Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

mandag, desember 29, 2008

Personlig trener

- Har du vurdert personlig trener?

Den tatoverte muskelbunten iført Elixia-skjorte og nisselue smiler kjekt til VamPus, som gjør sitt beste for å holde seg ved bevissthet etter å ha løpt i 25 minutter på løpebåndet. Det er åpenbart at hun ser ut som om hun trenger en personlig trener.

- Jepp, men jeg har også vurdert å dra hjem og rulle meg i tegnestifter i stedet for å stå her og svette, tenker VamPus iltert.

En sunn skepsis til fysisk aktivitet gjør at VamPus som regel trener like mye mellom jul og nyttår som hun gjør mellom nyttår og jul. Det synes. Muskelbunten setter to strålende blå øyne i henne og sier at han på et kvarter kan senke VamPus' skuldre ved å myke opp spenningene hun åpenbart har. Mistenksomt tasser VamPus etter Muskelbunten bort til en innretning som ser ut som en oppdatert utgave av et middelaldersk torturinstrument. Det gjør forresten flerparten av apparatene på Elixia. Er det rart man er skeptisk?

- Se her, du gjør bare sånn og sånn, og kom igjen ja, du klarer to til.

Middelaldersk torturinstrument er åpenbart en inspirasjonskilde for norske treningssentre. Men så. Så dytter Muskelbunten VamPus vennlig i retning av en benk og ber henne sette seg ned. Så tar han grep og bøyer og tøyer nakke og skuldre så det føles ut som om hodet står en meter høyere over bakken når han er ferdig.

- Wow.
- Jada. De sier så. Ring meg for å avtale tid.

VamPus tenker sitt mens Muskelbunten fisker frem et visittkort og smiler oppmuntrende før han sier at hun kan rekke opp til flere treningsøkter før nyttår. VamPus sender han et skrekkslagent blikk, og tenker yeah, right, men gurimeg, om han klarer å gjøre såpass på et kvarter så må han jo kunne få henne i anstendig form (dvs inn i den kjolen hun har planlagt å bruke) til årsmøtemiddagen til Oslo Høyre.

Tror jaggu jeg skal gi meg selv en personlig trener i nyttårspresang. Hvor mye koster en sånn, mon tro?

lørdag, desember 27, 2008

Som en bombe?

Her er det jeg lurer på. Hvordan kan et Israelsk angrep på Gaza-stripen, etter at Hamas ikke ville fornye våpenhvileavtalen og har angrepet Israel 200 ganger på åtte dager, komme som en .. erm.. bombe?

At palestinerne er marginalt mindre udugelige som terrorister enn som statsbyggere, og dermed ikke evner å gjøre mer skade enn de faktisk gjør med de daglige rakettangrepene sine, unnskylder vel ikke at de faktisk forsøker å lemleste, drepe og terrorisere den israelske sivilbefolkningen? Eller kvitte seg med staten Israel, som jo er programfestet som et av Hamas' mål?

Og så lurer jeg på en ting til. I og med at det ikke ser ut til at bistandsmidlene våre ikke går uavkortet til effektive våpen, men ei heller til helsevesen, infrastruktur, vannforsyning og andre nyttige ting, hvor i alle dager blir de av? En ting er at Yassir Arafats personlige formue ved hans død ble estimert til over 6 milliarder kroner (uten eiendommer og ikke minst formue i fruens navn), ikke verst for en sivilingeniør som aldri har hatt en annen jobb en som profesjonell terrorist. Men hva med resten? Ett sted må de jo bli av?

Anyone?

Nyttårsmeny

Gurimusa! Her sitter man hjemme og psyker seg opp for køhelvete, og regner egentlig med å se halve St. Hanshaugen Høyre dytte kvinner og barn unna for å komme frem til champagnen på Vinmonopolet i Waldemar Thranesgate. Men nei. En rosinrynket dame klamrer seg fast til sherryen sin i kassen og hele to kjekke unge herrer kan hjelpe VamPus med vinvalget til nyttårsmiddagen. Til tross for at hun synder mot regelen om at søtt skal følge tørr og ikke omvendt så virker jo dette lovende:

Forrett: Andelever på ristet loff, med en dæsj aprikoskompott.
Vin: Castelnau de Suduiraut Sauternes.

Hovedrett: Helstekt kalkum spekket med hvitløk- og basilikum, assorterte grønnsaker, mandelpoteter og VamPus' hemmelige saus.
Vin: Vigneti di Torbe Ripasso

(Ok, da. Den hemmelige ingrediensen i sausen er eplemost. Ha løk, hvitløk, gulerøtter etc i litt vann i en langpanne under kalkunen under steking slik at all kraft fra kalkunen samles opp. Hell litt kyllingkraft med smør i over kalkunen med jevne mellomrom. Ta ut den ferdigstekte kalkunen og legg først aluminiumsfolie og deretter et stort brettet håndkle eller pledd over slik at den holder seg varm. Julaften holdt kalkunen varmen i mer enn 45 minutter slik.. Sil da av kraften fra langpannen, hell over i gryte og kok ned kraften før du tilsetter fløte, salt, pepper og altså en dæsj med eplemost. Maizenna kan være greit for å få faenskapet tyknet...)

