Pusedyr på jakt

- At det går an. MAKAN! Brødhue, suppegjøk - din hårløse puseplager!
Pusedyr tramper indignert opp trappen. VamPus kommer etter med hengende hodet og slepende skritt.
- Ok, ok, SORRY! Beklager, du skal få tunfisk når vi kommer inn!
Pusedyr snur seg og ser på meg med gnistrende øyne.
- Det er ikke det som er poenget. Endelig skjer det noe, og kommer min egen mor og ødelegger?
Han mumler noen kraftuttrykk som ikke egner seg i en ellers anstendig blogg.

Pusedyr hadde nemlig vært ute i hans kongelige domene på Grünerløkka, bakgården, og VamPus skal lukke han inn gjennom kjelleren. I det VamPus åpner døren til kjelleren piler en rotte forskremt av gårde. Å, nei, tenker VamPus. Pusedyr må gjennom her for å komme inn. Bilder av en kamp på liv og død flimrer foran netthinnen, hvor værhår og pelsdotter svever i luften, blodet spruter og den påtrengende lyden av dyr som skriker i dødsangst flerrer gjennom sommernatten. VamPus går bort til rotta og forklarer situasjonen. Rottedyret rører seg ikke, bare ser på meg med sine sorte øyne. Ah, the silent treatment! Ok, skyld deg sjøl.

VamPus håper hun klarer å distrahere Pusedyr nok til å gå de fire meterne fra utgangsdøra til døra inn til oppgangen. Så ikke tilfelle. Pusedyr setter poten inn i kjelleren, plukker opp rottelukten og piler inn i kroken der det vettskremte dyret sitter. VamPus roper NEI, men i det hun er på vei bort til åstedet kommer rotta settende rundt hjørnet med Pusedyr halsende etter. De løper rundt til noen andre boder mens VamPus hele tiden roper at Pusedyr skal stoppe. Rotta klarer å krype under døra inn til naboboden, mens Pusedyr står utenfor med logrende hale og mæffer (katteaktig bjeffing). Han sender meg et foraktelig blikk, før han kryper sammen og stikker snuten under døra. Han vet hvor byttet er og han har goood tid.

VamPus må ta en røyk for å roe nervene, men har rett i at rotta i hvert fall er smart nok til å holde seg inne i boden og etter hvert går Pusedyr lei av å sitte og vente. Han kommer og henter VamPus og sammen går de opp til leiligheten, mens kjeften går på Pusedyr som en miltraljøse. VamPus svik har ikke gått han hus forbi. Han kommer og legger seg ved siden av meg og sukker tungt:
- Mamma. En ting er at du prater med andre katter enn meg, noe helt annet er det å konspirere med fienden. Dette er alvorlig. Du holder meg tilbake, jeg får jo ikke brukt mitt potensial! Kan vi være enige om at neste gang så lar du meg håndtere saken - alene?
VamPus nikker, og de er vel forlikte. Det Pusedyr ikke vet, er at VamPus allerede har varslet styret og at de kommer til å legge ut rottegift de nærmeste dagene. Hun ser for seg Pusedyr pakke sammen matskålen sin i en snippeske og ta farvel, så hun holder pent kjeft om det....