Det finnes en forakt i meg som er dypere enn forakten for menn som forakter kvinner. Det er forakten for kvinner som gjør seg fortjent til at menn forakter kvinner. Kvinnebladet Tara har hatt en koseprat med Eva Joly, noe som deretter presenteres som et slags portrettintervju i bladet. Intervjuobjekt og intervjuer har tydeligvis møtt hverandre en gang tidligere, hvor Joly hadde spurt journalisten om råd om hva hun skulle gjøre med håret sitt. Dette var hva journalisten hadde lyst til å si den gang, og som hun nå forteller Eva Joly:
- Så jeg var på nippet til å si at "du har jo så masse energi og en flott kropp, og det er ikke noe galt med håret ditt, så hvorfor ikke prøve plastisk kirurgi?"
Hvorfor ikke prøve plastisk kirurgi. Dette har den kvinnelige journalisten lyst til å si til Eva Joly. Jeg kan styre min begeistring for Joly, men allikevel. Det er også kvinnelige journalister som svært ofte intervjuer kvinner i topplederstillinger og beskriver dem i maleriske vendinger med fokus på kropp, klær, knallrød leppestift og litt karriere. Er det for å vekke interessen hos det de tror er nedsløvede husmødre som ikke kunne tenke seg å lese hva disse kvinnene faktisk har å si med mindre det pakkes inn våsete beskrivelser om utseende?
Plastisk kirurgi? Ærlig talt!
31 kommentarer:
heh..
- Du har jobb i en avis og får intervjue kjendiser. Hvorfor ikke forsøke et skrivekurs?
Eller:
- Du har jo både utseende og kropp, hva med å skaffe dem en hjerne?
Eller bare
- Se den veien! *bang!*
Elvis B L: Henne intervjuer ikke bare kjendiser. F.eks har jeg blitt intervjuet av Henne og kan nok ikke akkurat kalle meg kjendis. Heldigvis får en si :O)
Intervjuet kommer forøvrig på trykk om ikke lenge.
Hvis VamPus fremdeles skriver blogg for Henne da selvsagt ;O)
Journalister som prater med en kjent person, og som har gjort så mye som Joly, og som vet at alt om kariere er spurt om før, er vel interessert i en annen "vinkel" - men da kan man spørre seg, hvem er det som kjøper dette??? Jeg tror ikke det burde være "karierebevbiste" personer..
Kvinnebladet Tara bakfra!
Og det jeg lurer på nå, er: Hva svarte Eva Joly?
Kvinnen Vampus skriver: "Det finnes en forakt i meg som er dypere enn forakten for menn som forakter kvinner. Det er forakten for kvinner som gjør seg fortjent til at menn forakter kvinner."
Det finnes altså en forakt i deg over for menn (i sin alminndelighet) som forakter kvinner (i sin alminnelighet). Okay, du har en "forakt" og den er rettet mot en gruppe som innehar en holdning, en forakt for "kvinner" (generelt eller noe mer spesifikt, antakelig).
Med ondt skal ond fordrives? Okay.
Men så dette med din forakt for kvinner som gjør seg "fortjent" til forakt fra menn.
Ikke nok med at du skyter deg i foten her, du ber om beundring for ditt fotskudd og nærmest anbefaler det.
Altså: Det er ikke mulig for en enkelt kvinne å oppføre seg slik eller uttale seg slik at det gir noen, mann eller kvinne, grunn til forakt for kvinner. Det skulle være elementært, og enda er det en for svak betegnelse.
Flere av mine venner er kvinner, nemlig (wow!). Jeg har mor, datter og kjæreste, alle kvinner av natur. Jeg skal ha meg frabedt at "kvinner" blir utsatt for forakt fordi enkelte individer, utdannet journalister eller professorer, er idioter. Jada, det er ikke kvinner generelt *du* forakter ut fra dine ord, men du skriver at de gir menn grunn til forakt, og da mot kvinner generelt får man tro, ut fra din opprinnelige avstandstagen mot slikt. Følger du?.
Kjære VamPus, med din formuleringsevne, må det da gå an å uttrykke uenighet og avstandstagen med andre formuleringer enn dette, der du roter deg inn i et håpløst skudd i foten, eller rettere, bæsj på leggen.
