresten så betyr _alltid_ å gi mer til noen å gi mindre til andre. Det er minst fire tusen ting jeg heller ville brukt penger på enn sånn middels rike husmødre. Rusomsorg, miljø, psykiatri, obligatorisk samfunnsøkonomi i ungdomsskolen, gratis Milton Friedman (med mine overstrykninger, uthevninger og notater i margen) til alle på trikken og så videre..
Dagbladdamas ledere er smertefullt å lese nesten hver gang. Ta en titt gjennom arkivet. Kvotert inn ja...
Fabelfisk, hva med de som ikke har klatret opp i middelklassen din, og som ikke får dagen til å gå i hop om de jobber full tid. Det er vel ikke alltid de med den beste lønnen som har denne problemstillingen. Dessverre er det vel ofte slik at jo høyere lønn, jo mer fleksibel arbeidsgiver. Mens lavtlønnsyrkene er preget av rutinearbeid som ikke du kan ta med hjem til kveldstid, så alternativet til å jobbe 8-16, blir å redusere arbeidstiden.
Akademiker har et interessant poeng. Altfor ofte domineres slike debatter av folk som ikke ser verdien i at vi faktisk reproduserer oss. Dette avsløres av arrogante, nedlatende holdninger overfor foreldre som velger å være hjemme på heltid eller fulltid, og som faktisk gjør et viktig arbeid. Eva er modig som innrømmer at hun kommer til kort overfor barna fordi hun er fulltidsarbeidende og fordi døgnet fremdeles bare har 24 timer. Håper hun har en mann som også stiller opp.
Faktum er fremdeles slik at det er kvinner som føder barn, og som oftest er det hun som er hjemme den første tiden. Faktum er også slik at mye er vinklet slik at kvinner velger arbeidslivet så fort som mulig. Økonomien tillater ikke deltidsarbeid. Faktum er også at fødselsraten går nedover. Så kan man spørre seg om det er slik vi ønsker det, eller om ting skal legges bedre til rette for flere barnefødsler. Hvorfor ønsker man ikke å få flere barn i dagens samfunn? Det finnes mange svar, men jeg tror noen av dem er at man starter for sent, får det ikke til, eller har ikke ressurser til fler.
Det er krevende å ha barn. Det er krevende å arbeide fulltid ved siden av å følge opp ungene ved siden av. Det kan ikke være tvil om at et samfunn med færre arbeidstimer ute pr. familie hadde ført til bedre forhold i hjemmet.
Heldigvis for Vampus har jeg fått tre barn som med sine skattepenger skal betale for hennes sykehjemsplass når den tid kommer. Og med hennes alkoholkonsum og påståtte usunne livsførsel er det kanskje nærmere enn hun tror.
Så mye sex disse husmødrene har fått, fra både ektemann, elskere, rørleggere, vindusvaskere m.fl., og ikke bare fått den gratis, men til og med indirekte betalt for den, og med tanke på at menn flest og oftest betaler på ene eller andre måten for alle hyrdestundene sine....
Nei, moi synes ikke synd på dem. Ikke i det hele tatt.
bare en liten faktaopplysning til mr. c sitt innspill, sånn lenge etter at toget har gått:
opparbeidelsen av det du kaller "husmorsameie" avhenger jo helt av kvinnens innsats. (rimelig, syns jeg, men et viktig poeng: det er ingen automatikk i dette, hvor "hjemmeværende=sameie"). en domstol vil legge vekt på hvor omfattende husarbeid man kan regne med (forskjell på toroms på torshov og villa i enebakk), og på hvorvidt den hjemmværende ektefellen har hatt omsorg for barn under skolealder.
jepp, jepp.
Egentlig et alt for historieløst utgangspunkt Vampus her laget. Et merkelig lite gjennomtenkt utgangspunkt.
For jeg antar at Dagbladet her omtaler den generasjon kvinner som fra nå av og de neste 20 år går av med pensjon.
I denne gruppen av kvinner, er det et enormt antall kvinner som vokste opp og som levde i et samfunn hvor det å bli hjemmeværende husmor var normen. De var lært opp til at det skulle være slik. Dette medførte at svært mange ikke har noen videregående eller høyere utdanning. De skulle liksom ikke trenge det. For mannen skulle jobbe, og de skulle ordne hjemme - selv om de sikkert i noen tilfeller hadde tatt litt utdannelse før de fant sin make.
Skal kvinner som vokste opp og hadde det meste av sine beste år i hjemmet, før likestillingen kom, straffes?
Men for dagens jenter og unge kvinner blir saken annerledes. Siden de nå blir opplært i hva likestilling handler om og hvilke muligheter og rettigheter det gir. Disse kan vil i liten grad kunne si at de ikke visste bedre.
MEN likevel. Før man en gang i fremtiden også mot disse peprer rundt seg med beskyldninger om latskap mot alle som likevel skulle være deltidsarbeidende eller hjemmeværende, bør man vise langt større vilje til å forstå menneskenes ulike utgangspunkt og de tusener på tusener av grunner til det.
