Politi-krav ville svekket tryggheten

I Politisk Kvarter i dag morges på P2 (ja, tenk, for at jeg er våken da... så vidt) kunne man høre leder av justiskomiteen på Stortinget, Arbeiderpartiets Anne Marit Bjørnflaten, si at dersom politiet mente de trengte datalagringsdirektivet så visste de vel best om det.

Mer prinsipielt blir det ikke. Dersom en pressgruppe ønsker tilgang til et virkemiddel så skal de selvsagt få det uten motforestillinger?

Når politiet har bedt om bedre arbeidsforhold for å kunne gjøre jobben sin, har hennes partikollega justisminister Knut Storberget derimot hevdet at dersom politiet hadde fått gjennomslag for sine krav, ville det gått utover tryggheten til folk:

Ifølge justisministeren var det umulig å gå videre i forhandlingene med Politiets Fellesforbund, fordi ytterligere bevegelse fra statens side ville forverret situasjonen i politiet og gått ut over tryggheten for folk flest. Kravene rundt hviletid for polititjenestemenn og bakvaktordningen til politifolk på mindre steder, ville skapt en uholdbar og lite fleksibel bemanningssituasjon, mener han.

- Det kunne vi ikke gå med på, sier Knut Storberget (Ap) til NTB.

Den meget omstridte forskriften, som skal regulere arbeidstidsbestemmelsene, er en videreføring av særavtalen for politiet fram til i dag. Storberget føler seg derfor trygg på at politimesterne har tilstrekkelige virkemidler til å organisere polititjenesten, både i de store byene og i distriktene.

- Vi har satt inn flere tiltak for å bedre bemanningen i politiet. Jeg håper at politifolkene også ser dette og bidrar til å skape bedre arbeidsvilkår, sier Storberget.

Likeledes har politiet tilgang til de virkemidlene de trenger for at ikke Norge skal bli en frihavn for kriminelle. Denne typen skremselspropaganda er ikke debatten verdig.

Jon Wessel-Aas har påpekt at nettopp for å følge opp Europarådets Datakriminalitetskonvensjon (2001) så fikk Norge allerede i 2005 et eget ”datalagringsdirektiv” i straffeprosessloven § 215a:

"Der er politiet/påtalemyndigheten gitt adgang til å gi sikringspålegg til teletilbyderne/ISP’ene så snart det er ”grunn til å tro” at det har skjedd en straffbar handling, men før mistanke om dette er konkretisert, og lenge før man har mistanke om noen konkret gjerningsperson. Dette er nettopp for å sikre historiske trafikkdata, før en etterforskning er kommet så langt at man vet hva man er ute etter. Da denne erkjent inngripende regelen, som pr definisjon vil ramme mange uskyldiges trafikkdata, fordi det gis pålegg om tvangslagring på et så tidlig tidspunkt som overhodet mulig i etterforsknigen, ble vedtatt, gikk det klart frem av justisdepartementets proposisjon at dette var så langt som det var forsvarlig å gå av hensyn til rettssikkerhet og personvern.

Datalagringsdirektivet innebærer at man fullstendig forlater hele etterforskningsprinsippet, og utvider dagens allerede vidtrekkende bevissikringsregel, til å omfatte alles trafikkdata, hele tiden."