Glassmanetene

En av de vakreste historiene jeg vet om - fikk den på mail for mange år siden. Teksten er fritt etter hukommelsen :-)

-----

Det er tidlig en sommerdag, og stranden bades i lyset av solen og det ser ut til at sanden reflekterer lyset og glitrer om kapp med bølgene. En mann kommer ned for å gå langs vannet og ser at det som reflekteres så skinnende er tusener av glassmaneter som i løpet av natten har blitt skylt opp på stranden. I det havet trekker seg tilbake blir de liggende igjen som gjennomsiktig vibrerende gelè som snart vil tørkes ut og bli borte. Mannen spaserer langs koloniene av glassmaneter og kommer over en gutt som står og kaster manetene tilbake i sjøen - en etter en.

- Hva er poenget? sier mannen, da han skjønner at gutten prøver å redde glassmanetene. Det er jo tusener av dem, du vil jo aldri klare å redde alle sammen så det lille du gjør betyr jo ingenting!

Gutten snur seg og svarer:
- For hver enkelt jeg klarer å redde så betyr det alt!