Med makspriser som begrenser tjenestutvikling, blir vi alle litt fattige. Fattige på tid og muligheter til å prioritere annerledes.
VG skriver i dag at rundt halvparten av styrerne i private barnehager mener at foreldre som henter barna for sent i barnehagen, bør kunne straffes med bøter. Når de ansatte må jobbe utover avtalt arbeidstid, koster det penger. Hvis ikke foreldrene selv betaler for den ekstra tiden barna deres er i barnehagen, må det brukes mindre penger på aktiviteter i kjernetiden.
Med lovpålagt makspris har staten lagt en begrensning på hvor godt tilbud barn og foreldre kan få. Foreldre kan ikke kreve at barnehagene endrer åpningstidene til å reflektere deres behov, og barnehagene kan ikke utvikle og tilby flere og bedre tjenester for barn og foreldre.
For noen år siden leste jeg om en barnehage i Danmark som ikke bare var et godt sted å være for barna, men som også leverte tjenester som gjorde det lettere å være forelder. Levere og hente klær til rens? Ja, hvorfor ikke. Barnehagekjøkken som tilbød middag til å ta med hjem? Det skulle bare mangle. Dermed bidro barnehagene til å frigjøre tid for stressede foreldre til nettopp barna. Er det så galt?
Barnehagen hadde garantert ikke makspris. Det er mye mulig at mange ikke ville hatt råd til å ha barna sine der. Men så er det heller ikke alle som leverer klær til rens, har lange arbeidsdager og krevende jobber der 8-16-tankegangen er håpløs gammeldags.
Kanskje en 8-16 barnehage med makspriser og timesbøter burde holdes av til den stadig bevegelige gruppen av fattige, samt politikere og ansatte i offentlig sektor. Så kan andre få mulighet til å vurdere om de kan bruke penger på bedre innhold eller flere tjenester - eller begge deler - til barna sine. Å fjerne maksprisen burde være ett av flere steg i den retningen.
Om VamPus
- VamPus
- er Heidi Nordby Lunde, feminist, aktivist og Høyre-dame. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.
29 kommentarer:
Mener du at kommunistmodellen hvor alle får det likt - og like dårlig - ikke er å foretrekke??!?!
Kan jeg aldri skjønne. :)
Ja, det er rart med det.. :-)
Nå vet jeg ikke hvor mange barn i barnehage du har, men i alle de tre barnehagene jeg har hatt min datter har åpningstiden vært fra 0730 til 1700.
Dette raserer jo ikke poenget ditt, men vi behøver jo ikke å fremstille verden som mer firkantet enn den er.
Makspris på kjerneproduktet, barnehagetjenesten, er jo heller ikke til hindring for at en privat barnehagevirksomhet kan tilby andre og flere tjenester.
Kan du vise meg den lov eller forskrift som forbyr den private barnehagen hvor jeg har mitt barn, å selge take away - og ta betalt for denne eventuelle tilleggstjenesten?
Hvis man med bot tror man blir kvitt problemet tar man feil.
Tro en bot vil forverre problemet, siden man da legitimt kan komme for sent å bare betale for det.
Den moralske drivkraften(samvittigheten) er større enn en rent økonomiskt. Sett igang prøveprosjekter og se at folk bryr seg mer når de ikke kan kjøpe seg ut av problemene.
Dog hvis problemet bare er at barnehagen ikke vil lønne sine ansatte overtid og man føler det er greit med overtid så er det en god løsning.
Vi som jobber i barnehager gir service fra vi kommer til vi går. Når du gang på gang blir stående igjen med barn som blir hentet etter stengetid, vet du at din egen må hentes av noen andre...
