Sitatsjekk

Min indre rebell sitter stadig vekk og pønsker på ting hun har lyst til å si og gjøre i sammenhenger hvor det ikke passer. I Høyre mangler det ikke på slike sammenhenger. Om noen skulle se VamPus sitte i et møte med smale øyne og et smil krusende over leppene, så er en indre kamp i ferd med å utspille seg. Jeg klarer som regel å kjempe rebellen delvis tilbake, men hun kommer til syne når jeg tar ordet og bruker uparlamentariske ord og uttrykk som at "de er komplette iddioter dersom de ikke.. ". Dannelse får noen andre ta seg av.

Også i andre sammenhenger kjemper den indre rebellen for å komme frem. Som for eksempel i en pause i møtene i Mediestøtteutvalget, der VamPus har privilegiet av å delta. Siden utvalget evaluerer og skal komme med forslag til endringer i de ulike pressestøtteordningene i Norge, så knytter det seg.. hva skal man si.. en viss interesse fra mediene til arbeidet.

Utvalgets arbeid forekommer meg av og til svært gammeldags, vant som jeg er til å oppsøke og bruke kunnskap og forslag via sosiale medier for å utvikle ideer og løsninger (dere, ærede lesere, eller i hvert fall deres samlede kunnskap, er som kjent langt større enn VamPus'). Frem til nå har arbeidet for det meste bestått i å samle inn kunnskap og informasjon, samt at medlemmene føler hverandre litt på hornene i diskusjoner og spørsmålsrunder. Kanskje nettopp fordi man ikke diskuterer utvalgets arbeid utad har man sluppet skyttergravsdiskusjoner så langt. Tonen har vært god og konstruktivt, noe som utvilsomt vil være et gode etter hvert som ulike modeller skal behandles.

Men det stikker jo en liten djevel i en gammal blogger i blant. I pausene er det opp med pc'en for å sjekke epost og annet. Det er nesten for fristende til å kjapt koble seg på nettet og spørre høyt:

- Er det noen som vil ha en sitatsjekk før jeg publiserer dette på bloggen?

Men siden vi nærmer oss leveransen for arbeidet og køene i det norske helsevesenet bare vokser, er det ikke verdt å risikere at noen får hjerteinfarkt. Kanskje etter siste møtet....