F.eks. vet jo alle som har vært avhengig av nikotin, hasj osv. hvor enkelt det er å slutte med slikt. De som vet hvor vanskelig det er, kan jo da fortsette tankerekka og tenke over hvor mange andre ting, utenom rusmidler, i livet man kan være avhengig av. Alt fra dataspill, biler, kjærester, moter, trening, uteliv, musikk, band, hobbyer osv. Felles for alle avhengigheter og lidenskaper er at det er ting man virkelig er interessert i. Det er de tingene som kan gjøre at man forsaker og pulveriserer ens egen mulighet for tilfredsstillende utdannelse.
Ikke minst kan ens egen karriere gjøre at man forsaker ens egen familie. Noen barn opplever å bli forsaket av begge foreldrene. Nettopp fordi de er så ekstremt opptatt av egne interesser. DET ER DA det blir farlig. For det er da de unges behov for virkelighetsflukt dukker opp og begynner å øke. Jo større behov for virkelighetsflukt, jo mere ekstreme interesser. Så kan man jo legge til forsterkende faktorer som traumer fra tidlig barndom, innlæringsvansker, konsentrasjonsproblemer, mobbing, div former svekkede evner osv.
Jeg forstår ikke hvorfor det skal like store forventninger til mennesker med mindre vellykkede utgangspunkt for yrkeskarriere som det er til mennesker som kommer fra vellykede og sosiale familier med positive energistrømninger.
Siden det er en menneskerett å leve, og ingen kan leve uten penger, mener jeg det i ytterste fall er myndighetenes ansvar å sørge for at mennesker verken fryser eller sulter ihjel. For det som iallfall er galt, er å la folk i gata bli utsatt for tigging. Det irriterer de forbipasserende, og gjør det unødig ubehagelig for tiggerne. For myndighetene skal ivareta både allmennhetens ansvar og interesser. Allmennheten har såvisst ansvar for at det finnes så fattige mennesker, og det skal vi betale for via myndighetene på ordentlig og verdig vis.
Husk at både svake mennesker, sterke mennesker og snyltere finnes. Så vel på grasrota som på toppene.
Noen er født med gullskje i munn, andre med flisete treskje i munn, de alle kan ende på topp og på bunn.
Paradis kan bare oppnås gjennom streben etter sannhet, ærlighet, forståelse, erkjennelse, ydmykhet, takknemlighet, kjærlighet.
Forsøk å beundre alle mennesker.
Du må gjerne forundre deg over dumhetene vi mennesker begår, men ikke fordøm de uten å ha forsøkt å forstå.
Jo større ansvar menneskene skal ha som enkeltindivid. Jo mer må de erkjenne at ærlighet og sannhet er eneste farbare vei.
Kjærlighet, beundring og samarbeid mellom mennesker. Hvis hvert individ starter med å ta ugangspunkt i og ville sine omgivelser godt, vil alle få det bra. Men det vil aldri skje hvis de dårligst stilte hele tiden skal utsettes for nød som sult, kulde, uverdig behandling. Hvorfor skal de noen gang føle kulde fra myndighetene og sine medborgere?
I tillegg har vi den ordningen med alle mulige butikker og bedrifter som har andre arbeidstider enn bare mellom kl. 08:00 og 16:00.
Tenk på alle mødrene, og alenemødrene, hvis barn skal være i barnehager, på SFO og på skole. Institusjoner som stenger senest kl. 16:00. På barneskolene er det ofte dager barna slutter mye tidligere. Mange steder er barnehagene så fulle, at ungene kan ha så lite som 50% og mindre plass.
Når ungene ikke er i disse institusjonene i samme tidsrom som begge foreldrene er på jobb, må jo foreldrene løse det på noe vis.
Ikke alle barn har 4 besteforeldre og 10-talls tanter og onkler som alternative barnevakter. Ikke alle barn bor i områder hvor foreldrene kjenner hele nabolaget. Ei heller er det alle foreldre som, av ulike årsaker, vil betale for privat barnepass.
Heller er det ikke for alle familier og bare flytte. Selv om Vampus lett som bare det gjerne hadde flyttet fra sitt lokale nettverk og bosatt seg for resten av sitt liv i f.eks. Volgograd.
Mao vil stedbundethet rimeligvis også være det som ofte tvinger den ene eller begge parter inn i deltidsjobb. Fordi det på stedet ikke er tilbud nok.
Er nok litt for enkelt for alle som lever barnløst singellivet og rakke ned på alenemødre eller par som ikke lever et optimalt liv.
Formodentlig er Vampus' singelliv dog selvvalgt. Isåfall finnes nok de par som kan finne på å kalle henne feig som ennå ikke har valgt å satse på familieliv, med alle de forpliktelser og all den risiko og kompleksitet det kan medføre både fysisk og psykisk.
Legg inn en kommentar