At det er biologiske forskjeller mellom mannlige og kvinnelige hjerner, forklarer ikke det lave antallet kvinner i matematiske fag. Gutter gjør det bedre på matematikktester. SAT er en av testene som brukes for opptak på universitet i USA. Matematikkdelen utgjør en tredjedel og det er mulig å score 800 poeng.
Blant unge i 6 og 7 klasse, som er spesielt flinke i matematikk, med score over 700 var forholdet mellom gutter og jenter 13 til 1 for 30 år siden, mens forholdet i dag er 3 til 1. Dette tyder ikke på at det skyldes biologi. Biologi endrer seg ikke så raskt.
Født sånn, eller blitt sånn, var vårens store debatt. Ting tyder på at det fortsatt er fordommer som bidrar til skjev fordeling i ulike fag.
25 kommentarer:
jeg trodde du hadde sansen for onar åm?
i følge ham er det jo bevist at menn er smartere enn kvinner, og at det ikke eksister global oppvarming..
Vampus er 3 nummer større enn Onar.
Intellektuelt altså.
For de spesielt interesserte:
For å forstå statistiske forskjeller på populasjonsnivå er det en fordel å tenke i forhold til den gausske kurve.
Hvis feks menn, statistisk sett, gjennomsnittlig presterer litt bedre i et bestemt fag enn kvinner, betyr det at normaldistribusjonen for menn ligger litt til siden for normaldistribusjonen for kvinner. Selv om toppen av kurvene (gjennomsnittet) ligger ganske nær hverandre, vil selv små forskjeller i normaldistribusjon kunne gi store utslag i samfunnet. Grunnen til dette er at det ikke er individer med gjennomsnittsprestasjoner som konkurrer om studieplasser, professorstillinger osv. Her er det i realiteten individer som presterer langt over gjennomsnittet som konkurrerer mot hverandre.
I slike sammenhenger er det med andre ord ikke gjennomsnittsverdien som er interessant, men hvordan henholdsvis menn og kvinner er representert blant de aller dyktigste individene. Tegner man to like klokkeformede distribusjonskurver overlappende og litt til siden for hverandre på et ark, kan man se at det (statistisk sett) bare vil være individer fra populasjonen med det høyeste gjennomsittet, som vil være representert blant de aller dyktigste individene. Det er dette forholdet som feks resulterer i at det (nesten) utelukkende er afrikanske atleter som vinner internasjonale sprintløp. I praksis konkurrerer afrikanerne seg imellom om gullmedaljen, for andre populasjoner når ikke opp til det afrikanske toppnivået. Statistisk kan man si at ytterkanten av normaldistribusjonen til afrikanske sprintere fortsetter forbi der hvor distribusjonskurvene for andre populasjoner slutter.
Er kampen om topplasseringene knallhard (bare en olympisk gullmedalje, få studieplasser) vil populasjonsforskjeller bli veldig tydelige. Når feks andelen som tar høyere utdanning øker, vil eventuelle kjønnsforskjeller bli mindre markert. Dette er fordi ytterkantene av normaldistribusjonen har en tendens til å aksentuere forskjeller mellom populasjoner, som forklart over.
Du anonym over meg her, man kan studere matematikk med 3-er i snitt. Konkurransen er nærmest ikke-eksisterende.
Videre kjenner jeg til en haug med middelmådige mannlige matematikkprofessorer, mens de 3 kvinneligge jeg kjenner er helt absurd flike/smarte/dedikerte.
Tenk Idun Reiten.
Og en ting til.
"Tegner man to like klokkeformede distribusjonskurver overlappende og litt til siden for hverandre på et ark, kan man se at det (statistisk sett) bare vil være individer fra populasjonen med det høyeste gjennomsittet, som vil være representert blant de aller dyktigste individene."
Feil. Det vil alltid være representert en liten fraksjon fra populasjonen med det laveste gjennomsnittet.
En etablert "sannhet" i mange samfunnsfag er at adferd ikke er naturlig, alt er kulturlig. Adopterer man en jente fra Kina vil hun agere utfra det som blir tilært i det miljøet man befinner seg i. Selv mener jeg en fruktbar tanke er å gå utfra at man er biologiske vesener i et samfunn. Hvem man er blir følgelig en kombinasjon. Hva som er grunnen til at gutter og jenter velger forskjellige yrker for eksempel kan diskuteres opp og i mente. Det som betyr noe er at hver enkelt utnyt(t)er sine potensialer (som jeg tror ligger i det som gir en god feedback under handlingen).
Anonym2 skrev: Feil. Det vil alltid være representert en liten fraksjon fra populasjonen med det laveste gjennomsnittet.