Dessert: Crème Brulée med en stripe pasjonsfrukt.
Vin: Saracco Moscati d'Asti

Kombiner tilberedningen av dette med å rydde og vaske huset, skyfle unna katta, dekke bord, pynte (riktignok minimalt), knuse et glass, banne og sverte på kjøkkenet, brenne potetene, rydde og vaske seg selv, sette frem apertiff og snacks, finne en kjole som (fortsatt) passer, rakne strømpebuksen, ditche kjolen, forsøke å sette opp håret, finne frem den helvetes crème brulée-brenneren, få på en bukse og i hvert fall noe med dyp utringning, sminke deg samtidig som du står og kokkelerer over dampende gryter, gjemme unna undertøyet som fortsatt henger til tørk, finne ut hvor katta ble av, finne frem serveringsfat og verktøy til å ta mat, tuppere håret - som uansett havner i en hestehale, mate katta og slå av lyset på kjøkkenet slik at den katastrofen som er i ferd med å utvikle seg der (oppvaskmaskin fungerer ikke på tredje året..) før gjestene kommer, et voila - nyttårsaften i det VamPuske hjem.

Og det til gjester som hadde vært like happy med øl og pølse, bare det var nok av begge deler.

Puh. Hva med deg?

tirsdag, desember 23, 2008

Nå er det jul igjen

Da er det bevist - det er fullt mulig å gjøre unna juleforberedelsen på seks timer. En svipp innom Oslo City og Byporten i går kveld, hente VamPus' juletre i kjelleren (som strengt tatt er en .. pyntekvistbunt som min mor av uransakelige grunner mente ville passe i en leilighet på 50 m2), sette på P4s julefavoritter på CD'en, tenne litt røkelse og pakke gaver.

Hæpp. Jul.

2008 har vel antakeligvis vært det travleste året i VamPus' minne - med full jobb, Studio 5, tatt over som leder av Grünerløkka Høyre, sittet i redaksjonsrådet til NHOs tidsskrift Horisont, skrevet kronikker og kommentarer, deltatt i utallige debatter, vært i Valencia, Lisboa, Belfast og nord-england/Skottland, skrevet 455 blogginnlegg. I tillegg begynt medlemsverving til Høyre og planlegging av kommende valgkamp.

Min julegave til meg selv i år: Børge Skråmestø's Tårer i champagnen.

Da er det på tide å legge inn et ekstra gir og starte planleggingen av 2009, men før det vil jeg oppfordre mine lesere til litt veldedighet før julefreden senker seg og gi rom for litt ettertanke.

mandag, desember 22, 2008

Snakker engelsk som en treåring?

Bård Vegard Solhjell har en (bra) blogg hvor han både skriver med personlig vri om politikk, hendelser og de små ting her i livet. I går skrev han om sin bilgale 3-åring som har en sterk fascinasjon for en av bilene i den animerte filmen "Cars":

Filmen har filmmusikk. Som han ville ha. Som han vil høyre på kvar gong vi køyrer bil. Særleg ei låt med Sheryl Crow; Real Gone. Som han syng med på. På engelsk. Med vel så god uttale som faren.

Antyder kunnskapsministeren at han snakker engelsk som en treåring?

Julegave til Kristin Halvorsen

Skattebetalerforeningen har gitt et fotografi av Bo Mathisen, en flaske rødvin - og 10.000 underskrifter mot offentliggjøring av skattelistene på nettet i julegave til finansministeren.

Under dekke av at grafsingen i folks privatliv er til felleskapets beste å få innsyn i hva hele Norges befolkning tjener. Skatteforeningen viser at motstanden mot offentliggjøring av skattelistene er bred og underskriverne av protesten innholder alt fra uføre og pensjonister, til lokførere, næringsdrivende og kunstnere. Administrerende direktør i Skattebetalerforeningen, Jon Stordrange, sier at det må være et paradoks for nettopp den rødgrønne regjeringen at det er de med lavest inntekt som er de sterkeste motstanderne av skattelistene.

Dersom mediene er interesserte i hemmelige nettverk og skumle forbindelser, så er det for øvrig ikke skattelistene det lønner seg å snoke i, men i årsrapportene som selskaper er forpliktet til å sende inn til Brønnøysundsregisteret. Her rapporteres det både om eierstruktur og administrerende direktørs lønn og frynsegoder. Medienes såkalte kritiske søkelys har så langt resultert i at du har fått artikler om hvem som er Norges rikeste musiker, hva innvandrerprofilene og kjendisadvokatene tjente ifjor. Nyttig?

Les VamPus' tidligere kommentarer om skattelistene.

VamPus er en av underskriverne på kampanjen til Skattebetalerforeningen, og har dessuten både meldt seg inn og skrevet en gjestespalte for deres medlemsblad. Du kan melde deg inn her.

lørdag, desember 20, 2008

Lettantennelige katter

- Mamma, hvorfor snakker vi aldri mer?
- Hva mener du med det? Jeg synes vi snakker hele tiden?

Pusedyr vifter oppgitt med halen.
- At jeg må mase for å få mat kvalifiserer ikke til å være en samtale!
- Whatever.
- Jeg mener. Hvor ble av den gode samtalen, der vi snakket om løst og fast, store og små ting?
- Nå tror jeg du blander vin og saft her. Bare fordi du ligger på sofaen på et nachspiel så betyr ikke det at samtalen er med deg, din hårball.

Pusedyr sender VamPus et såret blikk.
- Bare fordi det ikke betyr noe for deg...
- Altså, hva er dette her? Du er kastrert og kan umulig ha noen hormonsvingninger?
- Har DU kastrert MEG?
- Vel, teknisk sett var det dyrlegen, men.. ja.

