I en rød periode

VamPus er en av de som er en mester på å planlegge uten å gjennomføre, og enda bedre på å gjennomføre uten å planlegge. I en tid har jeg vurdert å male en vegg i stua, primært i mangel av mesterlige kunstverk å dekorere den med. Så da VamPus i går endelig befinner seg i en jernvarehandel går hun til aksjon. Kjøper hun en diskret farge som signaliserer god smak og dannelse? Nei. Signalrødt, mine venner, rødere en nasjonalsosialistisk arbeiderparti.

Gjøken bak disken gir meg et blondinespann med maling, dobbelt så mye som du egentlig trenger. Og med maling til overs er VamPus et farlig dyr. Nå har like gjerne skapene på badet fått et strøk, og speilet i gangen også. Og VamPus har enda ikke bestemt seg for om hun liker det eller ikke. Dessuten er det slik at første strøk er gøyalt å legge, mens andre strøk er jobb. Det må være hardt å være kunstner...

Pusedyr kom inn fra bakgården, satte seg ned foran den nymalte veggen, klødde seg bak øret, kastet et blikk på VamPus, ristet på hodet og gikk og la seg.