Nei, måler man feks høyden på 10,000 kvinner og 10,000 menn, vil man få to distribusjonskurver ved siden av hverandre. Ingen av de 5 høyeste individene vil være kvinner. Dette er fordi ytterkantene til normaldistribusjonen for en gitt populasjon ikke fortsetter i det uendelige, men begynner på punktet for laveste måleverdi og slutter på punktet for høyeste måleverdi. Var det ikke slik, ville vi jo treffe på mennesker som var 5 meter høye!
Sjakk illustrerer problemstillingen. For denne intellektuelle aktiviteten slutter normaldistribusjonen for kvinner på en litt lavere verdi enn den gjør for menn. Dette gjør at menn i praksis konkurrer seg imellom om å bli verdensmester i sjakk.
Selv om det finnes utenomjordisk gode kvinnelige sjakkspillere, slik som feks Ashkenazi-jødiske Judit Polgár, har kvinner aldri blitt ranket blant de 5 beste i verden.
Dette er fordi (pr dags dato) normaldistribusjonen for mannlige sjakkspillere fortsetter forbi der hvor normaldistribusjonen for kvinnelige sjakkspillere slutter.
Historien om Judit Polgár er forøvrig interessant lesning. Hun tilhører den etniske gruppen i verden med høyest IQ (gjennomsnitt på over 107!), og hennes far var overbesvist om at enkeltindivider kunne oppnå ekstraordinære resultater hvis de fikk anledning til å dyrke en spesialinteresse fra tidlig alder.
Vel her snakket jeg teoretisk sett ifølge gauss-kurven da (den konvergerer mot null, dvs. den blir ikke null på et bestemt punkt).
Dermed følger det at fra to populasjoner som følger gauss-fordelingen, men med ulikt gjennomsnitt, er det en teoretisk mulighet for at det smarteste individet kommer fra populasjonen med lavest gjennomsnitt.
Kanskje det du har oversett er at en populasjon som følger en gauss-fordeling ikke gjør det perfekt så lenge populasjonen er av endelig størrelse.
Anonym2,
Eksempelet mitt, for å illustrere, tok utgangspunkt i to like klokkeformede kurver. I virkelighetens verden har jo ikke alltid normaldistribusjonen for to populasjoner identisk form.
Uansett, i sjakk er det nå engang slik at normaldistribusjonen for kvinnelige spillere slutter på et litt lavere nivå enn for menn, og det er poenget mitt. Et individ fra en populasjon hvor øvre grense for normaldistribusjon er lavere enn for andre populasjoner, vil nødvendigvis ikke kunne være absolutt best.
Et annet eksempel. Eskimoer er tilpasset liv i et kaldt klima og har derfor relativt kort og robust kroppsbygning. Følgelig løper ikke eskimoer ekstremt raskt, og normaldistribusjonen for eventuelle eskimo-sprintere vil reflektere dette. En OL-medalje i sprint vil i praksis være en umulighet for eskimoer.
Man kan selvfølgelig hevde at det finnes en marginal teoretisk mulighet for at en eskimo vinner OL-medalje i sprint, men dette blir spekulativt og beskriver ikke verden slik den fortoner seg i dag.
Kvinner og menn, ulike folkeslag osv vil, fordi de ikke er genetiske kloner av hverandre men er biologisk forskjellig og oppfører seg ulikt på populasjonsnivå, på mange områder ha forskjellig normaldistribusjon.
Populasjonsforskjellene vil fremtre mest markert i ytterkantene av normaldistribusjonen. Med andre ord, blandt individer som gjør det eksepsjonelt dårlig, og blandt individer som gjør det eksepsjonelt bra på et bestemt område.
”Man kan selvfølgelig hevde at det finnes en marginal teoretisk mulighet for at en eskimo vinner OL-medalje i sprint, men dette blir spekulativt og beskriver ikke verden slik den fortoner seg i dag.”
Det er nettopp denne muligheten jeg fokuserer på. F. eks var verdens høyeste mann en asiat (pga hormonforstyrrelse), selv om asiater gjennomsnittlig er lavere enn f. eks amerikanere. Dette er ikke spekulativt og beskriver verden slik det er en mulighet for at den kan fortone seg.
” Et individ fra en populasjon hvor øvre grense for normaldistribusjon er lavere enn for andre populasjoner, vil nødvendigvis ikke kunne være absolutt best.”
Det finnes ingen kjent øvre grense, derfor kan vi ikke heller bombastisk hevde at den finnes (man presser f. eks stadig rekorder i idretten). Dermed går det ikke an å hevde at enkeltindivider fra den ene populasjonen umulig kan bli best. (Men ikke mist gangsynet nå: Jeg er fremdeles på det rene med at sannsynligheten for at vi får se et 5 meter høyt menneske er liten, men den er der. På samme måte som det er en mulighet at en maskin kan slå kron (eller mynt) 10^9 ganger på rad.)