Når vi som jobber der kan fikse det, så får jammen de som henter for sent fikse det også!!! Beklager, men det er ikke vi i barnehagen som har satt barnet ditt til verden, kynisk jaaa, men så er det egentlig ikke noen andre her i verden som faktisk oppriktig bryr seg etter kontortid.Hei og Hade det er det, gitt... Å nei, jeg har ikke en dårlig dag. :)))
Timesbøter er et klassisk eksempel på incentiver som ikke funker: Dette ble forsøkt (husker ikke hvor) med den konsekvens at stadig flere foreldre var sene med henting. Hvorfor? Bøtene førte til at foreldrene kjøpte samvittigheten ren, de hadde jo rett til å komme sent når de betalte for det!
Vi har ett gebyr i mine barns barnehage på 300 kr ved for sein henting. Barnehagen har åpent fra 0645-1630. De 300 kronene får ansatte som er igjen. Da æ fikk min første advarsel for en for sen henting tok æ ett valg for min egen skyld, mine barns skyld og de ansattes skyld.
For min egen skyld for å slippe å stresse som en gal etter jobb, for mine barns skyld at de skal slippe å få en stresset avhenting ved at de blir påkledt av ansatte i barnehagen og takk for i dag uten å veksle informasjon og for at de ikke skal være de som blir ryddet ut ved stengetid, de ansatte skal ikke settes i knipe med egne avtaler for at æ e træg å hente ungan.
Bytt jobb, det gjorde æ. Æ gikk litt ned i lønn men hverdagen min ble mye bedre og ikke minst barna sine. Nu jobbe æ 5 min fra barnehagen og har ikke en travel hverdag lenger.
Åpningstid i barnehage fra 07.00 til 17.00, altså 10 timers åpningtid. Det er helt ok for barn å være i barnehage i hele 10 timer pr dag, men vi voksne skal ikke ha mer enn 7,5 timers arbeidsdag og aller helst skulle arbeidsdagen ha vært kun 6 timer. Hvor i all verden er barn sine rettigheter henne?! Utrolig men sant.
Hva mener du egentlig med følgende utsagn: "Kanskje en 8-16 barnehage med makspriser og timesbøter burde holdes av til den stadig bevegelige gruppen av fattige, samt politikere og ansatte i offentlig sektor. Så kan andre få mulighet til å vurdere om de kan bruke penger på bedre innhold eller flere tjenester - eller begge deler - til barna sine. Å fjerne maksprisen burde være ett av flere steg i den retningen."
Jeg synes det vitner om at du helt sikkert ikke har barn selv. Som du skriver i innledningen om deg selv, høyredame med høye hæler...
Så du er av den oppfatning av at det er fattige som skal ha bøter...
Du har nok ikke barn selv tror jeg...og er utrolig sneversynt...
Beklager, men dette kjøper jeg overhodet ikke... Typist Høyre-mening, privatiser alt mulig og få større klasseforskjeller...
Typisk høyre privatiser og få større klasseforskjeller. Unnskyld meg men er det ikke de rødgrønne som styrer skuta igjen og de har ikke gjort noe for å få makspriser på barnehage eller SFO.
Konkurransen har aldri skadet, tvert i mot. Ja til mer privatisering.
Min erfaring fra styrearbeid i en privat barnehage var at innføring av bøter fungerte bra. Kr 300 første gang, kr. 300 andre gang og kr. 1000 ved tredje gang. Poenget var ikke å straffe de som ringer og sier at de kommer 5min for sent, men å stoppe de meget få (alltid de samme) som benyttet barnehagen som en gratis barnevakt på ettermiddagen.
LOL, VamPus. Det var ikke mange som skjønte poenget ditt... :)
Alle barnehagene som vi har benyttet over årene har hatt lignende 'bot' for sen henting, og de er til tider blitt hyppige brukt. Jeg var aldri en pappa som konsekvent hentet sent, sørget alltid for å ha god tid for henting. Første barnehagen stengte dørene kl.16.30, vi bodde i Oslo sentrum og jeg jobbet ca. 30km utenfor byen. En dag pga en bilulykke på E18 hentet jeg 5 minutter sent, ble med en gang bøtelagt 200kr OG beskyldt for 'manglende respekt for regelverket'... Etter alle mine tre barn har passet gjennom barnehagensystemet, så har jeg hentet sen ca fem ganger totalt, forsinkelsen var altid utenfor min egen kontroll og aldri mer enn ti minutter. Bøtelagt nesten hver gang. Disse bøtene er teit når de er så firkantet benyttet og hjelper ingen.