Det er ingen ting som gir menn grunn til forakt for kvinner, eller omvendt. Ingen ting, fordi det er absurd som all gruppetekning.
Ellers forstår jeg saken som opprører.
(andre versjon. første versjon var "Dust!")
intervjuer i kvinneblader er alltid...banebrytende og veldig dype. jeg klarer å styre meg.
Knut: Dust hadde holdt fint og reflektert utmerket tilbake til deg. Les innlegget en gang til - se etter ordene: "Forakt for kvinner som gjør seg fortjent.."
Ja faktisk så blir jeg provosert av en så idiotisk oppførsel som den kvinnelige journalisten her utviser, og jeg forakter virkelig hennes måte å fremstille intervjuobjektet på og hennes "vinkel".
Geirronimo: En annen vinkel kunne vært greit, men å fortelle intervjuobjektet at hun kunne trenge en plastisk operasjon.. og attpåtil sette det på trykk?!
Marion: Journalisten sa videre at hun den gang ikke turte å si det til Joly, og det var kanskje like bra?
Joly svarer: Kanskje det, for jeg kunne ha blitt veldig lei meg.
Nei, sier du det... Hvor mye sosial intelligens skal egentlig til...
Ny vinkel er jo alltids vel og bra... Men hvorfor må så vanvittig mange kvinneblader være så... stokk dumme?
Hvorfor driver du og "styrer din begeistring" for Eva Joly?
Manfred, Eva Joly er fra Arbeiderpartiet...
Forøvrig enig med Vampus, å skrive det som ble gjort, er direkte ufint. Enig med geirronimo også, forsøk på ny vinkling med "casen" Joly hadde vært greit, men dette er direkte plumt...
For en gangs skyld en velplassert forakt!
Men hun ble da ansatt som korrupsjonsjeger av den forrige regjeringa?
... og det var det Manfred som sa, ja....
Enig med siste taler (Mihoe)! Hvem leser Tara anyway?
Tara? Har de begynt å sende The Avengers på TV Norge?
Interjuvene i sånne blader har etter min mening aldri vert så veldig dype eller spesielt reflekterende får å si det sånn. Uansett så vet jeg ikke hvordan jeg forvillet meg inn på denne bloggen, men applaus til VamPus får en veldig morsom blogg!
Sånne blader har alltid hatt en manipulerende og fordummende effekt. Under 2. verdenskrig skulle kvinner i USA ut i fabrikkene og lære å sveise, lage bombefly og libertyskip. De gjorde en kjempejobb, men mange av dem misforsto: de trodde amerikanske kvinner nå skulle oppnå likestilling på arbeidsmarkedet. "Damebladene" hjalp til med heroiske bilder av "Rosie the riverter" og trykket enkle og kjappe matretter (forgjengeren til fastfood?) slik at man ikke behøvde å streve med middagen etter dagens innsats på verftet. Og far ventet ikke middag hjemme for han var ved fronten.
Så var krigen over - og back to reality: mennene kom hjem og ville ha igjen jobbene sine! "Damebladene" hjalp til, i kor med de amerikanske propagandafilmene: Johnny's home and now he wants his job back". Enten kvinnene ville slutte eller ikke ble de regelrett oppsagt av fabrikkene og verftene der mange hadde opparbeidet seg ekspertise og høye kvalifikasjoner.
Hva gjorde "damebladene"? De begynte å trykke de gode gammeldagse tidkrevende oppskriftene igjen, for nå skulle far ha god, varm middag når han kom hjem fra jobben (som jo rettmessig hadde vært hans hele tiden!)Og Rosie the riverter ble et minne, stakkar.
Jeg skjønner hva du sier, og beundrer ditt engasjement i saken. Men du kommer jaggu til å få det travelt fremover, hvis du skal følge opp her. Jeg, som ikke titter mye på populærkulturens tv-programmer. aviser og blader, skvetter minst tre-fire ganger om dagen. Tror knapt mine sanser. For ikke å snakke om når jeg ser tv-reklame rettet mot unge kvinner. Og legger merke til at de omkring ikke løfter øyenbrynet. Det er visst blitt vanlig.
