Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, aktiv skribent, foredragsholder, konferansier og samfunnsdebattant. Feminist, aktivist og Høyre-dame. Jobber med informasjon og sosiale medier. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

lørdag, april 30, 2005

Naken mann II

Våknet opp lørdag morgen med en arm om livet. Når fikk jeg kjæreste, tenkte jeg, før det demret for meg at jeg hadde hatt nachspiel med Puser'n. På tross av at han hadde fått egen dyne hadde han morfet over til min siden av sengen. Ikke noe problem, VamPus er en pysjfanatiker - uansett hvor bevisstløs jeg måtte være en natt til lørdag våkner jeg alltid i pysj. VamPus trasker ut for å hente aviser og lage kaffe, hvor jeg oppdager at Puser'ns dress ligger ved siden av sengen, men på kjøkkenet..Hva i alle dager? Der ligger Puser'ns boxershorts.

- Puser'n?
- *snøft.grynt.snork*
- Puser'n?!
- Øhm. Ja?
- Ligger du naken i sengen til VamPus?
Stille.
- Puser'n?
- Faktisk ikke.
- ??
- Jeg har sokker på.

Herregud. Jeg gikk faktisk og lo av det resten av dagen. Men det minte meg også om en annen Puser'n-historie. Puser'n er i grunn kjent for å ha tellekanter på skjorter og bukser, og våkner alltid opp med dressen hengende pent fra en henger. Makan. I hvertfall. Puser'n hadde vært på by'n, og før han våkner har han en merkelig drøm om at noen står og ser ned på han. Når han våkner befinner han seg i sengen ved siden av sin daværende, uten en tråd på kroppen (hvilket jeg har mistanke om at er hans vanlige habitt i heimen). Greit nok, hadde det ikke vært for en ting; Det han hadde på seg i går er ikke å oppdrive. Noe sted.

Puser'n er litt forvirret. Han mente at han hadde hatt litt problemer med å låse seg inn i løpet av natten, og lurer på om han ikke duppet av i fellesgangen til leilighetene i deres etasje. Puser'n titter ut i gangen. Nada. Ingenting. Hmm. Sakte begynner den iskalde sannhet å demre. Han går ned i etasjen under, stikker hodet inn i fellesgangen til leilighetene i denne etasjen - og presto! - der ligger jaggu dressbukse, skjorte og undertøy sirlig brettet sammen på bagasjebrettet på sykkelen til en av beboerne, med jakken hengende over styret og skoene pent plassert ved siden av. Puser'n har nemlig tilbrakt natten/morgentimene på dørmatta til naboen under. De som undrende sto og tittet på han i drømmen var de to naboene som måtte skritte over en naken mann på vei ut til lørdagsshopping.

Ustyrtelig morsomt!

torsdag, april 28, 2005

Lykke

Det er et par ting VamPus bare rett og slett blir lykkelig av. Cafè latte på vei til jobb. Våkne opp midt på natten og høre Pusedyr snorke i sengen ved siden av meg. Iskrem. Oppdage et nytt band - men ikke minst, oppdage en ny bok. 'Vindens skygge' av Carlos Ruiz Zafón var i så måte et lykketreff. Nydelig bok, morsom, spennende med et heftig persongalleri - en klar favoritt. Men de to siste dagene har jeg lest på 'Familien Lament' av George Hagen og jeg er helt slått ut. VamPus sitter og henholdsvis humrer og skoggerler i sofaen, mens Pusedyr sender meg misbilligende blikk. Han tror antakeligvis at mamman hans har blitt lallende gal (det er alle andre som er gale..). De spæisa barna i Lament-familien kan smelte selv et barnehatende hjerte som mitt, og jeg tror nok at de vil fremkalle latter hos flere enn meg. Den er både bittersøt og sorgmunter med et usedvanlig rikt og levende språk. Anbefales!

Naken mann

På ..når kan det ha vært da? tirsdag så gikk jeg over Majorstukrysset på vei hjem. Mot meg kommer en mann med en bunke papirer under armene. Han ser imponerende bekymringsløs ut der han går over fotgjengerfeltet. Folk stopper og ler litt av han, og jeg oppfatter såvidt at bunken med papirer er det eneste han har på seg og må selvsagt snu meg for å bekrefte det jeg tror jeg så. Mannen er naken. Ikke en tråd på kroppen. Nothing. Nada. Og han er skinnende hvit, faktisk ser det ut som om han kommer nyskrubbet fra dusjen.

Det var i grunn litt inspirerende. At det var litt kjølig ute, og at hans manndom kanskje ikke reflekterte virilitet og kraft akkurat da, så ikke ut til å bekymre han det minste. Tvert i mot. Han skred frem med hodet hevet og et svært tilfreds uttrykk. Han snakket verken med seg selv eller brannhydranter, så jeg antar faktisk at han egentlig var ganske normal men av en eller annen grunn hadde valgt å gå naken hjem fra jobb akkurat denne ettermiddagen. Alternativt hadde han tapt et veddemål og prøvde å gjøre det beste av situasjonen, hvilket han så ut til å lykkes utmerket med.

Kanskje dette er noe flere burde prøve? Føle friheten ved å kjenne kroppen bli kjærtegnet av vinden mens man trasker over Majorstukrysset? Våge å vise sitt nakne jeg og kjenne at man lever? Om noen føler kallet så kan de jo legge ut en advarsel her. Ser frem til å se Ghost of Goldwater skride nedover Karl Johan i all sin guddommelige prakt...

onsdag, april 27, 2005

Hybelmonster

Her forleden hørte jeg en brummelyd ved siden av sengen. Først trodde jeg det var Pusedyr som tuslet rundt på soverommet, men da han kom styrtende med et forskremt uttrykk skjønte jeg at dette var noe annet. Noe helt annet. Sammen satt vi skjelvende midt i sengen mens vi hørte at det brummet og puslet nede på gulvet. Pusedyr var forvandlet til et Pysedyr, så VamPus måtte mønstre det lille hun hadde av mot for å titte over kanten og ned på gulvet. GLEFS!

Uæh! Riktignok er det to uker siden jeg støvsugde, men størrelsen på det hybelmonsteret var allikevel godt over alt man kunne forvente. Rådville satt vi en stund og så på hverandre, mens vi kranglet om hvem som skulle konfrontere beistet:

- Pusedyr, du får mat, husly og jeg rydder etter deg. Alt jeg ber om er at du gnafser i deg edderkopper og andre uhumskheter, samt jager utemmede hybelmonstre på dør!
- For det første er dette mitt hus, og du er her på min nåde. Og skal ikke en mor elske sitt barn betingelsesløst og beskytte det mot livets farer?

Grr. Kattfaen. Ok, da. VamPus lister seg ut av sengen og bort til støvsugeren. Lydløst blir kontakten plugget til og VamPus manøvrerer støvsugeren i angrepsposisjon. Hele planen er i ferd med å mislykkes i det en svettedråpe faller fra VamPus panne. Heldigvis reagerer Pusedyr raskt og sveiper opp dråpen med halen før den når gulvet. Rommet preges av en trykkende stillhet. Brummelydene har gitt seg. Pusedyr holder utkikk og signaliserer hybelmonsterets posisjon med poter og værhår. Hybelmonsteret har forstått at noe er på gang, og har lagt seg i forsvarsposisjon i det ene hjørnet. Det er stille. Den eneste lyden som fyller rommet er sekundviseren på vekkerklokken. Tikk tikk TIKK TIKK. Mang en natt har VamPus ligget søvnløst lyttende til akkurat den lyden. TIKK TIKK TIKK. Trommehinnene vibrerer, hjertet slår hardt. Endelig gir Pusedyr tegnet: Monster - høyre hjørne - GÅ!

VamPus hiver seg over startknappen, skidder sengehjørnet med smal margin og retter støvsugerrøret mot høyre hjørne. Hybelmonsteret gir fra seg et glefs og et brum før den virvles rundt og inn i støvsugeren. Et kort øyeblikk hører vi høye brummelyder og kamp i støvsugerposen, før alt endelig blir stille. VamPus og Pusedyr ser på hverandre, og faller om i hverandres henholdvis armer og poter. Vi kan ikke hjelpe for det - men feller en tåre og lover at vi heretter skal rydde og støvsuge HVER helg!

Kingdom of heaven

Så et glimt av en filmplakat fra bussen på vei til jobb i dag. Orlando Bloom er ute med ny film: "Kingdom of Heaven". Fra det korte glimtet kunne jeg se at dette dreier seg om et mektig episk drama, hvor Orlando gjennom sitt fantastiske skuespill gir sin karakter dybde og sjel. Jeg kan allerede nå varmt anbefale denne filmen. Er det en film du må se i år, er det denne. I hvertfall inntil neste med Orlando kommer.

6. mai folkens. Kingdom of heaven. Mmmmm!

tirsdag, april 26, 2005

Til stryk

VamPus har omtrent samme forhold til strykejern som menn generelt har til støvsugere. Etter en heller fryktsom tilnærming får man satt i støpselet og venter mirakler. Men det er ikke slik at skjortene bare stryker forbi og henger seg rynkefrie inn i skapet. Derfor er også strykejernet det ene elektriske apparatet som får stå mest i fred i Chateau VamPus.

I går sto jeg med en formidabel haug av skjorter og - av alle ting - tøyservietter foran meg og hadde ikke noe annet valg enn å ty til strykejernet. Jeg husker i de dager da jeg hadde en samboer med militær bakgrunn, Kapteinen, som mente at det var to ting kvinner ikke kunne: stryke skjorter og vaske gulv. Uten min hjelp gjorde han begge tingene med ulastelig militær presisjon. Mine skjorter har aldri sett så bra ut verken før eller siden. Etter en runde som i går kan jeg trygt gå på jobb i skjorter i to uker, så er det et halvt år eller mer til neste gang. Jeg erindrer også vagt at jeg i et mørkt øyeblikk for noen år siden tok meg selv i å stryke sengetøy!? Lettere sjokkert kom jeg til meg selv, glad for at ingen hadde sett meg. Man har da et rykte å ta vare på. Mormor derimot stryker alt fra skjorter til sengetøy, kjøkkenhåndklær og undertøy. Nå skal det vel sies at størrelsen på hennes undertøy antakeligvis krever stryking....

fredag, april 22, 2005

Mitt liv som tegneseriefigur

Flere av mine venner mener at jeg har en slående likhet med Nemi, noe jeg ikke har protestert altfor aktivt på. Tidligere var det stort sett smak i musikk og menn som skilte oss, samt det faktum at jeg ikke er gother. Etter Ringenes Herre-filmene har vår smak i menn smeltet sammen. En annen figur jeg visstnok ligner på - om enn ikke i fremtoning - er Tommy i Tommy & Tigern. En venn av meg kommenterte i går at livet mitt er som en såpeopera - hvilket jeg sterkt benekter, da jeg finner mitt eget liv dørgende kjedelig (svært ofte bestående av enten jobb eller bok i sofaen). Men i går hadde han dessverre empirien på sin side...

Jeg var på et arrangement ledet av en av mine beste venner, som for litt siden bekjentgjorde sin udødelige kjærlighet til VamPus. Hvem andre enn min tidligere samboer dukker opp (hvilket er helt uproblematisk) med sin kamerat som jeg hadde et forhold til mange år etter at samboerskapet var slutt. Problemet med det forholdet var at det fikk en like abrupt avslutning som begynnelse - fordi VamPus (etter en god del drinker) proklamerte at vi skulle gifte oss og to uker etter på følte seg helt kvalt (friiiiheeet) og sluttet å ringe. Det er nå halvannet år siden og vi har ikke snakket med hverandre siden. Bare for å toppe det hele så er også han som jeg er betatt av for tiden der, og han presenterer meg for det jeg mistenker at er hans kjæreste.

VamPus er noe vill i blikket og kan bare se katastrofen bygge seg opp under de to timene foredragene varer. Etterpå er det mingling og øl i baren, og det forekommer meg som en sjeldent dårlig idè. I og med at cyanidtabletter aldri ble noen kommersiell suksess etter 2. verdenskrig så har man få opsjoner for å redde situasjonen. VamPus gjør som enhver tegneseriefigur ville ha gjort - jeg ifører meg min usynlighetskappe og flagrer ut i skumringen.

Og før Ghost of Goldwater får anledning til å kommentere - er det rart jeg drikker?

torsdag, april 21, 2005

Glassmanetene

En av de vakreste historiene jeg vet om - fikk den på mail for mange år siden. Teksten er fritt etter hukommelsen :-)

-----

Det er tidlig en sommerdag, og stranden bades i lyset av solen og det ser ut til at sanden reflekterer lyset og glitrer om kapp med bølgene. En mann kommer ned for å gå langs vannet og ser at det som reflekteres så skinnende er tusener av glassmaneter som i løpet av natten har blitt skylt opp på stranden. I det havet trekker seg tilbake blir de liggende igjen som gjennomsiktig vibrerende gelè som snart vil tørkes ut og bli borte. Mannen spaserer langs koloniene av glassmaneter og kommer over en gutt som står og kaster manetene tilbake i sjøen - en etter en.

- Hva er poenget? sier mannen, da han skjønner at gutten prøver å redde glassmanetene. Det er jo tusener av dem, du vil jo aldri klare å redde alle sammen så det lille du gjør betyr jo ingenting!

Gutten snur seg og svarer:
- For hver enkelt jeg klarer å redde så betyr det alt!

onsdag, april 20, 2005

Musikalsk catch 22

Noen gang vært hjemme hos noen på fest og vært så dum at du er den første som sier "Hei, sett på noe musikk à?", hvorpå verten sier "Ja, jøss - bare sett på noe du liker"? Så enkelt kan man komme opp i en klassisk Catch 22.

Dersom det viser seg at verten riktignok har en omfattende cd-samling, men ikke noe musikk gir det deg valget mellom å fornærme verten eller ødelegge ditt personlige rykte. Det finnes ikke en eneste cd du ønsker at de andre skal tro at du faktisk liker, og du har ikke lyst til å ta belastningen ved å sette på noe i mellom Def Leppard og Celine Dion. Det er ikke noe lurt å fornærme verten fordi han ofte 1) er en venn av deg, om enn noe perifer (ref. platesamlingen), 2) verten har kontroll på drikkevarene, eller 3) en kombinasjon av de to punktene foran.
En løsning er jo å spørre de andre gjestene om de har noen forslag.

Så da vet du hva som er i ferd med å skje dersom den som skal sette på musikk hjemme hos deg feier over samlingen med et blikk, flakker med blikket og henvender seg til de andre gjestene.

tirsdag, april 19, 2005

Edderkoppskrekk

Jeg har kommet frem til en litt ugunstig innrømmelse. Jeg trenger en mann. Litt mer konkret; jeg trenger et mannlig reisefølge. VamPus kunne tenke seg å reise til Vietnam og Kambodsja. Dette er land som dessverre byr på mulighet for å komme litt nærmere naturen enn det som er ønskelig, nærmere bestemt nærkontakt med edderkopper.

I løpet av vinteren støtte jeg på to eksemplarer av arten i kjelleren som var så store at det forklarte mangelen på rotter det siste året *grøss*. Jeg må altså ha noen som kan bekjempe udyrene når de dukker opp. Kan tenke meg at Aragorn kunne vært et passende tøft reisefølge. Av flere grunner.

Jeg husker fortsatt med gru et mareritt jeg hadde da jeg bodde på folkehøyskole. Jeg drømte at jeg åpnet skapet over vasken og ut hoppet en edderkoppjævel som var så stor at den dekket hele ansiktet mitt. Så besvimte jeg. Da jeg våknet fra drømmen/besvimelsen satt den fortsatt der - og så våknet jeg på ordentlig. Satt skjelvende i et hjørne resten av natten. En venn av meg fortalte at da han var i Thailand hadde han overnattet ute og glemt å henge myggnettet over sengen. Forestill deg: Svart natt. Den gnissende lyden av dyr i skogen. Hvit fullmåne. En edderkopp som får en tarantell til å virke puslete henger fra treet over slik at den dingler mot fullmånen...og er på vei ned mot sengen. Han så ingen annen utvei enn å kaste teppet mot den slik at den falt mot bakken. Han hørte at den *thump* falt i bakken, og taslet vekk i buskene.

UÆH! Norge. Ditt nærmeste ferieland. Hørt mye fint om Lofoten...

søndag, april 17, 2005

Homseparty

Var på 30-årslag på Kastanjen i går. Det er noe bittert ved å åle seg inn i satengbuksene sine over tidenes kuleste støvletter og en dypt utringet topp for så å finne ut at jeg er den single venninnen på homseparty. Grmph.

Bursdagsbarnet hadde akkurat kommet hjem fra Iran, hvor han blant annet hadde stått på ski med det iranske landslaget. Kult. Han hadde også vært med på "sjekking" i Teheran. Man tar en bil med to-tre gutter og kjører inn i et spesielt område. Så finner man en bil med 2-3 jenter som man synes ser interessante ut, og blinker seg inn i en bakgate. Om jentene er interessert kjører de etter. Her betaler de en eller annen gjøk for å holde utkikk mens de prater og drikker te. Noen ganger møtes de igjen, noen ganger ikke. Dette er jo strengt ulovlig og at han risikerte å bli fengslet for sjekking av damer. Det hadde antakeligvis ikke vært noe sjakktrekk å si; "Nei nei, Herr politi, jeg er homo jeg." Klassisk Catch 22 - du blir skutt hvis du sjekket damer eller skutt hvis du sier du er homo..

Hysterisk morsomt. Mulig det bare er meg...

lørdag, april 16, 2005

Pøbb-til-pøbb

Hadde gleden av å være med på pøbb-til-pøbb runde på Grønland i går. Et utmerket tiltak. Ivar's pub var antakeligvis det mest classy stedet vi var innom, og lokalbefolktningen iaktok oss med mild forbauselse i håp om at vi snart skulle gå igjen. Billig øl var beveggrunnen for løypa, og jeg tror ikke jeg betalte mer enn 38 kroner halvliteren - noe som jo må sies å være sympatisk for Oslo.

Vi endte selvsagt på etablissementet Queens etter å ha hoppet over Stargate, som i følge den ene initiativtakeren var "for vestkant". Jeg kom til skade for å gi en av deltakerne et kompliment for sin kule sorte skjorte - hvorpå han svarer at "ja, damer er så enkle - man må liksom ha de rette klærne for at de skal være interessert". Deretter la han ut om en skjorte han skulle kjøpe dagen etter til flere tusen kroner. Enkle lille meg sto å så på han og tenkte mest at "hm, nei - de må ha en hjerne for at vi skal være interessert". Men han virket egentlig mer snill og dum enn slem og sleip så jeg tror jeg lot han slippe unna med en relativt lavt gradert spydighet.

Lykken var stor da jeg mot stengetider støtte på en tidligere kollega med leilighet på Grønland. Nachspiel!! Vel, vet ikke helt om han skjønte at resultatet ville være en sliten VamPus på sofaen, men slik gikk det nå. Krøp ut derfra litt før 12 i dag, fikk i meg litt frokost med en venn av meg på Løkka, signerte meg opp som støttemedlem i Leger uten Grenser (fyllenerver kombinert med dårlig samvittighet), kjøpte et par sko (universalmedisin). Dusj, pizza og en lite lur - og så er det fest igjen.

Livet er slitsomt.

fredag, april 15, 2005

Adam og Eva

Adam og Eva bodde i Paradis. Der hadde de alt de trengte og kunne fritt nyte av naturens gaver. Eva trengte ikke bekymre seg over hårete legger og hengepupper da hennes nærmeste konkurrenter var firbente og minst like hårete. Hun var glad i å lage mat og forsøkte etter beste evne å komme opp med nye fantasirike retter for å imponere Adam. Som menn flest var Adam i grunn litt som et barn – han ville gjerne at noen tok vare på han og sørget for at han fikk noe spise, men han var i grunn lite hjelpsom ellers. Dermed var grunnlaget for den klassiske konflikten mellom kvinner og menn lagt. Eva følte at hun jobbet og slet for at Adam skulle ha det bra, mens Adam mente at hun ikke trengte å gjøre alt det hun holdt på med for hans skyld. Eva visste at hvis hun ikke gjorde det ville ting aldri bli gjort. Adam mente alt var fint slik de hadde det. Dermed følte Eva at Adam satte lite pris på henne, mens Adam syntes Eva begynte å bli litt i overkant masete og hadde så smått begynt å kaste blikket mot den søte sauen nederst i hagen.
På grunn av den minskede oppmerksomheten ble Eva lite inspirert til å lage spennende mat hver dag, og stadig oftere serverte hun bare rå grønnsaker og fersk frukt. Adam skjønte ikke hvorfor han ikke lenger fikk deilige varme gryter og stuinger og ble ganske gretten og sur. Han maste hele tiden om ”noe annet” enn det Eva serverte. Eva derimot tenkte at hvis han kan la det skure og gå, så kan jeg.

- Er virkelig dette det beste vi har her, sa Adam mens han rotet mismodig rundt i sin tallerken full av dampede grønnsaker.
- Du, nå har vi faktisk smakt på alt her, du får spise det du får, sa Eva bestemt.

Adam sutret og maste, men var selvsagt ikke mann for å gå ut og hente seg noe han faktisk likte. Til slutt orket ikke Eva å høre på han mer. Hun gikk bort til Kunnskapens Tre, nappet til slangens store forbauselse et eple fra det, satte foran Adam og sa:
- Nå gidder jeg ikke høre på deg lenger. Her skal du få noe du aldri har smakt før. Spis og hold kjeft!

torsdag, april 14, 2005

Pusedyr til dyrlegen

VamPus nydelige lille baby, Pusedyr, har i dag vært inne til sin årlige rabiesvaksine. Siden Pusedyr skal både i bil og få vaksine så er det generelt ikke en god idè å gi han mat om morgenen. Det finnes ikke noe så dypt anklagende som blikket til en pusekatt som vil ha mat og ikke får det. Gang det anklagende blikket med pi så får du blikket han sender deg når du setter han i bur. I tillegg kommer verdens mest hjerteskjærende gråtelyder og snufsing i buret. Og så er vi i gang. Jeg får så vidt satt buret inn i taxien før jeg hører krafsing fra buret. Det minner mistenkelig om måten han krafser i kattekassa når han har vært på do - og BINGO - jada, han har skvettet litt helt innerst. Det er ikke så ille, stakkars Pusedyret er jo liten og redd. Men så. Plutselig stiger det en odør fra buret som.. kan det være? Nei. Jo. Faenskapet har driti i buret! Her er kattelogikken: når det først er kjipt i buret, så tisser vi i den ene enden og driter i det andre. Blir litt mer hjemmekoselig sånn. Møkkakatte. Grrr.

mandag, april 11, 2005

Camillas hårpryd

Er det forresten noen som har identifisert hvilken dyreart som landet på hodet til Camilla Parker-Bow.. unnskyld.. Hertuginnen av Cornwall.. og døde på bryllupsdagen hennes?

Eller var det der en av de grelleste unnskyldningene for en hatt siden Elton Johns opptredener på 70'tallet?

søndag, april 10, 2005

Tannfeen må dø!

Det begynner å demre for meg at jeg har tvangstanker om eventyrfigurer. Du husker kanskje innlegget om Skybert? Eller den onde tvillingsøsteren til feen til Askepott? Nettopp. I dag fikk jeg nok en teori om en eventyrfigur som føkker opp tilværelsen til oss vanlige dødelige. Tannfeen. En liten guttunge kommer opp til meg der jeg sitter og aner fred og ingen fare på Mat & Mer. Jeg må ha glemt jeg-hater-barn looken min hjemme, eventuelt var han ikke oppvakt nok til å tolke det drepende blikket. Nok om det. Überstolt dytter han en tann opp i ansiktet på meg og forteller levende hvordan han mistet den, at han selv måtte slite og dra for å få den ut, at pappan hans hadde svelget sin første tann mens han sov (yeah, right), at han blødde masse og hadde fått to penger for den selv uten at han hadde lagt den i vann. Før jeg fikk stappet hans fregnete lille ansikt et sted hvor sola aldri skinner trasket han lykkelig avgårde mens han puttet tannen sin inn i en tom parfymeflaske. Unger...

Tilbake til tannfeen. Her tror jeg nemlig hele grunnlaget for sosialdemokratiet er fundert. Idèen om at man uten å gjøre annet enn å legge tannen sin under puta får penger. Først har man Julenissen, som gir deg det du ønsker deg bare fordi du er snill. Deretter kommer tannfeen og bytter ut tennene dine med "gratis" penger. Noen som ser en sammenheng her? Aha! Nettopp!