Pusedyr setter seg måpende ned og mumler noe om "åpenhet i et forhold" og "bedrageri". Han knurrer litt før han besinner seg og sier rolig.
- Nuvel. Det bare bekrefter det jeg har tenkt lenge.
- Åh. Hva da?
- Du og jeg trenger en pause.
- En pause? Hva mener du med det?
- Vel, det er ikke meg, det er deg, for å si det sånn.
- What?
- Du har aldri tatt på meg på den måten som hun som var her på onsdag gjorde.
- Jeg har aldri.. jeg har aldri HVAFORNOE?
- Jeg fikk sitte på fanget og hun koste på meg så inderlig at jeg skjønte at mitt liv sammen deg er å for lut og kaldt vann.

Her blir VamPus ganske sur. Forbanna faktisk. Og freser tilbake;
- Din utakknemlige hårball. Pelstryne. Ditt værhårbefengte krek av en kattfaen. I ti år har jeg ryddet for deg, vasket kattedoen din, gredd deg og gitt deg mat. Kost og klemt, puset og klappet. Og dette er takken? Du bytter meg ut med en yngre og penere mamma bare fordi du fikk litt kos én kveld?
- Godt oppsummert.
- Satans kattekrek, din røytende skabbete lille lusmagnet, skriker VamPus.
- Altså, før du tar helt av her, så hadde det vært andre, men ... hva skal man si ... konstruktive måter å ta dette.
- SOM HVA DA?
- Gi meg tunfisk.
- HVA?
- Tunfisk.

VamPus går i skapet og fisker frem en tunfiskboks som hun åpner og setter foran Pusedyr som står og humrer. Han stryker seg langs bena hennes før han fornøyd setter seg foran matskåla.
- Du er i grunn ganske lettlurt, sier han, for ikke å snakke om ganske lettantennelig. Kanskje du burde gjøre noe med temperame...

*bang*

Døra slår igjen i det VamPus tramper ut av leiligheten for å gå en runde rundt kvartalet.
- Jeg skal gi deg lettantennelig, jeg...

*to be continued*

Think selv

Think er satt under offentlig administrasjon etter at de for tredje gang kjemper mot konkurs. Regjeringen har ikke kjøpt argumentasjonen om at de denne ganger er ofre for finanskrisen og har valgt å ikke stille statlige garantier for videre drift.

I 1999 kjøpte Ford Think for rundt 180 millioner kroner, men solgte i 2003 selskapet videre til det sveitsiske firmaet Kamkorp for bare én dollar. I tillegg til et nesten ferdigutviklet elbilkonsept med fabrikk og kompetent arbeidskraft som Ford hadde investert rundt en milliard kroner i, fikk Kamkorp 125 millioner kroner innskutt som egenkapital fra Ford. Selv ikke de klarte å få selskapet i gang.

Deretter skapte Petter Stordalen store overskrifter da han gikk inn med sitt overbevisende miljøengasjement for å redde selskapet. Nå forsøker han å redde investeringen ved å be om penger fra staten og sende regningen til skattebetalerne. Selv sier Think at de har søknadene klare for de offentlige støtteordningene som Innovasjon Norge og Investinor, som igjen åpnes 1. januar.

Det snart tyve år gamle selskapet har i løpet av de årene de har eksistert ikke klart å verken oppfylle krav til lønnsomhet eller produksjon, og har heller ikke blitt en markedssuksess til tross for at de som bruker bilen kan bruke kollektivfeltet, slipper bompenger, årsavgift, engangsavgift eller vrakpant. Allikevel er bilen rådyr i bruk.

Think er ikke viktigere enn andre bedrifter og, som Elin Ørjasæter skriver, bør ikke reddes:

- Det vil ta Toyota nøyaktig ti minutter å lage en bedre el-bil enn Think den dagen de er interessert» sa E24s sjefredaktør Per Valebrokk på Dagsnytt atten.

Da ser jeg heller frem til det.

fredag, desember 19, 2008

Definitivt

Nils Christie ser ut til å mene at dersom jeg jobber ti timer så stjeler jeg arbeidstid fra en arbeidsledig, så vi burde ha jobbet fem timer hver. Han skriver i Aftenpoften:

I forhold til Torbjørn Røe Isaksen er jeg nok tilbakeskrittets mann.

Utvilsomt.

onsdag, desember 17, 2008

Norges ti fremste blogger?

---
Hva er det NRK Beta har som ikke jeg har, lissom?

Åh. Godt, relevant innhold med oppdaterte nyheter, gode anbefalinger, rause linkinger, profesjonelle folk som har peiling på det de driver med som står bak?

Ja, altså, hvis det var det dere ville ha så kunne dere jo sagt fra.

Hrmph.

tirsdag, desember 16, 2008

Blogg-verving

Det var ikke få spørsmål fra Oslo Høyres nominasjonskomite som dreide seg om innholdet i VamPus' Verden da VamPus skulle til grilling i kveld. Lukten av brent kjøtt er forhåpentligvis godt luftet ut nå. Men ingen spurte om status for medlemsvervingen...

Uansett om jeg blir nominert eller ikke, så har jeg fortsatt planer om å verve 100 medlemmer innen valget. I løpet av de siste seks ukene har jeg vervet åtte medlemmer, men målet er femten før årsskiftet. Onsdag kveld byr jeg på gløgg og pepperkaker hjemme hos meg for de av dere som er nysgjerrige på Høyre.

