Seigmenn og champagne

VamPus satt sammen de single damene nederst på bordet på 17. mai-frokosten i går. Vi var tre - Karen, Vanda og VamPus. Karen er 17 måneder, Vanda er seks år og VamPus er 32. Skjønner du hvor jeg vil? Grumle..

Mitt 17.mai-forsett var å ikke drikke, hvilke varte i imponerende tre kvarter etter å ha stått opp. Man sier da ikke nei til champagne? I løpet av rundt fem minutter hadde jeg lært Karen å skåle, hvilket jeg antar begeistrer foreldrene. En meget lærenem ung dame, denne Karen.

I hvertfall. E hadde laget gele med seigmenn i, og VamPus kommenterte at barna måtte skynde seg å spise opp geleen fordi seigmennene ikke fikk puste og kom til å dø. I VamPus Verden er dette en helt normal tanke. Jeg er også rimelig sikker på at seigmenn skriker når man spiser hodet på dem. Siden VamPus ikke egentlig liker seigmenn, så synes jeg i grunn at det er greit. Husker politisk korrekte AUF'ere gikk rundt og delte ut seigmenn i forbindelse med en kampanje mot rasisme for noen år siden. VamPus fikk litt skjeve blikk da jeg høflig sa nei takk og "jeg spiser ikke farvede".

Om du lurte - jeg våknet på sofaen i min yndige rosa kjole og en dundrende hodepine, og fant at Vekter'n lå på sofaen ved siden av. Nachspiel. VamPus skulle ikke drikke 17. mai. Nettopp.