VamPus husker meget godt hvor hun var da Oddvar Brå brakk staven. Intetanende satt hun foran TVen med sin lillesøster og mormor, da søte, lille, rynkete mormor holdt på å ta en rockestjerne på hotellrom-manøver; kaste TVen ut av vindu.
- Gi no dæin mannæn æin stav! hylte hun mens hun hoppet opp og ned foran den flimrende skjermen i påsyn av to storøyde barnebarn.
For fem år siden var VamPus på vei inn på toget til Oslo fra Moss da en mann kom bort til henne og spurte om hun hadde fått med seg hva som hadde skjedd i New York. VamPus stirret uforstående på han mens han fortalte om kollapsende tårn, fly i flammer, mennesker som hoppet fra bygninger. Det hadde vært vist på TV.
- Sikkert traileren til en ny Bruce Willis-film, sa VamPus og tenkte "galning" mens hun klappet mannen på armen før hun skyndet seg inn i en annen togkupe. Hun hadde bedre ting å gjøre enn å høre på ravende gale mennesker lalle i vei om angrep på World Trade Center i en time.
Deretter rett fra toget til et møte med en foredragsholder til seminaret vi skulle ha i toppetasjen på Plaza dagen etter. Han bodde på hotellet og vi skulle møtes i resepsjonen. Der hang fire skjermer som alle viste traileren til den nye Bruce Willis filmen. Samtidig. På CNN. Der frøs VamPus fast i en stille resepsjon i et stille øyeblikk i en stille verden. Så kom støyen.
Med 19 års mellomrom er det to TV-øyeblikk som huskes som om det var i går. Da Oddvar Brå brakk staven og da tvillingtårnene kollapset. Og verden gikk videre.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
34 kommentarer:
Jeg var på jobb som telefonselger 11. september 2001. Folk ble rimelig sinte når vi ringte for å selge Østlandets Blad midt i armageddon..
hørte det først på radio, før jeg skrudde på CNN.
for de som vil ødelegge dagen sin kan hele live-sendingen fra 9/11 2001 på CNN sees her
Jeg hadde fulgt en rettsak hele dagen og ble oppringt av en kamerat på vei til studenforeningskontoret på skolen. Satt på høgskolen hele ettermiddagen foran en tv og så på CNN.
Oddvar Brås stavbrekk er jeg dessverre for ung for å huske særlig mye av.
Jeg var i Stavanger sentrum; skulle sjekke om studentavisen Hugin var kommet til studentkafeen Folken.
Da jeg kom inn satt folk og så på film, en relativt uvanlig foreteelse i den kafeen.
Lå og småslumret på et hotellrom på midtre Manhattan. En av de to vennene jeg delte rom med kom inn og sa: "Nå har det virkelig skjedd. Slå på TV." "Hvilken kanal?" spurte jeg. "Det spiller ingen rolle," svarte han. Det var rart å tenke på at jeg hadde vært på toppen av det ene tårnet dagen før, 10. september.
Jeg kom hjem fra skolen, og gikk for å se litt på TV. Akkurat da kræsjet det andre flyet. Hele dagen gikk bort foran TV-en den dagen.
Jeg satt og skrev på hovedfagsoppgaven min da kjærsten min ringte og ba meg slå på TV'n: han jobbet for forsikringsselskapet Aeon på den tiden - de hadde 500 ansatte i det ene tårnet, hovedkonkurrenten Marsh hadde 1100 i det andre (ikke siter meg på tallene, husker ikke helt). Aeon hadde ansatte på kjærsten's kontor i London som så kolleger og foretningforbindelser hoppe i døden: det var en veldig følsesmessig og surrealistisk dag. Da han ringte meg hørte jeg hysterisk gråt i bakgrunnen. Og etterpå ble det selvsagt umulig for meg å få tak i innenrikskorrespondentene i engelsk presse jeg skulle intervjue for hovedfagsoppgaven fordi de hadde mer enn nok med å dekke the aftermath of 9/11.
Oddvar Brå? Vet ikke en gang om jeg er gammel nok til at jeg
BURDE huske det.
Jeg var på en kafe på kjøpesenteret og fikk meg noe å spise og en kopp med kaffe. Lurte fælt på hvorfor det var så lite folk der. Da jeg kom hjem så koblet jeg meg til internett som vanlig for å diskutere på vg nett, og der var det oppstyr de-luxe.
Mvh tse tse fluen som følte at tiden sto helt stille.
Jeg husket denne dagen godt, da jeg var på hotellrommet til Vampus, men hun kom aldri. Ble vel fortapt i TV-skjermen stakkars :)
I dette selskapet er jeg vel en av de få som husker hvor jeg var da jeg fikk vite at John F. Kennedy var drept. I tillegg til Brå og 9-11. For å sette det litt i perspektiv.