For det første: At en barnehage har ÅPENT ti timer, betyr ikke det samme som at barnet er der i ti timer.
For det andre: Det betviles ikke at de ansatte gjør en strålende jobb for barn og foreldre i barnehagen.
For det tredje: Dersom eierne (og de som driver barnehagen) hadde vært mer kreative i tjenestetilbudet, kunne kanskje det vært flere ansatte til å gjøre den samme strålende jobben - kanskje også på flere områder.
For det fjerde: At reguleringer for drift av barnehage er så omfattende og krevende at de fleste kan bli motløse av mindre kan du snakke med en hvilken som helst eier av barnehage om. Med makspris begrenser man investeringslyst og investering i nettopp nytenkning og tjenesteutvikling.
For det fjerde: "De fattige" er en bevegelig gruppe i henhold til hvilken definisjon man bruker, i tillegg til at den endrer seg. En flyktning er nok fattig i det han kommer til Norge, men fem år etter kan han være i jobb og fullt ut kapabel til å betale.
For det femte: Dersom man er "kynisk" fordi man mener det er mulig å gjøre ting bedre ved å gjøre dem annerledes så gjerne for meg. Anonym nr 5 må gjerne la sine fordommer stå i veien for en saklig debatt.
Høres ut som dere har vekslende erfaringer med bøter. Kan hende bøter kan fungere - og jeg har ikke noe mot dem så lenge det er enighet om det mellom barnehage og foreldre - men jeg etterspør bedring. Bedring du ikke får dersom all tjenesteutvikling skal baseres på at alle skal ha råd til det samme, det vil si at ingen kan velge noe annet.
Applauderer Vampus' kommentar ovenfor her. Det er utrolig hvor mange som faktisk ikke tok poenget med innlegget.
Selv har jeg nok ikke barn (og forhåpentligvis ikke på noen år enda), men jeg ser likefullt hvor verdifull en barnehage er. Jeg tror ikke noe særlig på ideen med bøter, men jeg er sikker på at barnehager som går inn for å tilby mer har mye å tjene.
Makspris på barnehager har en begrensende effekt, siden det gjør det vanskelig for barnehager både å tilby flere tjenester, såvel som å yte sine ansatte den lønn de fortjener ved for sen henting.
Har selv to barn i en barnehage som er åpen fra 07:30 til 17:00. For meg har åpningstidene aldri vært noe problem, da jeg synes barna skal slippe lange dager i barnehagen, og heller har gått noe ned i stillingsprosent.
Imidlertid er jeg helt enig i poenget med makspris. Jeg skulle veldig gjerne sett at barnehagen hadde flere lekeapparater, varm lunsj og flere turer, blant annet. Og ville selvsagt vært villig til å betale for dette.
Jeg synes konseptet med én felles pris og ett felles kvalitetsnivå er svært uheldig. Med såpass mange barnehager som vi har, i alle fall i Oslo i dag, skulle man tro det var en fordel med større variasjon: Noen dyre med høy kvalitet, og noen lavpristilbud tilsvarende dagens ordning. Personlig vil jeg heller bruke pengene mine på at barna mine skal ha det bedre i barnehagen og etterhvert på skole og SFO, enn på ny bil og større TV. Dessverre ser det ut som staten ikke synes vi skal få lov til å bruke pengene våre på slike viktige ting.
"For det første: At en barnehage har ÅPENT ti timer, betyr ikke det samme som at barnet er der i ti timer."
Nei, men det at muligheten er det er i grunn nok!
