VamPus er alene på hytta. Det er en mørk og.. vel, ikke akkurat en stormfull, aften. Men mørkt er det. Og VamPus har akkurat sett krim på TV. Alene. Heldigvis er ikke VamPus mørkere..*skvett* Hallooo? Hvem der?
Hvor var jeg? Jo. VamPus er heldigvis ikke særlig skvetten av seg. Og hvertfall ikke mørkeredd. Næhei. Herregud. Jeg er jo tross alt 32 år gam... *IIIK * Puh, bare katta. Og nå skal VamPus legge seg. Alene. Heldigvis har vi en vertikaldelt hytte, hvor den andre delen huser deler av familien til samboer’n til Mamma. Familien fra Helvete. De har tre barn som VamPus ikke ville nølt med å bruke som levende skjold dersom en øksemorder skulle komme innom. Dette er fruktene av et ekteskap som i beste fall kan beskrives som ”stormfullt”. Så selv om VamPus – som et rasjonelt, voksent menneske – er redd for øksemordere og overnaturlige vesener, så er antakeligvis ikke det den største trusselen mot hennes ve og vel for øyeblikket. Om nabofamiliens mor i løpet av natten skulle bestemme seg for at skilsmisseadvokat er for dyrt og heller tenne på hytta med mann og muligens barn inni, derimot.... Med disse beroligende tanker, tar VamPus kvelden. *skjelve *
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar