Kattehelvete

- MAAAMMAN MIN!

Pusedyr kommer løpende mot VamPus og hiver seg i favnen hennes og purrer lykkelig over at hun endelig kom for å hente han etter lang tids eksil hos hans bestemor. Eller det var i hvertfall slik VamPus hadde sett for seg gjensynet. Så ikke tilfellet. Pelstrynet løp sporenstrek og gjemte seg under sofaen.
- Pusedyr, nå ser du til å hute deg ut derfra.
- Nei.
- Pusedyr, vil du ikke hjem til mamman din?
- Nei.

Kattfaen. Ok. Han hater virkelig å bli puttet i bur og båret rundt. Men allikevel.
- Pusedyr, kommer du?
- Nei.
- Middag på kjøkkenet.
- Kommer!

Så var det bare å hive seg over'n, mens han klamret seg fast i bestemors kjøleskap med begge poter og hylte noe med kjøttpålegg. Et kjapt dytt inn i buret, *smakk* igjen med døra, og Pusedyr var på vei hjem. Vel innafor døra steg han vaktsomt ut av buret, ga VamPus et furtent blikk og gikk og la seg i skittentøyet. Avlevering av et stykk hårball, intens kosing i sengen, mas om frokost og bedende blikk om å bli sluppet ut i bakgården. Hva skal man med mann og barn...