Så ta dem, du, vampus! Lag en boks øverst i høyre spalte for "Dumme krek" ("kuer/kyr", hadde jeg lyst å si, men det er visst ufeministisk upent elns. Jeg må først spørre Mihoe og Drusilla). Eller forresten: Det bør nok være plass til sånne mannemanner også.
Herodotus, ditt vevre forsøk på å forklare samfunnet i USA via "snapshots" fra dameblad virker fordummende! Du skriver bla."De gjorde en kjempejobb, men mange av dem misforsto: de trodde amerikanske kvinner nå skulle oppnå likestilling på arbeidsmarkedet"
Å - så mange av kvinnene trodde det, i USA rett etter krigen?
Et hovedpunkt som du ikke har berørt: "stillingsvern" -, det er klart at mennene skulle ha arbeidet sitt tilbake når de kom fra krigen! Noe annet hadde vært et tillitsbrudd, og det var det som var en realitet, og det som var konsensus i samfunnet.
"Menn kriget", likestilling ville føre til at "kvinner kriget", og det tror jeg ikke mange kvinner ønsket...
Det du serverer her er faktisk en sterk omskriving av virkeligheten, og en presentasjon som er en "USA-hater" verdig..
Hehe, jeg er ikke enig med deg så ofte, Vampus, men her er jeg enig med Mihoe: Dette er velplassert forrakt.
Geirronimo: Det er rart med det, det er noen som tolker alt som skrives om USA som kritikk ...
Rosie the Riveter, og mange med henne, ble rekruttert til å bygge (bl.a.) jager- og bombefly i et tempo man aldri hadde sett maken til. Det var i liten grad snakk om at mennene forlot arbeidsplassen for å dra i krigen, og at man måtte få inn kvinner for å erstatte dem. Nei, disse jobbene eksisterte ikke før krigen, så det å komme trekkende med "stillingsvern" for mennene her blir å snu ting på hodet.
Det var kvinnene i de nye stillingene som burde ha hatt vern. I stedet ble de sparket da soldatene kom hjem og forlangte å få noe å gjøre.
Med en rød-grønn regjering i Norge er det vel ikke lenge før vi har 20% arbeidsledighet. Vil du da foreslå at kvinner sparkes slik at arbeidsløse menn kan få jobb? Eller er det bare i USA etter WW2 at dette er greit?
Geirronimo: Med forbehold om at dette skjedde for 60 år siden - det var faktisk kvinner som likte det de jobbet med og som gjerne ville ha fortsatt. Jeg har selv både lest om og hørt (idag meget eldre) kvinner som ennå er bitre over det som skjedde i etterkrigstidens USA fordi de hadde lært seg et håndverk og aldri fikk lov å bruke det. Men de ble kastet rett ut og det skyldtes ikke stillingsvern fordi - som vrangpus korrekt kommenterer - jobbene ikke eksisterte før krigen.
I 1940 hadde USA et forsvar som var like sterkt som en middels stor østeuropeisk stat. Alt måtte bygges fra bunnen av og det at de i det hele tatt hadde et grunnlag skyldtes kontantbestillinger fra europeiske land - bl.a. Storbritannia og t.o.m. Norge - som var desperate etter å få seg fly og tanks og annet. Det var dette som satte den amerikanske industrien i sving, noe de hadde glede av etter Pearl Harbor. Men med unntak av Storbritannia var landene tatt av nazistene før amerikanerne hadde levert - fordi det tar tid å lage en fabrikk og få den igang. F.eks. brukte det norske flyvåpen jagere i Little Norway som egentlig skulle vært sendt til Norge.
Det er jo trist at fremstilling av historiske begivenheter som ikke taler til USAs fordel - og det er et par flere - skal være "omskrivninger og uttrykk for USA-hat" men det viser jo "USA-elskerne" er like åpne for kritiske bemerkninger som Sovjetregimet.
Interessant vinkling, Herodotus. Absolutt! Tenk på at testpilotene i USAF for det meste var kvinner. Det skulle man ikke tro når man ser 50 tallets totale idiotisering av de amerikanske kvinnene
Dette har strengt tatt ikke noe med hovedinnlegget her, men:
Det er riktig at det var en ny krigsindustri, og det er riktig at det var litt bråk etter ww2 i USA når mennene kom tilbake.