Er enig i at hvis det går en halv time etter stengetid så bør det reageres, men hvor mange av oss har klemt oss inn butikkdøra 2 min før stengetid og ikke gått ut før 15 - 30 min etter stengetid. Dette skjer hele tiden og er også en ekstra lønnsutgift. Skal barnehageansatte ha bedre vilkår enn butikkansatte??
Heidi:
"Med makspris begrenser man investeringslyst og investering i nettopp nytenkning og tjenesteutvikling."
Jeg spør igjen: Kan du vise meg hvilken lov, forskrift eller annen form for regulering som hindrer en barnehage å etablere:
- AS barnehagens take away
- AS barnehagens parkeringsservice
- AS barnehagens hjelp til selvangivelsen
- AS barnehagens bloggerkurs
Makspris fungerer etter hensikten: Barnehage som attraktivt tilbud til et høyest mulig antall barn. Aldri har så mange gått i barnehage som akkura nå - så et er i alle fall ikke tvil om at denne politikken har fungert etter hensikten. Jeg kan ikke se at du har argumentert mot målet med denne politikken. Du argumenterer mot det du mener er uønskede bieffekter av denne politikken.
Som sagt vis meg det. Standpunktet ditt er ikke et argument i seg selv. Vis oss eksempler på hva det ikke er mulig å tilby av tjenester i tilknytning til en barnehage - og hvorfor det ikke er mulig.
Fredrik: Det er for eksempel ikke mulig for barnehagen å ha flere og finere lekeapparater, bedre måltider og flere utflukter. Dette fordi det ikke er rom i budsjettene, og barnehagene kan ikke ta mer betalt av foreldrene. På forespørsel om foreldrene SELV kunne betale for eksempel for apparater, viser det seg at selv DET er vanskelig. Dette både fordi det er problematisk for barnehagene i henhold til reglene å motta ekstra midler, og fordi det vil være et "utilbørlig press" overfor foreldrene til å bidra.
Hadde man derimot hatt egne barnehager med bedre tilbud og høyere pris, hadde ikke dette vært noe problem! Å kreve at alle skal bruke "like" barnehagetjenester til like priser, blir litt som å kreve at alle skal kjøre fiat til samme prisen, eller at alle skal ha en 28 tommer Philips TV med samme kvalitet. Noen vil gjerne bruke penger på en bedre bil eller en bedre TV. Selv vil jeg gjerne bruke penger på et bedre barnehagetilbud, men får ikke lov. Selv om jeg burde vite bedre enn å komme med slike sammenlikninger...
Marius:
Ja, her er det endelig en som er inne på faktiske konsekvenser av makspris, for du snakker om selve barnehagetilbudet - og ikke kjøkken for take away food.
Dette er jo på akkurat samme måte som i den offentlige skolen. Her kan en heller ikke tilby foreldrene å betale ekstra for designpulter til elevene eller egne garderobeskap.
Det har kort og godt sammenheng med at vi i 100 år har bekjempet klassedelt skole, så her har du rett - vi gjør akkurat det samme i barnehagen.
Noen - Les: temmelig mange - av oss synes at dette er en ubetinget kvalitet ved den norske skolen og barnehagen.
Når det gjelder de private barnehagene så betraktes disse i denne sammenheng som en del av det offentlige barnehagetilbudet. Derav den økonomiske støtten disse får og derav gjøres også visse reguleringer gjeldende for disse barnehagene, som mottar slik støtte.
Dersom noen ønsker å drive privat barnehage UTEN ofentlig støtte - så er de hjertelig velkommen til det - og kan da ta den foreldrebetalingen de måtte ønske.
For endel år siden besøkte jeg en svensk kommune (Sandviken) som var veldig preget av en industriell arbeidsplass. Her var de offentlige tjenestene, ikke minst barnehager, tilpasset det at foreldrene blant annet jobbet skift, og familiene følgelig kunne trenge et noe annet barnehagetilbud enn det som passer når foreldrene jobber "kontortid".