Og jeg vet om en som ble dumpa da.
HAN hadde fulgt med på tv et par timer og var innsatt i verdens elende, HUN var ikke logga på og kom hjem og svarte "ok, hva skal vi spise?" da han fortalte at et fly hadde krasja i tårnet.
Du er så overfladisk...
Jeg hadde vært på forelesning og kom ut fra universitetsbygningen da jeg ble stoppet av to medstudenter som hadde fått telefon hjemmefra om angrepet. Vi satt resten av kvelden sammen på studenthybelen og så på tv.
Var på ground zero ett år etter. Trist og skremmende.
Jeg var også på Ground Zero et år etter, i november 2002. Fikk ikke den store skremmende følelsen ettersom det da bare var en byggeplass, men det var likevel litt rart ettersom jeg hadde vært i området noen år før mens tårnene stod.
I New York var det året etter hendelsen allerede blitt business for de som solgte postkort, hvor alle mulige varianter av angrepet var portrettert. Det mest usmakelige var likevel det kortet jeg kjøpte i ren avsky: Et bilde før eksplosjonen, hvor tårnene var blitt tallet "11" i datoen som var skrevet over hele bildet.. *grøss*
Svein Mork Dahl: Nasdaq rakk vel aldri å åpne 9/11...
Var i Quito, hovedstaden i Ecuador. Hadde stått tidlig opp for å sende en e-post til Sverige innen arbeidstidens slutt.
Det første krasjet hadde akkurat skjedd, men ingen snakket om det som et angrep enda på CNN. Det ble lett opp et fortilfelle med et flykrasj i Empire State Building. Så kom nyheten om det andre krasjet. Og så kom nyheten om de to andre flykapringene, og Pentagon.
Mens jeg så på CNN endret tonen seg gradvis fra en flykatastrofe til et terrorangrep.
Senere på dagen var jeg på språkskole, og vi diskuterte hvem som kunne stå bak. Jeg mente at det ikke kunne være araberne (les PLO) ettersom de ikke ville foreta seg noe som slikt uten godkjenning fra Russland - og russerne aldri vile være gale nok til å ville bli innblandet i noe slikt. Men jeg hadde bare ingen andre kandidater enn palestinerne.
For meg er dagen en anledning til å gruble over hvorfor islamistiske krefter valgte å gjøre noe slikt. Ikke var årsaken Vestens invasjon i Afghanistan, og ikke var det okkupasjonen i Irak heller. Ikke var det palestinere som utføre angrepene heller.
Dette var uventede kommentarer. Og fine. Små øyeblikk fra hvor dere var på samme tid.
Jeg husker nøyaktig hva jeg gjorde da Odvar Brå brakk staven; jeg satt foran tv'en og så på et skirenn. 11. September satt jeg hjemme og så på CNN, og fulgte alt fra start til mål da også. Jeg husker den matte følelsen, som kom av å ha sett flere tusen mennesker dø, på direkten.
"Jeg var på jobb som telefonselger 11. september 2001. Folk ble rimelig sinte når vi ringte for å selge Østlandets Blad midt i armageddon.. "
Du må ha hatt rimelig kørka sjefer. Jeg var også på jobb om kvelden og skulle ringe opp folk, men hele teamet tok selvsagt fri. Etter å ha erklært overfor sjefene at dette per definisjon var krig gikk jeg ned i bedriftskantinen for å se på nyhetssendinger. Langt bak i kantinen satt et stort lag pensjonister og spilte kort eller bingo e.l. En sjelden gang i blant kom en av dem bort og så halvengasjert på skjermen på bildene av de rasende tårnene. Etter å ha kommet med en eller annen ikke altfor forskrekket kommentar, gikk han tilbake til det langt mer spennende sosiale samspillet med sine medpensjonister.
De fleste av dem var totalt uaffektert, og det varte til jeg stakk hjem i halv-ti-ti-tiden. Jeg og team-lederen var ikke FULLT så distanserte til hendelsene, nei...
M
Kom hjem fra skolen og sambo satt og så på TV. Skjønte fort at det var noe, det ene tårnet hadde allerede rast sammen. Det andre tårnet hadde jeg "gleden" av å se rase sammen på direkten. Spurte sikkert 3 ganger "skjer dette virkelig NÅ?!?" og tente meg en røyk der og da, uansett hva sambo jamret om røyking i stua.
Jeg var også så uheldig å bli eksponert for et videoklipp av en som hoppet ut før tårnet raste sammen. Fikk heldigvis ikke se møtet med bakken.
