Jeans-grrrl!

I dag gikk jeg i jeans. Jeg skal bare la dere få igjen pusten etter gispet som kom der. Sånn. Bedre nå? Sist jeg gikk i jeans mener jeg at var en vakker vinterdag i London i det herrens år 1992. Jeg var nitten og i min ungdoms blomst. Eller noe sånt. Poenget er at det er tretten år siden jeg gikk i olabukser. Så hvorfor nå? Tror det har noe med min latente 30-års krise å gjøre. Den har ikke helt slått ut i full blomst enda - vet ikke hva det eventuelt ville resultert i - er allerede veggis og har ikke TV.. kanskje jeg hadde spist biff og begynt å se på Holmgang? *grøss* Nooooo!

I hvertfall. Den ligger liksom å vaker litt i overflaten. Hvis du nå hører Haisommer ' dum dum dum dum dum dum ' i bakgrunnen, vel så var det dette med å blande piller og koffein igjen da. Men hvordan utarter nå egentlig en 30-års krise seg? Midtlivskrisen er jo opplagt. Menn: skiller seg, skaffer seg en sportsbil og en ung blondine. Kvinner: slanker seg, realiserer seg selv og kjøper ny garderobe. Litt senere begynner de også på afrikansk trommekurs. Men 30-årskrisen?

La meg se. Jeg solgte leiligheten, reiste rundt i seks måneder og innbilte meg at jeg skulle bli forfatter da jeg var 29. Kanskje det tok ut litt av potensialet av min nåværende tilstand? At man har kastet bort muligheter, er i feil jobb og er for lat til å gjøre noe med det? Mjo..lurer på om vi er inne på noe der. Singel, 2-roms på Grünerløkka med katt? Nei - der er ting som det bør være. Eller? Aha!

Jeans, altså. Herregud.