Pusedyr og Høybråten

Det pågår en ganske skitten kamp i heimen for tiden. VamPus har begynt å røyke mer etter at røykeloven kom (og min mor kalte meg sta som liten, makan!). Faktisk har jeg også begynt å røyke hjemme, hvilket hørte med til sjeldenhetene tidligere.

Uansett. Pusedyr er en innbitt ikke-røyker. Riktignok synes han at Høybråten er en fascistisk faen (noen mener jeg projiserer egne meninger til katten, det tar jeg herved avstand fra), men røykeloven er han for. Han var dritsur en hel helg etter et nachspiel en gang, og klaget over at pelsen hans luktet røyk. Da jeg truet med å sende han til rens ble han endelig stille. En stund. Så hørte jeg den sjarmerende lyden av en hårball som blir gulpet opp. Er det en ting man ikke trenger når man er bakfull, så er det lyden av en hårball som blir gulpet opp. Det setter i gang.. hva skal man si .. en del interne prosesser. I det VamPus kveiler seg rundt toalettet kommer Pusedyr tassende, frisk og rask.

- Åssen er formen, muttern?
- Kjeften!
- Du røyker, jeg gulper hårballer.
- Kjeften, kattfaen!

Så nå er vi i stillingskrig. Jeg har gitt han et ultimatum; jeg kutter røykinga når han kutter røytinga. Jeg er lei av å ha en seng som minner om et fleeceteppe. Så nå sitter vi i hvert vårt hjørne på kjøkkenet og skuler på hverandre. Mens jeg røyker.