Om VamPus

Bildet mitt
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

mandag, mars 15, 2010

Rør barnetrygden!

Mitt første politiske innlegg fra en talerstol var som utskremt delegat fra Oslo Fremskrittspartis Ungdom på FpUs landsmøte i Bergen i 1990. Oslo FpU hadde gått inn for å fjerne barnetrygden og trengte en jente til å forsvare forslaget. Med kjønnsfordelingen i partiet var det lett å finne jenta.

Meg.

Jeg var den gang prinsipielt enig om at barnetrygden burde fjernes og er det fortsatt. Det er ingen statlig oppgave å premiere det å få barn. I motsetning til Elin Ørjasæter, som skriver at "alle som oppdrar barn gjør en innsats for hele samfunnet", så mener jeg at det ikke er et samfunnsoppdrag å føde og oppdra barn. Jeg er ikke for et samfunns status quo - jeg er for endring og utvikling. Om det betyr at vi i fremtiden kommer til å mangle norskfødt arbeidskraft, så er det greit for meg. Vi finner andre måter å løse utfordringene på.

Men dersom man mener at det å få barn er et viktig samfunnsoppdrag, så er barnetrygden allikevel ikke et godt nok virkemiddel. Ønsker man å gi incentiver til at kvinner skal velge å få barn tidligere - eller velge å få barn i det hele tatt - så er barnetrygden langt fra lukrativ nok. Den er til hjelp, men ingen pådriver.

Barnetrygden som universell ordning bidrar heller ikke til å utjevne forskjeller, dersom det er intensjonen. Barnetrygden går både til millionærfamilier og til aleneforeldre. 52 prosent av familiene som mottar barnetrygd, svarer at pengene betyr lite eller ingenting for familiens økonomi. I forrige uke meldte NRK Radio (finner ikke på nett) at fire av ti foreldre satte minst 500 kroner månedlig av barnetrygden på konto til barna. De som kommer fra en ressurssterk familie får en bedre start på voksenlivet på skattebetalernes regning, mens de som faktisk har behov for støtten bruker denne fortløpende. Da bidrar den til å forsterke forskjellene, ikke utjevne dem.

Dersom man ønsker å gi incentiver til å få barn tidligere, hjelpe unge barnefamilier i gang og gjøre noe som monner, burde man fjernet barnetrygden som universell ordning og erstattet den med å doble kontantstøtten og gjøre denne gjeldende til de to første av barnets leveår.

Barnetrygden treffer verken målet om å støtte de som trenger den mest eller være et incentiv til å få barn - og gjerne flere - tidligere. Sett barnetrygden i spill og kom opp med bedre forslag. har du noen?

15 kommentarer:

Sigve Indregard sa...
Denne kommentaren har blitt fjernet av forfatteren.
Min sa...

Det er veldig provoserende å høre at noen har råd til å spare den. Er alene med ett barn og har utbetalt 1940,- i barnetrygd. Det utgjør 15% av inntekten min. Klarer meg ikke uten!

Men en behovsprøvd barnetrygd er ikke en dårlig ide.

Sigve Indregard sa...

"Jeg er ikke for et samfunns status quo - jeg er for endring og utvikling."

Er det derfor du er i landets eneste konservative parti?

Jeg syns slagord av den sorten er så simple og unødvendige. Selvsagt er alle som jobber med politikk for både deler av status quo og for endring og utvikling. Den implisitte beskyldningen om at folk som støtter barnetrygden gjør det fordi de prinsipielt liker status quo gir ikke noe bidrag til debatten.

Du er mot barnetrygd fordi du ikke vil ha statlig inngripen i dette. Fair enough.

Tilhengerne av barnetrygd vil ha statlig inngripen for å gjøre det mer attraktivt å få barn, for å sikre barnefamilier et minimum av inntekt og (noen av oss) fordi det er ganske så treffsikker omfordelingspolitikk i makro, spesielt dersom du regner inntekt per snute i stedet for inntekt per husholdning.

Det er ikke fordi vi i prinsippet liker status quo, men vi støtter status quo fordi vi har fått gjennomslag for vårt syn.

droneland sa...