Jeg er kritisk til en god del med USA, men 11 september unner jeg ikke noen.
Hvis det ikke var i en helg/ferie Brå brakk staven var jeg i barnehagen ;-)
Håper ikke denne kommentaren blir for lang ;-)
Oddvar Brå: I stuen hjemme på Vestlandet og så min far levitere over stolsetet.
9/11: Ledsager på karkirurgikongress i Cancun, Mexico. Noenlunde samme tidssone, og fikk derfor følgt CNN live og direkte. Det var en uvirkelig og trykket stemning - særlig blant de delegatene fra New York, som ellers ville ha vært på jobb på sine respektive sykehus.
Fløy hjem to dager etterpå, gjennom massive sikkerhetstiltak. Delegater med arabisk utseende/navn var gulet ut på passasjerlister, og ble luket ut til nærmere sjekk. Litt spesielt når det var personer man hadde spist middag med noen kvelder før.
Flyruten på hjemreisen var lagt langt utenom Nord-Amerikansk luftrom. I kjent høflig British Airways stil beklaget kapteinen at de ikke hadde anledning til å ha stålbestikk til maten.
På BA ruten mellom Heathrow og Gardemoen var det en passasjer med arabisk utseende som så skikkelig stresset og småsvettende ut. Det er rimelig å anta at han fikk litt oppmerksomhet. Tør ikke tenke på hva som hadde skjedd dersom han hadde reist seg litt brått for å gå på toalettet.
Bra poeng Pleym! Jeg var klar over årstallet 1683, men ikke over datoen.
Med tanke på den symbolverdien 1683 er for islamister, og særlig over avdøde Abu Zarqavi (død være med ham), som har rettet sitt raseri mot shiaene fordi de ikke i tilstrekkelig grad ville være med å utbre "the glourious islam" gjennom vold, så virker det vel tilfeldig at datoen 11.september skulle være den samme som 1683.
Merkelig at dette ikke er viet større oppmerksomhet, eller er det kapitalismus som ikke følger med...
pleym og kapitalismus,
denne burde falle i smak.
Jeg var på spasertur med min daværende kjæreste da jeg fikk en sms om angrepet. Hun begynte med konspirasjonsteoriene umiddelbart, dette var nok CIA ja. Jeg er glad i henne likevel jeg. ;)
*sukk* jeg blir aldri noen hacker. Her er linken.
http://www.tcsdaily.com/article.aspx?id=091106C
One big attack on August 7 was about to succeed when the Ottomans were taken in the rear by an attack by the garrison of Mdina. In early September, relief forces arrived on Malta. On September 11, the Ottoman forces had given up the siege and abandoned the island.
«Dame of the Sovereign Military and Hospitallier Order of Malta»
Tittelen, eller medlemskapet i ordenen, er i prinsippet forbeholdt adelsskapet, men det blir gjort et unntak i land som Norge og USA, som ikke kan skilte med et slikt offisielt aristokrati. De første kvinnene kom inn i Malteserordenen på 1700-tallet.
VAMPUS er hermed nominert .
Hm... til den siste kommentaren: 7. august 1998 var vel datoen da USAs ambassader i Kenya og Tanzania ble utsatt for bombeangrep. Ser ut som datoer går igjen...
Ellers er jo 911 nødnummeret i USA, så det er jo også en teori på hvorfor akkurat den datoen ble valgt. Chilling er det uansett...
Datoen er spesiell hvert år, og kommer vel alltid til å være det. RIP alle de som ble frarøvet livet den dagen - på den mest bestialske måte tenkelig...
Jeg husker det godt. Jeg stod høygravid ved kjøkkenbenken og hadde nettopp hørt at min kusine med termin samme dag som meg hadde født en liten jente en måned for tidlig. Nyheten nådde meg fra radioen. Jeg holdt på å føde jeg også, men Viktor ventet enda en måned før han kom. Oddvar Brå? På hytta.
11. sept. 2001 var jeg student i Chicago. Stod opp og skrudde på radioen for å høre nyheter. På NPR, som ellers pleier å ha full kontroll, var det forvirring.
De rapporterte hva som hadde skjedd i NY, men de hadde ingen reportere på saken. Istedet sendte de live en privatperson fra nabolaget til WTC som på telefon lettere hysterisk forsøkte å beskrive tilstanden.
"Everything is covered with dust", husker jeg tydelig hun forklarte. Hun hadde ikke direkte utsikt til tårnene, så hun kunne ikke beskrive scenen der.
Dagen etter var det bilder i Chicago Tribune av gatene i downtown Chicago som et folkehav av menn i skjorte og slips med frykt skrevet i ansiktet. Alle høye bygninger i byen (og det er ganske mange) ble evakuert, og folk ble sendt hjem fra jobb.