Meld deg på via Facebook eller send meg en mail på vampus (a) gmail.com. Send meg også gjerne en melding om du vil bli medlem nå eller få invitasjon til neste gang.

Sees vi?

Festlig, folkelig og livlig

VamPus skal grilles av nominasjonskomiteen i Oslo Høyre i dag, og fikk plutselig nerver. Men så kom hun over unge, lovende Bjørn Magne Solviks omtale og kunne jo neppe fått en bedre valgtale.

Festlig, folkelig og livlig, du.

Spørs om jeg ikke må komme meg opp til Nordkapp for å spandere en Black Russian på Finnmarks store sønn.

mandag, desember 15, 2008

Skrap frem to like - og vinn


Når du ikke trodde verden kunne bli mer absurd, kommer FHM med... skrape-BH.

Et spørsmål om verdier

I 1949 dro en ung kvinne fra gården i nord-norge der hun hadde vokst opp for å søke lykken i storbyen. Som eldste i en søskenflokk på seks var hun vant til å ta sin del av ansvaret, og hun hadde også jobbet som tjenestepike hos en storbonde et stykke unna barndomshjemmet. Med det hun eide i en koffert begynte hun reisen mot hovedstaden.

Hun fikk arbeid som tjenestepike hos en legefamilie i Helgesensgate på Grünerløkka. Senere ble hun stuepike på hotell og servitør. Alltid like pliktoppfyllende. Alltid like hardtarbeidende. Da Kåre Willoch kom til makten i 1981 jobbet hun som servitør på et utested i Oslo. Godt over tyve år senere kunne hun si til barnebarnet at hun faktisk merket forskjell da Willoch-regjeringen kom.

Det min mormor merket var nemlig at hun satt igjen med mer penger i måneden. Uten at hun hadde gått opp i lønn. Plutselig var det mulig å unne seg en varm vinterkåpe etter å ha betalt strøm, husleie, mat og andre faste utgifter. Dereguleringen av boligmarkedet på begynnelsen av 80-tallet gjorde også at hun, som enslig kvinne, for første gang fikk kjøpt sin egen leilighet på Trosterud i Groruddalen. Det var sikkert mange rikinger som også nøt godt av dette. Men for å være helt ærlig så er jeg ikke så opptatt av de rike. De klarer seg.

Jeg er mer opptatt av alle de som jobber og sliter for å betale de faste regningene, unne ungene varme vinterkåper og kanskje ta med familien til Syden til sommeren. For meg er det viktigere å sørge for at flest mulig kan leve av egen inntekt, enn ”å ta de rike”.

Skatt er ikke et økonomisk spørsmål, men et verdispørsmål. Vi jobber ikke for staten, men for oss selv. For å kunne skape et godt liv for oss selv og vår familie. Får barnefamiliene beholde mer av pengene sine selv, har de flere muligheter til å prioritere hva som er viktigst for familien nå – betale ned mer av lånet, kjøpe vinterklær eller betale for fritidsaktivitetene til ungene. Jo mer av lønnen mor og far betaler til staten, jo mindre mulighet har de til å velge selv. Det kan godt hende at skattepengene gir flere og billigere fritidsaktiviteter til ungene, men hva hjelper vel det dersom de egentlig trengte varme vinterklær?

Det sies at penger er makt. Jeg overraskes stadig av hvor villige nordmenn er til å gi fra seg makten over egne valg og prioriteringer. Det sies også at politikerforakten er stor hos nordmenn. Allikevel ser mange ut til å mene at beslutningene om deres egne liv tas best av folk de forakter. Skatt er faktisk også et spørsmål om maktfordelingen i samfunnet. Dersom politikerne bestemmer mer, bestemmer befolkningen mindre.

Når staten tar over halvparten av lønnen vår så er det for eksempel de færreste av oss som kan velge andre alternativer enn det offentlige tilbudet. Med litt flaks slipper man å bli korridorpasient eller bli stuet vekk inne på et ubrukt kott om man skulle bli syk. Men man er altså prisgitt flaks for å få igjen noe for det man har betalt inn. Jeg tror dette er mulig å gjøre noe med. Ikke gjennom å øke skattene, men gjennom å organisere samfunnet på en annen måte.

Ofte glemmer man de små menneskene når man snakker om de store linjene. Det var nok ikke min mormor Willoch hadde i tankene da han satte i gang skattereformer og dereguleringer. Men det han gjorde betydde en forskjell. Fordi hun fikk beholde mer av inntekten sin selv. Det ga henne mer frihet og flere muligheter.

Politikk burde handle om nettopp det.

Fra gjestespalten i månedens medlemsblad fra Skattebetalerforeningen - hvor et medlemsskap anbefales!

fredag, desember 12, 2008

La dem gå konkurs

Det er ironisk at de samme folka som gnåler over CO2-utslipp, menneskeskapt global oppvarming og jordens undergang, samtidig er de som vil subsidiere verdens største bilprodusenter for å bevare arbeidsplasser. I kampen mellom fagforeningssterke arbeidsplasser og miljø vil arbeidsplasser ofte vinne.

Nyhetsredaktør i NA24, Sigvald Sveinbjørnsson, kommenterte akkurat på TV2 Nyhetskanalen at de store bilgigantene i USA har blødd penger i flere år. Finankrisen kommer i tillegg til at de amerikanske bilprodusenter ikke har tatt signalene fra markedet på alvor. De har fortsatt å produsere bensinslukende monstre samtidig som bensinprisen har vært rekordhøy og latt være å gjennomføre nødvendige og omfattende omstruktureringerm mens markedet var godt. Nå trygler de om at skattebetalere og livskraftige bedrifter skal redde dem ut av sitt økonomiske uføre. På forhandlingsbordet ligger flere hundretusen arbeidsplasser.

Les også: Nå parkeres SUV'en

At den amerikanske kongressen, med republikanerne i spissen, har stemt nei til redningspakken er bra. La ulønnsomme bilprodusenter gå konkurs, sa økonomiprofessor ved UiO, Helene Ulltveit-Moe til Nettavisen. Kriser kan bidra til å bringe verden fremover. Gjennom at gammel industri og ineffektive bedrifter går overende, kan nye og bedre løsninger se dagens lys. Det er ikke fornuftig å ta penger fra livskraftige industrier og skattebetalere generelt for å holde noen industrier kunstig i live. Like lite som det var lurt å oppmuntre banker til å gi boliglån til lånetakere med dårlig betalingsevne gjennom statlige garantier og politiske føringer. Man skulle jo tro at det var ganske innlysende nå, men åpenbart ikke.

Konkurser og økonomiske nedgangstider er faktisk en del av markedsøkonomiens måter å justere seg på.

Noe helt annet - det er interessant å se hvor villige politikere er i forhold til penger til redningspakker for en økonomisk krise, i forhold til å unngå verdens undergang.

Skal bli spennende å se hva som skjer når enkeltpersoner og bedrifter både må regne med færre inntekter i forbindelse med finanskrisen, samt økte utgifter for å betale for redningspakker både for finanskrise og den påståtte klimakrisen. Da kan vi både snakke om forlenget krise, redusert innovasjon og manglende økonomisk vekst. Sånn går det når politikere skal korrigere feil som var politisk styrt til å begynne med.

Overhengende fare for... ?

På den ene siden:

- There is no clear evidence that global warming is an imminent danger to the world, says Rajendra Pachauri, chairman of the United Nations' Intergovernmental Panel on Climate Change.

På den andre siden:

- Vi kan ikke forhandle med fakta om sannheten om jordens tilstand eller med konsekvensene av global oppvarming. Vi er farlig nær et klimatisk vippepunkt. Innen ti år kan vi oppleve farlige og uvendbare klimaendringer dersom vi ikke gjør noe straks, sier Al Gore under det Adressa kaller "vekkelsesmøte" i Poznan.

torsdag, desember 11, 2008

Tabloidord

---
Er du en klikkhore eller bare en klikker? Her er bruk av tabloidord på norske nettavisers forsider.

Da mennesket skapte verden

Noen mennesker engasjerer og motiverer mer enn andre, og Johan Nordberg er definitivt en av de som får frem smilet hos VamPus. Han har tidligere skrevet boka "In defence of global capitalism" og er en ukuelig fremtidsoptimist på menneskehetens vegne. Denne uken var han i Oslo i forbindelse med lanseringen av sin nye bok "Da mennesket skapte verden". I foredraget sitt hyllet han alle de entreprenører og innovatører som har bidratt til å bringe verden fremover.

I disse dager, da de fleste er mer enn opptatt av å spå den globale kapitalismens død, er Johan mer enn et friskt pust i debatten. Som han sier, i kapitalismen er signaler om tap like viktig som inntjening for å kunne drive fornuftig. Når man da har ført en pengemarkedspolitikk for å hindre enhver resesjon vil en krise kunne bli dypere og lengre når den først kommer.

Gå hit for å se hans innledning på frokostmøtet hos Civita onsdag morgen.

VamPus grep en flaske vin og knuffet alle andre til side for å bable stakkars Johan i senk, og ble stemplet ganske raskt som "groupie" av noen av de andre tilstedeværende. Men mannen er genial - dyktig og engasjerende forfatter, hyggelig og sympatisk person. Boka hans er absolutt et godt julegavetips til alle nye og gamle fremtidsoptimister.

Bestilling kan sendes orkana [a] online.no .

Kontroversielt?

VGs politiske kommentator Elisabeth Skarsbø Moen skrev i går om nominasjonskampen i Oslo SV (ikke på nett):

Kristin Halvorsen benyttet sin tale til å snakke om hvor viktig barnehagene var for kvinnesaken. På samme måte tror jeg Chaudhrys arbeid mot vold i hjemmene er viktig for mange kvinner og barn i Oslo. Det er modig av Chaudhry å velge seg en hjertesak som er kontroversiell blant hans egne.

Er arbeid mot vold i hjemmene en kontroversiell sak blant innvandrere med bakgrunn fra Pakistan? Altså at det er kontroversielt å ikke få banke kone og unger?

Da så.

mandag, desember 08, 2008

Pusedyr på erten


Kan ikke ligge rett på sofaen, må skjønne. Sarte pelsdyr må helst ha sofa, pute og fleeceteppe. Og tunfisk...

Provoserende av SV

Ifølge VG misliker SV at forsvaret har innstilt på at to to marinejegerne skal få medaljer for å ha utført bragder uten sidestykke etter andre verdenskrig. En av dem skal ha utvist stort mot og bidratt til å redde livet til flere av sine kollegaer.

Dette er altså mennesker som på vegne av Norge, og den norske regjering, utfører oppdrag der liv og helse står på spill. Eller "bragder uten sidestykke".

En ting at SV er imot bekjempelsen av Taliban og dermed indirekte støtter kvinneundertrykking, skyting av lærere som underviser jenter, og religiøs fanatisme. Men nå er en gang styrkene våre i Afghanistan og gjør en jobb på vegne av Norge. Den innsatsen våre menn og kvinner i uniform gjør skal hedres når hedres bør, ikke brukes i et politisk spill og devalueres av et parti som vil ha fred til enhver pris - selv om prisen betales av sivilbefolkningen.

søndag, desember 07, 2008

Et sympatisk trekk

---
Klarer ikke stumpe røyken.
---

Prøvenominasjon

Nominasjonen i Oslo Høyre har gått inn i fase to (ingen skal si at vi ikke gjør ting grundig). Alle 15 bydeler har innstilt sine ti favorittkandidater til listen og nå er det medlemmenes tur. Frem til 19. desember har alle betalende medlemmer i Oslo Høyre mulighet til å stemme inn sine ti kandidater. Deretter tar en nominasjonskomite inn resultatene fra bydelene og prøvenominasjonen blant medlemmene, og avgir sin innstilling 16. januar. Nominasjonsmøtet er 23. februar. En laaaangtrukken prosess med andre ord, men et spennende forsøk.

Nominasjon blant medlemmene er for å forsøke å åpne opp organisasjonen og involvere menige medlemmer i større grad. Et naturlig steg videre vil være å åpne for at ledergruppen, inkludert leder og nestleder, i Oslo Høyre ble valgt gjennom en slik urnominasjon. Slik prosessen er i dag er den noe tunggrodd, med tre ledd før endelig valg - hvor kun ett av leddene i prosessen er åpen, men ikke avgjørende. Senere kunne man ha en nominasjonskomite som foreslo topp ti kandidater (både til storting og bystyret), men la dette ut til medlemmene. Det må også kunne være mulig for de ulike kandidatene å presentere seg selv utover en pdf (!?!) som kan lastes ned et sted på OHs hjemmesider.

Jeg avla min stemme allerede på fredag da jeg fikk eposten, og dette ble min topp fem:

1. Per-Kristian Foss
2. Ine Marie Eriksen Søreide
3. Michael Tetzschner
4. Nikolai Astrup
5. Heidi Nordby Lunde

Jeg er faktisk så teflonhjerne at jeg ikke husker de resterende fem, men jeg er sikker på at Ola Kvisgaard, Kristin Vinje, Jon Ole Whist, Kjell Omdahl Erichsen og Bård Folke Fredriksen var de fem neste (om enn ikke i den rekkefølgen).

Minner om at jeg har et løfte om å verve 100 medlemmer til Høyre innen valget, og neste vervemøte er i Casa VamPus 17. desember kl. 19.00. Meld deg på via Facebook eller send meg en epost på vampus ( a ) gmail.com

fredag, desember 05, 2008

Årets julegave

Dagens sykeste epost: tilbud om The Sarah Palin 2009 Wall Calendar.

Now you can have your very own 2009 calendar featuring never before seen photos of Sarah, with Todd, Track, Bristol, Willow, Piper and Trig Palin.


Et røverkjøp til bare $15.95. Undres på hvor mange venner jeg ville hatt igjen om de fikk dette i gave. Da tror jeg heller jeg satser på Minervas julekampanje - alternativt støtte en god sak gjennom anysoldier.com.

Kjendisparty

Med litt trening går det an å gå på en rød løper uten å føle seg helt bortkommen. Jeg er jo smertelig klar over at blitzen ikke egentlig er beregnet på meg, men det er bare å ta en Børge – nemlig glitre på kommando.

TVNorge feiret 20 år med kanalen med middag og fest på DO&BA i Oslo. Det manglet ikke på TVNorge-kjendiser, fra Halvard Flatland og Tause Birgitte, til Zahid Ali og Ungkaren. Altså. De to siste ikke sammen. Lykken var stor da jeg fant ut at jeg havnet ved siden av Tom Mathisen, som så litt forskremt ut da en brisen VamPus introduserte seg med dårlig skjult beundring og barnslig nok smset halve telefonboka for å fortelle at hun satt ved siden av han. Men han så fornøyd ut da jeg leste reaksjonene (”Norges morsomste mann” – ”Tom mathisen er sjef” etc).

Nå blir det jo litt tafatt å forsøke seg på å være morsom og sjarmerende ovenfor ”Norges morsomste mann”, men han lo av vitsene mine, så om ikke annet tyder det på uklanderlig oppdragelse. Utrolig hyggelig fyr var han i hvert fall. Jeg er litt usikker på om jeg etter to flasker vin klarte å skvise en klem ut av Jon Skolmen. Jon med skrivemaskinen var min store helt da jeg var liten, noe jeg vel heller ikke la skjul på. Andre kjendiser fikk for det meste være i fred.

Tror jeg.

Studio 5 har for øvrig fått ny sesong på Kanal Fem.

Ba journalist endre navn

---
Livet på venstresida overgår i sannhet fantasien. Journalisten skriver om Dag og Tid-redaktør Svein Gjerdåkers frustrasjon over at folk stadig forveksler hans egen journalist Johan Brox med journalist Johan Brox i Klassekampen.