Barnetrygden er en anakronisme som henger igjen fra en prefeministisk tidsalder. Man kan se at denne støtten i sin tid hadde en funksjon for hjemmearbeidende kvinner, som uten denne støtten ville vært prisgitt sin utearbeidende mann.

Men det er som du sier Vamp, at dersom man virkelig vil gi en støtte som monner i de viktige formative førskoleårene, så må man vurdere å fjerne barnetrygden til fordel for en utvidelse av kontantstøtteordningen.

Prinsipielt burde det seff ikke være noen offentlig oppgave å bidra til barneproduksjon, for det fødes sannelig nok barn i verden om ikke den norske stat skal komme inn med incentiver. En adopsjonsløsning og/eller økt innvandring ville seff være langt å foretrekke fra et rent humanistisk perspektiv. Men om vi er realistiske, så må vi leve med at det innenfor norskhetsideologien forlanges en eller annen form for støtteordning og da er kontantstøtten langt å foretrekke av ordningene du drøfter.

Ellers litt skuffende at du ikke nevnte de skremmende menneskene fra Hordaland FpU som du stod overfor på dette beryktede landsmøtet i Bærgen!

Sigve Indregard sa...

"Barnetrygden som universell ordning bidrar heller ikke til å utjevne forskjeller, dersom det er intensjonen."

Basert på hvilken måte å måle? Ettersom eldre ikke-reproduktive femti-plussere er vesentlig rikere enn oss andre i snitt, tror jeg du er på tynn is.

Men barnetrygden bidrar ikke til å utjevne forskjeller _mellom_ barnefamilier, målt som absolutt kjøpekraft. Men for barn i fattige familier kan kjøpekraften som brukes på barna øke mye mer enn den ekstra inntekten barnetrygden utgjør, fordi disponibel inntekt etter faste utgifter ofte er så lav i disse familiene.

Dermed kan et par tusenlapper ekstra bety forskjellen på å ha råd til fotballisensen eller ikke, og det skaper mindre forskjeller.

Dette er et spesialtilfelle av et mer generelt poeng: Fordi fattige mennesker har mye større udekte behov, får de mye større nytte av en ekstra tusenlapp. Å gi en tier til en tigger øker deres lykke mye mer enn når du gir den til Petter Stordalen. Derfor funker også universelle ordninger utjevnende.

VamPus sa...

Sigve: Jeg er ikke for at staten skal motvirke endring på dette området ved å opprettholde status quo. At du mener det er simpelt og unødvendig står for din egen regning. Er man ikke villig til å evaluere virkemidlene og se på de faktiske konsekvensene burde man ikke drevet med politikk. Men så mener jeg jo da også at sosialismens tankegods hører hjemme på historiens skraphaug.

Min: Jeg blir sjelden provosert av at folk tjener mer enn meg, tvert i mot håper jeg å bli rik en dag jeg også. Innspill til å finne mer egnede måter å hjelpe de som trenger det mest på tas gjerne imot. Behovsprøving kan være en av dem, uten at jeg setter to streker under svaret.

Hege sa...

Når vi blir gamle og grå og sitter på et hjem, og drømmer om å bli tatt var på...da er det ikke sånn som nå:
Nå er det ca 70 personer i skattebetalende jobb for hver dement person under omsorg. i 2050 kommer det til å være ca 20 for hevr dement.
Da kan vi sitte og fable om vordan vi skulle jobbet for å hatt flere hender i arbeid, flere unge i forhodl til gamle. Og det hjelper ikke å importere arbeidskraft, for forholdstallene er nok ikke bedre i andre land...ifølge FN.

Men om barnetrygden gjør en forskjell for antall barn i hver generasjon? Tvilsomt.

Men det er godt å ha en liten lønn da, for de av oss som legger ned 24 timer i døgnet i innsats, glede og bekymring for de stakkars 970 kronene man får i måneden.
:)
#barnetrygdenerikkeallverden

hh sa...

Gi en okey permisjonsordning for studenter som får barn, samt for de som er så uheldige å få barn rett etter endt studie. Aborttallene er høyest i gruppen 20-24 år, og jeg tror at mye av grunnen er at ordningene for studentene er langt under par. Hør på Willoch!

LarsE sa...

Barnetrydgen er det som skiller beskatning av par med og uten barn. Ville du støtte lavere skatt for barnefamilier i stedet?