Da Oddvar Brå brakk staven satt jeg foran et TV-apparat i Danmark. Tror det er eneste gang i historiens løp at DR har sendt fra et skirenn.
Nå må det bli slutt på disse grunnløse påstandene om at Oddvar Brå hadde noe med angrepene på World Trade Center å gjøre ...
Da det første flyet traff og før det var snakk om angrep tenkte jeg nå kommer alle til å legge skylden op Ronald Reagan for oppgjøret med flyvelederene.
Senere hørte jeg at en kolega som satt og programmerte i Lisboa hadde ringt til sin kone som var på Manhattan i anledning av en Yes konsert og sa at hun måtte se ut av hotell vinduet. Det var det første hun hørte om det. Internett er virkelig globalt.
Jeg var på jobb som telefonintervjuer ved Opinion, da en kollega fikk en tekstmelding om hendelsen, deretter ringte vi NRK Alltid nyheter for å få mer detaljer. Først trodde jeg det var de galningene som sprengte bomben i Oklahoma noen år før, Vain? Det gikk faktisk flere dager før jeg innså at det var Al-Quaida.
Timothy McVeigh.
Oklahoma altså.
Jeg kan for øvrig legge til at en kollega av meg sendte meg nyhetslink fra skynews e.l. om flyet i det første tårnet, få minutter etter det skjedde. Dette var rett før middagsbespisningen i kantinen på jobb - og jeg var midt i en økt. Alle trodde det dreide seg om et småfly. I løpet av få minutter kom nyheten om flyet i det andre tårnet, og da spredde nyhetene seg som ild i tørt gress i det store kontorlandskapet. De som ikke hadde sett bildene, men vært fullt opptatt med arbeidet sitt, var minst opprømte. De trodde lenge vi andre drev og fleipet - og mange trodde videoopptakene var fleip også. Men da medie etter medie spredte nyhetene begynte ting å gå opp for folk. Imidlertid var dette akkurat i tiden da brorparten av de ansatte var ferdig på jobb for dagen. Det var langt verre for oss som hadde kveldsvakten. Innen et par timer etter katastrofen var det en utbredt oppfatning at vi ikke kunne drifte videre den dagen. Enkelte kunder ringte inn likevel, flere timer etter hendelsene, med fullstendig trivielle henvendelser. Ikke alle er like godt connected til verden kan man si (det gjelder jo også i høyeste grad de kortspillende pensjonistene i kantinen utover kvelden.. Eller kanskje DE bare var resignerte og blaserte; hva vet jeg. De hadde jo levd gjennom 2. verdenskrig, som var LANGT verre, må vi huske).
Uansett stengte kontorene av tidligere enn normalt akkurat den kvelden. Det har jeg aldri opplevd hverken før eller siden. Det var unikt i forhold til min jobbopplevelse på den arbeidsplassen, og ingen kunne huske noe lignende heller.
M
"2. verdenskrig, som var LANGT verre, må vi huske"
Det er selvfølgelig riktig, men det kunne man ikke vite på ettermiddagen og kvelden 11. september 2001. Terrorangrepene kunne fått langt verre konsekvenser enn de konsekvensene som de har medført: De geografisk begrensede krigene i Afghanistan og Irak, noen fanger på Guantanamo, og noe mer overvåkning og kontroll i våre vestlige samfunn.
Uvissheten om hva som kunne skje videre (enda flere terrorangrep av samme omfang og/eller en ny verdenskrig) var kanskje det verste den kvelden.
"«Dame of the Sovereign Military and Hospitallier Order of Malta»
Tittelen, eller medlemskapet i ordenen, er i prinsippet forbeholdt adelsskapet, men det blir gjort et unntak i land som Norge og USA, som ikke kan skilte med et slikt offisielt aristokrati. De første kvinnene kom inn i Malteserordenen på 1700-tallet."
Snakker du om Janne Haaland Matlary? Hun er Dame i Malteserordenen. Jeg ble for øvrig kjent med ei som er medlem i ordenen nå nylig. Men hva har ordenen med 11/9 og diskusjonen her å gjøre?
M
"Uvissheten om hva som kunne skje videre (enda flere terrorangrep av samme omfang og/eller en ny verdenskrig) var kanskje det verste den kvelden."
Det er jo sant. Men de kortspillende pensjonistene ga mildt sagt faen, og da tenkte jeg at hvis livserfarne mennesker ikke kunne brydd seg særlig mindre, så er vel dette noe som relativt fort skuffles under teppet dette også...
M
Legg inn en kommentar