Et annet moment som ble vektlagt der, var at investeringer måtte nyttiggjøres en størst mulig del av døgnet. Når man ser hvordan mange norske skoler har et SFO-tilbud på noen få timer pr. dag, men har egne lokaler til det (som altså er tomme resten av døgnet) lurer man litt på hvor mye de reelt tenker miljø.
Fredrik Mellem:
For å snu bevisbyrden litt: Kan du forklare hvordan en barnehage skal kunne tilby andre, tilstøtende tjenester, uten å få masse problemer med byråkratiet? Tjenestene vil koste penger, men barnehagen har en makspris den kan ta - hvordan skal den kunne dekke inn kostnadene? Hvordan vil kommunene stille seg til en barnehage som tilbyr renseritjenester i tillegg (barnehagenes drift må godkjennes fra kommunen)? Osv.
Du skriver: "Dersom noen ønsker å drive privat barnehage UTEN ofentlig støtte - så er de hjertelig velkommen til det - og kan da ta den foreldrebetalingen de måtte ønske."
Kan du forklare relevansen av dette argumentet? Når det offentlige tvinger den enkelte inn i en statlig barnehage-finansieringsordning, så blir den reelle friheten begrenset til å velge blant de tilbud det offentlige finner det for godt å støtte. Det VamPus vel etterlyser her er valgfrihet for vanlige folk, ikke bare for de søkkrike.
Til syvende og sist er det vel et spørsmål om hvilket samfunn vi ønsker oss. En modell er at det offentlige betaler likt for alle barnehager. Noen kan klare seg med dette beløpet,mens foreldrene betaler ekstra i andre - gjerne etter en hel skala avhengig av hvor mye foreldrene vil bidra.
Noen foreldre vil bidra mye selv om de ikke har så god råd fordi de prioriterer dette området,men i hovedsak vil resultatet bli at vi får klassedelte barnehager. Barna gjør ikke lenger erfaringer med et bredt tverrsnitt av samfunnet slik at de kan identifisere seg med helheten, men vil i større grad identifisere seg med sitt eget,sosiale skikt. Dette kan få store konsekvenser etterhvert som de vokser til. Gi gjerne barnehagene en bedre økonomi,men la oss løfte alle samtidig.
Fredrik:
Jeg tror absolutt vi snakker om det samme her. Det JEG ønsker, er først og fremst bedre kjernetjenester, ikke primært tilleggstjenester (selv om jeg tviler på om det er like enkelt å få til som du antyder).
Jeg er en sterk tilhenger av et brukbart og billig barnehagetilbud til alle - og en brukbar og gratis skole for alle. Imidlertid skulle jeg gjerne I TILLEGG hatt MULIGHETEN til å betale for et ENDA BEDRE tilbud. I prinsippet har du selvsagt rett i at det er mulig å opprette barnehager som utelukkende baserer seg på foreldrebetaling, men ettersom øvrige barnehager er så sterkt subsidiert som de er (hvilket jeg ikke har noe imot), vil dette i praksis være umulig.
Jeg har sans for politikk som prøver å gjøre tilværelsen enklere for de som har det vanskelig. Men jeg misliker sterkt politikk som, i likhetens navn, søker å gjøre tilværelsen værre for de som har (eller kunne hatt det) bedre enn gjennomsnittet. Du skal ikke gå på en bedre barnehage enn andre. Du skal ikke lære mer på skolen enn andre. Du skal i det hele tatt helst ikke på noen måte ha det bedre enn andre, for alle skal helst være like...
Marius
Enkelte ser ikke forskjell på likestilthet og likhet. Hvis vi skulle være like,ville vi nærmest ende opp som en flokk tinnsoldater,og da ville vi virkelig få det kjedelig. Skolen har som mål at undervisningen tilpasses etter den enkelte elevs forustetninger,og den skal derfor slett ikke være lik for alle.
Hvis du gjerne vil at dine barn skal få bedre utstryr i barnehagen, så kan du jo - kanskje sammen med noen du får med deg, sponse nytt utstyr.