Men ærlig talt, vi fikk fred, og krigsproduksjonen stoppet opp. Vi fikk igjen produksjon av biler, og båter, og det er noe annet enn å produsere tanks, fly, kanoner, og liberty-båter/destroyere - Produksjonen omstilte seg like hurtig som den begynte, og man bryter heller ikke kontrakter, vel? Mennene kom tilbake, og de hadde selvsagt krav på jobbene sine. Dette er det ingen tvil om.
I USA var det IKKE snakk at man skulle bruke krigsproduksjon som brekkstang for "likestilling"..
I hovedsak er det også tåpelig å ta opp "kvinneblad" og dets betydning for "utviklingen av samfunnet" i USA rett etter ww2. Magasinene var kun reaktive, og ikke proaktive, i den funksjon at de ble laget "etter" det redaktørene mente var markedets vilje.
Anbefaler dere lenken :
Binghampton
Riktig Writer'n - dette er et annet bra eksempel. The Wasps (Women's Airforce Service Pilots) som gjorde en kjempeinnsats. Likevel ble de aldri akseptert som militærflygere - de hadde ikke grader, rett til helsetjenester, militær ulykkesforsikring, begravelse, eller pensjonsrettigheter.
Da krigen nærmet seg slutten kom mange mannlige flygere hjem og: "On 20 December 1944 the Wasps were disbanded abruptly putting the remaining 916 highly qualified pilots out of work. A total of 37 lost their lives and another 36 were injured in air accidents."
Er ikke uenig, Geirronimo, i at damebladene var reaktive, men det sier da veldig mye om det samfunnet de gjenspeilte. I Frankrike ga kvinnenes rolle i motstandskampen dem en helt ny posisjon i samfunnet etter krigen. I Storbritannia hadde kvinnene også fått respekt på en helt annen måte enn i USA for den innsats de gjorde i industrien og i forsvaret.
Egentlig er det ikke så tåpelig å sette tingene i historisk perspektiv enten man diskuterer dameblader eller hvordan dagens samfunn er blitt som det er.
Herodotus, her blander du:
Først snakker du om "industri-arbeidsplasser", dernest likestilles det med "testflygere"? Jeg har ikke sagt at behandlingen de kvinnelige testflygerne fikk, var god.
I Europa, fikk kvinnene som arbeidet i "krigsindustrien" rett til pensjon, forsikringer, sykepenger etc?
I USA var hovedtrekkene annerledes:
- Sivil produksjon ble omstilt til krigsprodukter
- Kvinner ble satt inn i denne produksjonen, pga. at mennene ble sendt til Europa
- Etter krigen ble produksjonen endret igjen til sivile produkter, og mennene fikk jobbene tilbake.
Flesteparten av innbyggerne i USA hadde denne forståelsen, men det er klart at et lite mindretall av kvinnene reagerte negativt.
"kvinnemagasinene" var reaktive, ja, ikke bare det, men mange av de speilet ikke samfunnet i det hele tatt....
Vi kan ta et eksempel på at slike referanser ikke nødvendigvis er riktige:
Spill for jenter idag, blir pakket inn i rosa pakninger. Dette blir gjort fordi det er utelukkende foreldre(helst far),eller søsken (les: bror), som kjøper spillene. Men vil jentene ha rosa innpakning, og er det det som gjør at de ønsker å kjøpe det spillet?
Min forakt for dameblader ble i hvert fall bare styrket. Jeg er fortsatt temmelig overbevist om at denne typen lektyre er langt mer skadelig enn porno noengang har vært.
Geirronimo: Ingen blanding her - bare en kommentar og utdyping av at kvinners innsats - også innen flyging - ikke ble påskjønnet av det amerikanske samfunn.
I Europa fikk kvinner - vel å merke de som ønsket det - anledning til å fortsette sin yrkes karriere. I USA ble kvinner - enten man var i industrien eller i uniform som flyver, eller hva de nå drev med, sent hjem til kjøkkenbenken igjen. Det er viktig å ha i mente at datidens holdninger var annerledes, men resultatene som taler.
Ellers er Annettens kommentar bra som sluttord.
Legg inn en kommentar