Jeg gjorde et kjapt søk på nettet, og - selvsagt - har noen forsket på tannfeen. Nærmere bestemt vekslingsraten fra 1900 til 1980 for tenner satt opp mot konsumerpris-indeksen. Hva gir du meg? Noen mennesker har alltfor mye tid... Jeg hadde dog sansen for teorien om at tannfeen har med seg en tang for å kunne trekke ut noen ekstra tenner dersom hun ikke kan veksle. He he he.

And that's the tooth, the whole tooth, and nothing but the tooth.

lørdag, april 09, 2005

Jeans-grrrl!

I dag gikk jeg i jeans. Jeg skal bare la dere få igjen pusten etter gispet som kom der. Sånn. Bedre nå? Sist jeg gikk i jeans mener jeg at var en vakker vinterdag i London i det herrens år 1992. Jeg var nitten og i min ungdoms blomst. Eller noe sånt. Poenget er at det er tretten år siden jeg gikk i olabukser. Så hvorfor nå? Tror det har noe med min latente 30-års krise å gjøre. Den har ikke helt slått ut i full blomst enda - vet ikke hva det eventuelt ville resultert i - er allerede veggis og har ikke TV.. kanskje jeg hadde spist biff og begynt å se på Holmgang? *grøss* Nooooo!

I hvertfall. Den ligger liksom å vaker litt i overflaten. Hvis du nå hører Haisommer ' dum dum dum dum dum dum ' i bakgrunnen, vel så var det dette med å blande piller og koffein igjen da. Men hvordan utarter nå egentlig en 30-års krise seg? Midtlivskrisen er jo opplagt. Menn: skiller seg, skaffer seg en sportsbil og en ung blondine. Kvinner: slanker seg, realiserer seg selv og kjøper ny garderobe. Litt senere begynner de også på afrikansk trommekurs. Men 30-årskrisen?

La meg se. Jeg solgte leiligheten, reiste rundt i seks måneder og innbilte meg at jeg skulle bli forfatter da jeg var 29. Kanskje det tok ut litt av potensialet av min nåværende tilstand? At man har kastet bort muligheter, er i feil jobb og er for lat til å gjøre noe med det? Mjo..lurer på om vi er inne på noe der. Singel, 2-roms på Grünerløkka med katt? Nei - der er ting som det bør være. Eller? Aha!

Jeans, altså. Herregud.

torsdag, april 07, 2005

Sloggi Sensual

Noen som har lagt merke til at nytrykket materiale lukter usedvanlig vondt? Vel, nytrykket materiale lukter usedvanlig vondt.

Hadde en ut-av-kroppen jeg-er-snart-middelaldrende-opplevelse i går. Hvert halvår har jeg en kritisk gjennomgang av undertøy og kjøper i grunn alt nytt (relevant for historien, slapp av). Så. I går skulle jeg på Oslo City for å kjøpe kattemat (og kattemat kun), men oppdager at dyrebutikken er stengt. Vel, katta får gnåle så mye han vil (og han vil MYE). Ved en inkurie trengte VamPus tilfeldigvis en liten ting på H&M, og hæpp - plutselig var kurven full av helt nødvendige varer til kr. 600,-. Og her snakker vi om kun nødvendigheter - truser, bh'er, strømper, to leppestifter, rouge, øyeskygge, hårspenner, strikker - altså rene livsnødvendigheter.

I hvertfall, ikke helt fornøyd med utvalget på H&M stikker jeg også innom Lindex(er det mulig å bli mer u-kul?). Og det er her jeg har en ut-av-kroppen jeg-er-snart-middelaldrende-opplevelse; midt i undertøysavdelingen står jeg og vurderer seriøst Sloggi-undertøy. Sloggi-undertøy. Sloggi Sensual faktisk. UÆH!

1. To ord som ikke hører sammen i samme setning: Sloggi og Sensual
2. Man vurderer ikke Sloggi før...tja, vet ikke - men middelaldrende damer bør vel få lov?
3. Tenk om noen hadde sett meg?