Gjerdåker mente at hans lesere fortjente en oppklaring. Han kontaktet derfor Brox i den revolusjonære avisen og anbefalte ham å endre navn...

torsdag, desember 04, 2008

Kan innta Høyre-tronen

VG skrev i går at sterke krefter i Oslo Høyre jobber for at Mikke Thatcher (også kjent under pseudonymet Michael Tetzschner) overta som leder i Høyre etter Erna Solberg. Selv avviser Thatcher at dette er en aktuell debatt på Oslo Høyres hjemmesider. Åpenbart et forsøk på å roe ned medlemmer som synes dette er utidig i det man er i ferd med å gå inn i et valgår. Noe som for så vidt er riktig.

Bli Michael Tetzschner-fan på Facebook!

Problemet er at det ulmer i medlemsmassen og blant velgerne. Noen er så frustrerte over manglende tydelighet og klare standpunkter at de dessverre håper på et elendig valgresultat for å få endringer i organisasjonen. Krise er som kjent en mulighet for å gjennomføre endringer, så sant man har en felles kriseforståelse og dermed grunnlag for å få alle med på de endringene som må gjøres. Deres holdning er at resultatet ved forrige kommunevalg var en katastrofe for Høyre, fordi man fikk et litt bedre resultat enn det historisk dårlige valgresultatet for Høyre i 2005, da partiet havnet på 14,1 prosent. Dette fordi man da oppfatter det som at det går riktig vei, og bare kan fortsette som før. Men mange mener jo at selve definisjonen på galskap er å gjøre det samme hele tiden, men forvente et annet resultat neste gang.

Jeg mener at Høyre burde evne å konkurrere om å være Norges største parti. Når vi ikke gjør det, så er det noe fundamentalt galt i fornyelsen av politikken vår og måten vi jobber på. Å bare bytte ledelse er ikke nødvendigvis svaret, dersom de som tar over vil fortsette på samme måten. Same shit - new wrapping- strategien fungerer ikke.

Oslo Høyre er kanskje Norges sterkeste Høyre-lag. I tillegg til stortingspolitikere som Per Kristian Foss og Ine Marie Eriksen Søreide, så har vi Erling Lae og hans byrådskollegaer, og Michael Tetzschner og Nikolai Astrup som leder og nestleder. Samtlige av disse har klarer å kommunisere politikk og prinsipper på en tydelig og positiv måte. Det er kanskje ikke tilfeldig at Høyre i Oslo gjør det bedre enn Høyre på landsbasis.

At det er sterke krefter i Oslo Høyre som ønsker at Mikke skal ta over som leder i Høyre visste jeg ikke (hm - note to self: sjekke egen posisjon internt). Og Michael har jo helt rett - dette er ikke tid og sted for lederdebatt. Når den kommer så forventer jeg at alternative kandidater har et program de vil gjennomføre - ikke bare ville bli leder fordi det er "deres tur", og så fortsette i samme tralten.

Men skulle Mikke Thatcher på denne tiden neste år vurdere posisjonen, så har han min fulle støtte. Så spørs det om kraften i "de sterke kreftene" er stor nok...

En tapt sak?

Heikki Homås har fått støttegruppe på Facebook. En underskriftskampanje som visstnok ikke betyr noen verdens ting.

Heikki er for øvrig en bra fyr og jeg ønsker han all mulig lykke til i nominasjonen i Oslo SV. Men jeg må smile litt av at de partiene som har mast mest om kvotering av kvinner og minoritetskandidater forsøker å vri seg unna sin egen retorikk når de ser at de har hvite menn som de heller vil ha inn. Jonas Gahr Støre er et av Aps beste kort, og Heikki Holmås har gjort en god jobb for SV. Hadde partiene ment noe med kvoteringsreglene sine ville de vel gladelig allikevel ha ofret disse.

Man ser først hvor prinsipiell en er den dagen det koster noe å stå for prinsippet.

onsdag, desember 03, 2008

Årets morsomste

--
Den norske bloggsfæren fra Hitlers perspektiv.
--

Bussing av innvandrerbarn

Mandag holdt Gerhard Helskog foredrag for Monticello Society om innvandring og USA basert på boka "Innvandrernes supermakt" som han ga ut tidligere i år. Kronikken "Den gylne strømmen" var blant annet inspirert av boka hans, som varmt anbefales (kan blant annet kjøpes her).

Boka tar for seg de grunnleggende forskjellene i synet på mennesker i Norge og USA, og systemforskjellene som gjør at innvandrere i Norge holdes nede, mens de integreres raskere og bedre i USA. Det er sjelden jeg sitter og smiler når jeg leser sakprosa, men "Innvandrernes supermakt" er virkelig en sjeldent oppløftende bok som innvandring som noe grunnleggende positivt.

Helskog viser at den viktigste faktoren for vellykket integrering er å få innvandrerne ut i arbeid med en gang. Ikke bare lærer man språk mer effektivt, men er i kontakt med andre mennesker, lærer seg kulturelle koder og får venner utenfor eget miljø. I tillegg er evnen til å klare seg selv uvurderlig i forhold til selvrespekt og egenverd. Eller som Gerhard Helskog sier det : Det eneste som er verre en å bli utnyttet, er å ikke bli utnyttet i det hele tatt.

Fokus på språk, arbeid og integrasjon gjennom frivillige organisasjoner har vært en suksess i USA. I Norge blir asylsøkere og flyktninger stuet sammen på mottak i lengre tid enn det tar for flyktning i USA å komme seg ut i jobb. Hvor sunt er det for en traumatisert krigsflyktning å sitte ensom på rommet sitt og stirre i veggen hele dagen?