Hvorfor har jøder en gjennomsnittlig IQ på 107? Er de født sånn,eller har de blitt sånn? Det kan vel tenkes at den spesielle,jødiske kulturen stimulerer hjernen til små barn slik at de kan utnytte sitt potensiale bedre. Utviklingen av hjernen skjer raskest i den første fasen.
Vi har fremdeles steinalderhjerner, og kvinners og menns hjerner er tilpasset forskjellige roller. Jeg tror menns hjerner er bedre utviklet til å gå i dybden på enkeltområder - det trengtes spesialkompetanse for å jakte mammuter med steinvåpen, mens kvinners hjerner er bedre til å se sammenhenger og få grupper av mennesker til å fungere godt sammen - de skulle administrere familien.
Jorunn: Det er fryktelig skummelt å basere manns- og kvinnesynet på en eneste enkelttanke. Trenger ikke kvinner spesialkunnskaper for å bake surdeigsbrød eller mennene en velfungerende jaktgruppe for å jakte mammut?
Det er litt som med læreryrket: Før var det et mannsyrke, da var alle veldig opptatt av å finne forklaringer på hvorfor mannen var den beste læreren. Og jammen fant de ikke veldig gode argumenter! I dag er det et kvinneyrke, og jammen finner man ikke gode argumenter for at det er naturgitt det også!
Anonym
Selvsagt er vi blandingsprodukter av begge typer intelligens. Det jeg skrev var bare en forklaring på "den lille forskjellen".
Jorunn: Men troen på ”den lille forskjellen” har beviselig store konsekvenser, derfor syns jeg du bør begrunne bedre. Hentet fra samme artikkel som Heidi henviser til:
Kvinner synes også å bli påvirket av holdningene om at de ikke er så flinke i matematikk. I et eksperiment ble universitetsstudenter som var sterke i matematikk delt i to grupper. Den ene gruppen fikk vite at de mannlige studentene ville gjøre det bedre i testen, mens den andre gruppen fikk vite at de ville gjøre det like bra.
Resultatene var utrolige. I den første gruppen fikk de mannlige studentene et gjennomsnitt score på 25, mens de kvinnelige studentene fikk et gjennomsnitt score på 5. I den andre gruppen var det ingen forskjell mellom kjønnene med gjennomsnitt score på henholdsvis 19 og 17.
Anonym
På de første intelligenstestene gjorde menn det bedre enn kvinner. Testene ble forandret,og resultatene ble like.Dette beviser at intelligensprofilen er litt forskjellig. Menn er f.eks. gjennomgående bedre til å orientere seg i et landskap og "snu figurer i hodet".
Forventninger er imidlertid veldig viktige når det gjelder å ta i bruk vårt iboende potensiale.
Anonym2 skrev: Det finnes ingen kjent øvre grense
Jo, for kvinnelige sjakkspillere vet vi hvor øvre grense for normaldistribusjonen går. Men den er bare litt lavere enn for menn, så det kan selvfølgelig ikke utelukkes at en kvinne kan bli verdensmester i sjakk ett år (og ved dette "flytte" øvre grense for normaldistribusjonen for kvinner).
I situasjoner hvor avstanden mellom øvre ytterpunkter for to populasjoner er veldig stor, blir et tilsvarende scenario svært lite sannsynlig. Jeg vil tippe at utsiktene for at en eskimo skal utkonkurrere samtlige afrikanske sprintere i OL vil være et slikt eksempel.
Venter vi i den politiske korrekthetens navn på den store dagen da en eskimo blir OL-mester i sprint, gir vi mest sannsynlig oss selv og eskimoer falske forhåpninger. Eskimoer som ønsker å vinne OL-gull vil med andre ord være bedre tjent med å utnytte medfødte talenter de har i andre idrettsgrener hvor de har bedre forutsetninger for å vinne, enn å kaste bort tiden på sprint.
(forrige to innlegg av "anonym" er ikke skrevet av meg)
Som Anonym (1) påpeker er normalfordelingskurvene for kvinner og menn i virkeligheten IKKE like.
For en rekke fysiologiske og kognitive egenskaper (inklusive g-faktor) er SPREDNINGEN større hos menn.
Konsekvensen er at en (helt som forventet) finner en skjevfordeling i BEGGE ender av frekvensfordelingen. Altså at forholdet menn/kvinner med svært høy IQ er >>1 OG at forholdet menn/kvinner med svært lav IQ er >>1.
En kan alltids diskutere hva det er IQ måler(og evt g-faktor). En kan også vise til at at det finnes mange andre former for intelligens , men g-faktor ( "generell" IQ) er en robust prediktor for kognitive prestasjone -på tvers av sosioøkonomiske faktorer.