Øystein Sjølie sa...

En ikke behovsprøvd barnetrygd er en av få velferdsordninger som faktisk ikke stimulerer til å slutte å jobbe. Å behovsprøve den vil jo bare føre til høyere implisitt skatt for mange - typisk dem som tjener lite - og ha dårlige konsekvenser på arbeidsinnsatsen. Det er derfor all grunn til å tro at det blir dyrt å behovsprøve barnetrygden.

Det er mulig barnetrygden ikke fører til flere barn, men jeg er ikke så sikker på det. Jeg tror den virker, iallfall litt, og jeg er også tilhenger av at fødselstallene ligger på minst dagens nivå. Det gjør meg kanskje konservativ, men jeg synes ikke en endring som innebærer langt færre nordmenn er særlig attraktiv.

Anonym sa...

Staten tar med den ene hånda og gir med den andre:

På den ene side deler de ut barnetrygd, "kontantstøtte", lommepenger til Hamas og PLO etc etc.

På den annen siden flår de oss med skatter og avgifter.

Hva med heller å få vekk dette tøvet og la folk få beholde pengene sine selv?

Staten trenger å ta inn nok til å drive forsvar og politi. Det er stort sett det eneste offentlige byråkrater trenger drive med.


Hilsen liberalistisk drage lun

Eva sa...

Det er flere måter å stimulere familier til å få barn OG jobbe. Metoder som skatteklasse 2 og foreldrefradrag er i bruk også i dag, men foreldrefradraget kunne sikkert med fordel vært økt. Skjønt nå er jo barnehagene blitt så billige at det er vel ikke utgifter nok til å fylle maksimumsfradaget slik det absolutt var for noen år siden..

Bjørn H Morstad sa...

På dette punktet er det delte meninger i Høyre. Jeg er enig med Kåre Willoch på dette punktet (som på de fleste punkter med unntak av synet på Israel-Palestina) og vil opprettholde barnetrygden. Behovsprøving er en dårlig løsning, vi beskatter over skatteseddelen ikke via NAV.

Jorunn sa...

Behovsprøving av barnetryg er negativt av to grunner: Det forutsetter et dyrt byråkrati,og samfunnets innbyggere sorteres i forskjellige grupperinger etter "vellykkethet". La de rike få samme barnetrygd,men skatt dem tilsvarende mer.Det er en mer praktisk og menneskelig løsning.

Jeg er også veldig lei av at skjellsordet sosialisme brukes om dem som ønsker en bedre fordeling. Da assosieres ønsket om fordeling til det fascistiske,kommunistiske diktaturet. Men ønsket om en god fordeling har et helt annet utgangspunkt, nemlig troen på at alle mennesker har den samme verdi.
Det å ha den samme verdi er ikke det samme som å være like.

Anonym sa...

Barnetrygden ble innført i 1946 under bl.a. følgende kriterier:

Barnetrygden skulle utbetales til moren. Dette ble tolket som en økonomisk godtgjøring for morens arbeid med barneoppfostring, eller i det minste som en symbolsk anerkjennelse.

Departementet presiserte sterkt at barnetrygden ikke hadde som målsetting at det offentlige skulle garantere det økonomiske grunnlag for barns oppvekst; dette burde og skulle være foreldrenes ansvar. Målsetningen var i prinsippet at familiens økonomiske standard ikke skulle synke etter hvert som barnetallet økte. Befolkningsveksten måtte ikke synke som følge av de økonomiske omkostningene ved å ha flere barn.

Det vil altså si at intensjonen bak behovet for barnetrygd stort sett er smuldret bort i kontekst til dagens samfunn.

Behovsprøvd barnetrygd er i mitt hode også en mindre smart løsning grunnet behovet for personell og penger for å løse disse oppgavene. Vi trenger friske hender til å ruste opp våre bedrifter. Ikke legge ytterligere steiner til børen for våre barn som skal finansiere de allerede enorme offentlige kostnadene.

Løsningen bør kanskje heller være at barnetrygd utbetales for flere enn f.eks. 2 barn? Dermed har barnetrygden en hensikt igjen. Ett og to barn kan de fleste klare, men får man tre og flere så skal man ha en god jobb i dag for å ha økonomi til dette.