*gurgle*

tirsdag, april 05, 2005

Bailey's rett fra flasken

Forrige torsdag var jeg ute med noen kjente og tok en liten pils etter en film. Da baren stengte hoppet alle fire inn i hver sin taxi og kjørte hjem. Klokken nærmet seg midnatt. For ethvert oppegående fornuftig menneske som skal på jobb dagen etter ville denne historien sluttet her. Så ikke tilfelle. VamPus har fått smaken på øl, som er VamPus-varianten av blod på tann.
I drosjen på vei hjemover er jeg selvsagt full av beundring for meg selv fordi jeg er på vei hjem så tidlig, og dertil relativt edru. Riktignok er dette kun fordi ingen andre ville være med på et annet sted, men det får så være. Dette tar en brå slutt i det mobilen ringer og unge lovende Stoffer har erindret at kjæresten hans jo er ute, og derfor tenkte seg innom dit for en nightcap. Vil VamPus være med?

Et par timer senere sitter VamPus igjen i drosje på vei hjemover. Denne gang ikke fullt så edru med et vagt minne om et morgenmøte dagen etter. Kommer hjem, hiver på en cd med Shakira (ja, tenk for at jeg liker Shakira ja), tenner meg en røyk mens jeg danser litt på stuegulvet og drikker Bailey’s rett fra flasken.

???

Hvem i himmelens navn gjør noe slikt? Bailey’s rett fra flasken.. Shakira.. VamPus trenger profesjonell hjelp og nye venner.

mandag, april 04, 2005

Kredittkort i baren

Måtte innom å hente Visakortet mitt på Teddy’s Softbar i dag. Det er ydmykende å måtte krype innom lørdagens utested for å hente kortet sitt. Det er så åpenbart at man har vært sanseløst dritings for å legge det igjen.

For et par år siden var jeg ute med Frisøren. Vi skulle bare ha en rolig kveld, men bestilte en flaske vin til maten. Men det var jo fredag, så vi bestilte en til. Og da en venn av henne kom innom ble det enda en. Og en til etter det. Deretter begynner ting å bli litt uklart. Jeg husker at vi på et tidspunkt stod og danset ved bordet (dette var en restaurant), fikk gratis snacks og super service. Jeg mener å huske at vi bestilte regningen, men at det tok så lang tid før den kom for signering at vi bare gikk. Det virket som en god idè der og da. Det gjør som regel alltid det.

Dagen etter våkner jeg i fosterstilling med et ikke ubetydelig anfall av fyllenerver. Kortet ligger ikke på sin faste plass i lommeboken, jeg innser nederlaget og sleper meg bort for å hente syndens kvittering og kortet mitt. Fyllenervene får en ekstra spiss da alle bak baren tilsynelatende vet hvem jeg er og hva jeg heter. ”Tjenare, VamPus – hur är läget?” Helt ræva faktisk. ”Jo, ehm.. sorry at vi bare gikk i går, det tok så lang tid med regningen. Jeg kan betale nå?” Blikk utveksles bak baren. ”Räkningen? Nej, den betalade du i går, tack så mycket!”
Det demrer for meg at jeg antakeligvis har tipset dem en tur til New York på en allerede lubben regning, hjertet hamrer vil og hodet er i ferd med å eksplodere. Jeg strekker hånden ned i lommen for å ringe til Frisøren, og der finner jeg Visakortet og kvitteringen. En voksen regning .. og tips, men ingen tur til New York. Jeg reagerte som ethvert fornuftig voksent menneske med fylleangst i pi; jeg gråt.

lørdag, april 02, 2005

Du vil se ut som knust glass..

I serien "idiotiske ting unge menn sier på by'n" bringer vi i dag følgende:

I går tok jeg et par tre-åtte-tolv øl med Otters. Han støtte på en gammel studiekamerat som mente jeg ville se ut som knust glass om kun få år dersom jeg fortsatte å røyke. Derfor ville vi heller aldri gifte oss. Grunnen til at han ikke ble slått ned på stedet var at han sa at jeg så ut som om jeg var 24, hvilket han mente kun skyldtes gode gener. Nå vet jeg hvor mine gener kommer fra og er derfor større tilhenger av teorien om biomolekylære endringer i cellekjemien under fødselen, men det er jo så. Dessuten ville han ha barn og da er case closed for min del. Det er nok enklere å overbevise meg om å slutte å røyke enn til å overbevise meg om å få barn. Men se ut som knust glass? Han ga meg tre år før det skjedde. Jeg tror jeg vet hvem av oss som kommer til å se ut som knust glass dersom jeg møter han igjen..