Men Helskog har også noen radikale tanker om hvordan man kan fremme integreringen i Norge. Blant annet problematiserer han rundt skoler på Oslo øst som har opp til 90% elever som ikke har norsk som førstespråk i en klasse. Dette er et hinder for ikke bare god språkopplæring, men også for alle de andre fagene. Du må jo kunne norsk for å forstå matteundervisningen også.

Helskog foreslo å busse barn til andre skoler for å få en bedre balanse i klasserommet. Instinktivt er jeg negativ til forslaget, selv om jeg ser problemet. Et problem som for øvrig er selvforsterkende da mange norske foreldre velger å flytte for å få barna inn på skoler med færre innvandrerelever, noe som ble lysende illustrert av Erik Solheim som flyttet fra Grünerløkka i 1992 da sønnen skulle begynne på skolen. Samme år foreslo Hanne Harlem (søstra til.. ) nettopp bussing av elever, noe som ble kraftig kritisert den gang.

På en annen side er det ikke noe problem at barn blir sendt på skole et annet sted i byen enn der de selv bor. Tar du 13-trikken fra Jar til sentrum om morgenen vil du støte på barn som snakker både fransk og norsk til hverandre på vei til den franske skolen på Frogner. Problemet ligger heller i utvelgelsen av elevene og dette fører til stigmatisering av dem som begynner på ny skole. De fleste foreldre ønsker jo at barna sine skal gjøre det godt på skolen og vet at utdannelse åpner muligheter. Det er ikke utenkelig at en del innvandrere derfor frivillig gjerne ville blitt med på å sende barna til en annen skole, nettopp for å sikre barnas muligheter i fremtiden.

Utfordringen er å finne en løsning som både er frivillig og gir resultater. Eller er det ikke et så stort problem at man må gjøre noe?

tirsdag, desember 02, 2008

Utdeling av heroin

Det er på tide med en ny narkotikapolitikk, skriver Torbjørn Røe Isaksen i Minerva i dag, og støtter Bjarne Håkon Hanssens forslag om gratis utdeling av herion.

Løp og les.

mandag, desember 01, 2008

Ett år i ordførerstolen

Fabian Stang har allerede gjort ordførerrollen til sin. Det er ikke små sko å fylle når man ser rekken av portretter av ærverdige hedersmenn som henger nedover gangen mot ordførerkontoret. Og Stang ser ut til å storkose seg i rollen.

Ut av boksen

Hege Ulstein etterlyser i kommentarartikkelen «Hvite niggere» flere minoritetspolitikere blant kandidatene til de respektive partiene for neste års stortingsvalg. Hun peker på at det er feil å forvente at minoritetsrepresentanter skal ha et innvandrings- og integreringsperspektiv på alt de driver med, men at det er et «stort tap for den norske integrerings- og innvandringsdebatten dersom ikke minoritetspolitikerne deltar i den også». Problemet er vel snarere at det er få politikere med minoritetsbakgrunn som framstår først og fremst som en forsvarspolitiker, skolepolitiker eller finanspolitiker.

Det er mulig det er medienes skyld da disse gjerne bruker de samme personene til å uttale seg om de samme sakene om og om igjen. Dermed kan politikere med minoritetsbakgrunn fort oppfattes som særinteressepolitikere, og sånn sett ikke få støtte utover sin egen minoritetsgruppe. Dette virker begrensende i alle henseender. Men som politiker så kan man også velge hvilke utspill man selv går ut med, fremme saker som går ut over den boksen mediene tildeler en, delta i andre komiteer og utvalg enn kun de som omfatter minoritets- og integreringsspørsmål.

Barack Obama har flere ganger sagt; «I'm rooted in the African American community, but I'm not limited by it.» Han vant ikke det amerikanske valget på å snakke om minoritetsspørsmål eller fremme et minoritetsperspektiv innen helse, utdanning, økonomi og utenriks. Han gjorde det også gjennom å bruke eksempler fra alle folkegrupper, unge og gamle, i sine taler. Men ikke først og fremst fremsto han som en leder for framtida som transcenderte hudfarge og etnisitet.

Dette er et savn i norsk politikk. Ikke bare fordi det ville hevet den norske debatten generelt, men fordi det er begrenset hvor mange politikere som kan befatte seg med minoritetsspørsmål alene – hvilket betyr at antall plasser man kjemper om blir færre. Da står man fort i fare for å velge kandidater med minoritetsbakgrunn som symboler for å slippe kritikk fra kommentatorer som Hege Ulstein om at de nominerte «ikke akkurat er Omo Colour».

Ulstein har helt rett i at livserfaringen til de folkevalgte betyr noe, og hun nevner Trine Skei Grandes fokus på singelpolitikk og Karita Bekkemellems engasjement rundt spiseforstyrrelser som eksempler. Men disse er heller ikke kjent som «singelpolitikeren» eller «anoreksipolitikeren», nettopp fordi de har befattet seg med et langt bredere spekter av saker, men i tillegg brukt personlige erfaringer på enkeltområder.

I næringslivet vet man at ulik bakgrunn og mangfold på arbeidsplass gir rom for mer innovasjon og nytenkning gitt at man også bruker sine erfaringer på andre områder enn det som ville vært naturlig.

Dette kalles også å tenke utenfor boksen. Kanskje på tide at flere gjorde akkurat det. Uansett kjønn, legning, alder eller hudfarge.

Innlegg i Dagsavisen.

Les også Loveleen Brennas kronikk om samme tema i dagens Aftenposten.