Tannfeen må dø!

Det begynner å demre for meg at jeg har tvangstanker om eventyrfigurer. Du husker kanskje innlegget om Skybert? Eller den onde tvillingsøsteren til feen til Askepott? Nettopp. I dag fikk jeg nok en teori om en eventyrfigur som føkker opp tilværelsen til oss vanlige dødelige. Tannfeen. En liten guttunge kommer opp til meg der jeg sitter og aner fred og ingen fare på Mat & Mer. Jeg må ha glemt jeg-hater-barn looken min hjemme, eventuelt var han ikke oppvakt nok til å tolke det drepende blikket. Nok om det. Überstolt dytter han en tann opp i ansiktet på meg og forteller levende hvordan han mistet den, at han selv måtte slite og dra for å få den ut, at pappan hans hadde svelget sin første tann mens han sov (yeah, right), at han blødde masse og hadde fått to penger for den selv uten at han hadde lagt den i vann. Før jeg fikk stappet hans fregnete lille ansikt et sted hvor sola aldri skinner trasket han lykkelig avgårde mens han puttet tannen sin inn i en tom parfymeflaske. Unger...

Tilbake til tannfeen. Her tror jeg nemlig hele grunnlaget for sosialdemokratiet er fundert. Idèen om at man uten å gjøre annet enn å legge tannen sin under puta får penger. Først har man Julenissen, som gir deg det du ønsker deg bare fordi du er snill. Deretter kommer tannfeen og bytter ut tennene dine med "gratis" penger. Noen som ser en sammenheng her? Aha! Nettopp!

Jeg gjorde et kjapt søk på nettet, og - selvsagt - har noen forsket på tannfeen. Nærmere bestemt vekslingsraten fra 1900 til 1980 for tenner satt opp mot konsumerpris-indeksen. Hva gir du meg? Noen mennesker har alltfor mye tid... Jeg hadde dog sansen for teorien om at tannfeen har med seg en tang for å kunne trekke ut noen ekstra tenner dersom hun ikke kan veksle. He he he.

And that's the tooth, the whole tooth, and nothing but the tooth.