Jorunn:
Det er MULIG det kunne gått an å gå sammen med noen og sponse utstyr til barnehagen. Jeg er imidlertid ikke sikker på om det ville vært korrekt av dem å ta imot det. Uansett - jeg er ikke rik, og slike apparater koster en god del penger. Det blir for dyrt for meg alene, og også om jeg skulle fått med meg et par andre (hvilket jeg neppe ville klart). Hadde jeg dermed hatt barna i en barnehage med høyere foreldrebetaling, ville ALLE foreldre i en slik barnehage bidratt - nettopp ved den økte foreldrebetalingen. Mange synes sikkert det er dyrt nok å ha barn i barnehage som det er; dem om det. Hvorfor skal det forhindre ANDRE i å kunne velge et bedre og dyrere tilbud?
Når det gjelder skolen, er det klart et MÅL at undervisningen skal tilpasses den enkelte elev. Dette fungerer dessverre ikke i praksis. De flinkeste elevene får svært sjelden de utfordringene de trenger (for de ALLER flinkeste kan dette faktisk bli et alvorlig problem), og tilpasset undervisning for de svakeste fungerer bare delvis - og da tidvis på bekostning av resten av klassen. Enkelte steder lever også holdningene om at "du skal ikke lære mer enn andre", og det er fy-fy dersom du har lest lenger i boka eller regnet flere oppgaver enn du skulle. Det er kun i idretten det er lov å dyrke de flinkeste.
Denne debatten om skolen er imidlertid ikke hva jeg var inne på her. Selv for det store antallet mer eller mindre gjennomsnittlig flinke elever er det opplagt at det er forskjell på kvaliteten i skolen. Jeg kjenner dem som har flyttet for å sørge for at barna ikke kom inn på "gal" skole, og ville trolig selv gjort det samme. Hadde det eksistert et tilbud om en "bedre" privat skole (hva nå det måtte bety - kanskje færre elever pr. lærer, bedre fasiliteter og liknende) ville det sikkert vært noen som var villige til å betale noe ekstra for det, mens andre ville vært fornøyde med tilbudet i den gratis offentlige skolen.
For all del - jeg ser argumentene deres med "klassedeling". Jeg synes det er viktig at det offentlige tilbudet, et tilbud til alle, skal være på et anstendig nivå. Imidlertid er vel den offentlige skolen og barnehagen i dag temmelig god - og de som går der blir vel ikke dårligere av at noen andre får gå i enda bedre barnehager eller skoler? Jeg mener også at de aller fleste i Norge i dag er i en slik posisjon at de ville vært i stand til å velge slike alternativ - hvis de var villige til å prioritere. Personlig bryr jeg meg ikke om dyre ferier, fancy klær, fine biler, båt eller hytte ved sjøen. Dette er ting det er lov å bruke penger på. Jeg bryr meg om at barna mine skal ha en best mulig barnehage og skole. Det er det IKKE lov å bruke penger på. Jeg tror ikke jeg tjener mer enn de fleste andre, men jeg vil ha lov til å prioritere hva jeg skal bruke pengene mine på - selv om jeg gladelig betaler deler av min inntekt i skatt for å bidra til felles goder.
Når du sier at barnehagene ikke bør ta imot sponsorpenger,er det kanskje fordi du tenker at de etterhvert vil redusere sine egne utgifter og øke utbyttet til aksjeeierne. Et slikt problem tror jeg kan løses.
Den andre innvendingen din er at det blir for dyrt når ikke alle foreldrene en med på nivåhevingen i barnehagen. Men hvorfor ikke skaffe penger slik forskjellige idrettslag gjør - gjennom lotterier,loppemarkeder o.l.? Et slikt samarbeid mellom foreldrene kan være verdifullt i seg selv. De blir bedre kjent med hverandre, klarer kanskje sammen å finne praktiske løsninger når det gjelder henting av barn osv.
Legg inn en kommentar