Cassanders
In Cod we trust
Fint Cassanders nevner spredningen, mao formen på "klokken" i en normaldistribusjon.
Dette innebærer som Cassanders er inne på at selv om gjennomsnittet (midtpunktet på kurvene) for to populasjoner skulle være identisk, vil det kunne være store forskjeller i representasjon blant individer i øvre og nedre yttergrense av spekteret.
Uansett hva IQ reflekterer, er det som nevnt kjent at normaldistribusjonen for menn er "flatere" og har større spredning. Det har vært foreslått at menns overrepresentasjon både blant uteliggere og nobelprisvinnere har sammenheng med dette.
Når det gjelder det å bli best i noe, OL-vinner i sprint, verdensmester i sjakk, nobelprisvinner i fysikk, er det imidlertid bare det øvre området for normaldistribusjonen som er interessant.
Det er altså forhold i øvre del av normaldistribusjonene som gir utslag i populasjonsforskjeller blant de dyktigste enkeltindividene innenfor et bestemt fag eller en idrettsgren.
Anonym1
Cassanders: At forholdet menn/kvinner med lav høy IQ er mye større enn 1 betviler jeg ikke. Men så lenge man teoretisk sett (dvs ved å se på den kontinuerlige fordelingen) ikke får en divide by zero, er det jeg sier korrekt. Dvs. at det er en teoretisk mulighet for at en kvinne (i det diskrete/tellbare/endelige populasjonsutvalget) kan ha høyest IQ, til og med historiens høyeste IQ (selv om sannsynligheten for at det skjer er liten.)
Anonym sier (klokken 09:39): ”Jo, for kvinnelige sjakkspillere vet vi hvor øvre grense for normaldistribusjonen går. Men den er bare litt lavere enn for menn, så det kan selvfølgelig ikke utelukkes at en kvinne kan bli verdensmester i sjakk ett år (og ved dette "flytte" øvre grense for normaldistribusjonen for kvinner).”
Hvis den øvre grensen kan flyttes er den ikke en øvre grense. Søk opp ”supremum” på wiki, der finner du definisjonen.
Anonym 2
Du begynner å nærme deg sofisme.
Utgangspunktet for diskusjonen er "nature vs nurture -debatten"
Da er sannsynlighetsfordelingen interssant, ikke det faktum at det finnes en infintesimal sannsynlighet for at du får et ikke-forventet resultat.
Det er ikke nødvendig å gjøre dette til en omkamp om induksjonsproblemet.
For øvrig beklager jeg at også jeg må bidra til "anonym-forvirringen", men Open ID ser ikke ut til å fungere for øyeblikket.
Cassanders
Half the lies they tell about me are true
S. Gorn's Compendium of Rarely Used Clichés
Gurimeg - her lenker man til en artikkel før helgen og kommer tilbake til den debatt om Gauss-kurven tre dager senere. Ikke verst.
@Vampus
Den slags er ikkeno' vanskelig.
Send f.eks et innlegg til Bergens Tidene i begynnelsen av mai neste år hvor du rakker ettertrykkelig ned på buekorpsene ...Støyende, tåpelig, uniformering, militarisme osv, osv, (-argumentene er egentlig ikke så viktige).
Undertegn med "Arg Østlending", og len deg rolig tilbake i påvente av en lavine av koleriske motinnlegg.
Cassanders
In Cod we trust
Cassanders: Haha, og jeg som trodde jeg drev med matematikk. Så feil kan jeg ta ;) I matematikken er for øvrig induksjon en helt legitim bevismåte, så lenge det gjøres på tilstrekkelig stringent måte.
Matematikervits:
Et reisefølge observerte en gruppe svarte sauer på New Zealand. Ingeniøren sa: Alle sauer her er svarte. Fysikeren rettet ham: Vi vet at det eksisterer i alle fall en flokk med svarte sauer her. Så skjøt matematikeren inn: Alt vi vet er at vi har observert sauer som er svarte på den ene siden!
Da passer det med en vits til:
En matematiker fikk oppgaven å gjerde inn flest mulg sauer med minst mulig gjerde.
Løsningen?
Han viklet gjerdet rundt seg selv og definerte sin plassering som utsiden...
Til saken:
Det kan se ut som om jenter trives og fungerer bedre i den norske skolen enn guttene gjør.
Om ikke mange år vil skjevheter vedr. professorer og lignende være snudd på hodet: De fleste studenter i høyere utdanning i dag er jenter. Tar et lite forbehold for yrkesvalg, og at jenter har hatt en tendens til å unngå sjefsjobber og lederstillinger. Ambisjoner om makt og overdrevent godt selvbilde er ikke typiske kvinnelige verdier... ;)
Legg inn en kommentar