Om VamPus

Mitt foto
er Heidi Nordby Lunde, aktiv skribent, foredragsholder, konferansier og samfunnsdebattant. Feminist, aktivist og Høyre-dame. Jobber med informasjon og sosiale medier. Mer om Heidi. Kontakt meg på VamPus [a] gmail.com. Merk at kommentarer på innlegg eldre enn fem dager blir moderert - ene og alene for at jeg da får varsel om nye kommentarer. Leser ikke kommentarfeltet på gamle innlegg så ofte. Skriver du som anonym er sjansen stor for at det blir slettet sammen med spam.

fredag, september 17, 2010

Klovner og nyttige idioter

Først opptrer mediene som nyttige idioter for en oppmerksomhetskåt kunstner som er mer kjent for rumpa si enn kunsten sin, dernest hyller de Helle Vaagland for å harselere med bildet Marianne Aulie får oppmerksomhet for i avisene.

Dagbladet skriver at Demi Moore var første kvinne ute med å legge ut bilde av seg selv i undertøy på badet og sende det ut via Twitter. Som om det er en nyhet at det finnes bilder av lettkledde damer på internett. Det triste er at mediene faller forfallerte filmstjerner og talentløse kunstneres behov for oppmerksomhet på denne måten. Hadde det ikke vært for at mediene skriver om dem når de gjør det, ville ikke Helle Vaaglands harselas vært nødvendig.

Marianne Aulie mener at det å ta bilde av seg selv i undertøy og distribuere på internett viser henne som en "en sterk og selvstendig kvinne". Hun om det. For meg stiller hun seg på samme linje som glamourmodeller, det medieskapte fenomenet der oppmerksomhet blir gitt til jenter hvis størrelsen på silikonbrystene er omvendt proporsjonal med talentet. Har du ikke noe annet å vise til så vis alt.

Jeg synes det var deilig og befriende å se Vaaglands harselas, men mest fordi jeg er drittlei av å få lettkledde, tynne damer i trynet når jeg forsøker å finne nyhetene blant kuriosa og kjendiser på nettavisene.

Men hadde VG bare latt være å lage saker av talentløse kunstnere, skuespillere og sangere som har lite annet å vise til enn kroppen sin, hadde ikke VGs debattredaktør trengt å hylle Helle i dag.

tirsdag, september 14, 2010

Engler og demoner

Definisjonen av absurd:

Når seremonimestere innenfor en mytologisk sjanger advarer prinsesser som snakker med engler mot å ta kontakt med de døde fordi det ifølge bibelen kan være demoner som svarer.

Det er så man lengte tilbake til de tider da man mente det var Ari Behn som ødela kongehuset.

Så gjør jobben deres, da!

Ifølge VG vil ikke politiet har kommunale politistyrker fordi de frykter at det kan bli stor forskjell på polititjenesten i Norge hvis landets kommuner kan opprette egne politistyrker.

- I Norge har det i alle år vært enighet om å ha ett statlig finansiert politi. Dersom kommunene i tillegg skal ha sitt lokale politi, risikerer innbyggerne å bli avhengig av å bo i en kommune med god økonomi for å være sikret et skikkelig polititilbud, sier politimester Anstein Gjengedal.

Nå risikerer innbyggerne å bo i Oslo, som har tilbudt seg å betale for flere politistillinger flere ganger for å få mer synlig politi i gatene, hvor oppklaringsprosenten for vinningskriminalitet i 2009 var 15,6%. Oppklaringsprosenten for innbrudd var 8%. Er det dette Gjengedal mener er et "skikkelig polititilbud"?

Oslo Høyre vedtok allerede for kommuneprogrammet 2007-2011 å åpne for forsøk med kommunale vekterordninger for å bidra til trygghet, ro og orden i samarbeid med politiet. Men ønsket er et synlig politi som viser nulltoleranse også for hverdagskriminalitet.

Kommunalt politi og vekterordninger blir foreslått når vi ser at regjeringen ikke bryr seg om hovedstaden og politiet svikter sine oppgaver. Som jeg har skrevet tidligere: Vern og sikring av borgernes rett til liv, frihet og eiendom er staten og myndighetenes kjerneoppgaver. Sviktes disse, uthules den demokratiske rettsstatens fundament.

Borgerne spør om politiet bryr seg i det hele tatt. Når åpent narkosalg foregår utenfor døra til Grønland politistasjon kan man jo begynne å lure. Arbeiderpartiets lovløse fellesskap får vokse i fred fordi Gjengedal og hans kollegaer bare går forbi.

Dersom de hadde gjort jobben sin så hadde ikke kommunalt politi vært aktuelt.

mandag, september 13, 2010

Oslo Høyre renominerer Fabian i kveld

VG presenterer en meningsmåling Infact som viser at Fabian Stang har et solid forsprang på Carl I. Hagen og Aps Rune Gerhardsen i kampen om ordførerkjedet i hovedstaden. I kveld blir han mest sannsynlig renominert til vervet til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Carl I. Hagen sier han vil komme med harde utfall i valgkampen, og så magisk bli en samlende ordfører etterpå. Jeg er glad Oslo Høyre har en kandidat hvis oppførsel og meninger er forenelig med ordførervervet og dermed ikke trenger å endre seg for å opptre samlende.

Oslos velgere har flere ganger forkastet Rune Gerhardsen som byrådsleder for Arbeiderpartiet. Det er mulig at blant de seks andre som så langt har lansert seg selv som byrådslederkandidater for Oslo Ap kan løfte Rune G. til ordførervervet da han lite sannsynlig klarer dette selv.

Nuvel. Team Høyre er i hvert fall på plass, så da får de andre bare holde på. Vi har en by å bygge i mellomtiden.

Les også: Fabian fosser frem

lørdag, september 11, 2010

Husk de 2,996

En trofast leser har sendt lenken til Project 2,996 - en nettside dedikert til de 2,996 som mistet livet for ni år siden i terrorangrepet på Twin Towers i New York.

Der kan du blant annet lese om Waleed Iskandar, kom opprinnelig fra Libanon til USA for å studere, og skulle gifte seg året etter angrepet. Iskandar var på American Airline-flyet som ble kapret etter avgang fra Boston. Ifølge sin kommende svoger en snill og empatisk mann som alltid smilte. “Wherever he was, that became the best place in the world to be."

Besøk siden og trykk inn på noen av de personlige historiene til de som mistet livet den dagen. Det er verdt å minnes.

torsdag, september 09, 2010

Kjøpt og betalt?

Liv Signe Navarsete ber om å bli trodd når hun sier at det var en ren forglemmelse å ikke føre inn det famøse armbåndet i Stortingets register over økonomiske forbindelser der "gave eller økonomisk ytelse/fordel verd mer enn 2000 kroner mottatt fra myndighet, organisasjon eller enkeltperson i annet land skal føres inn i registeret".

Jeg tror henne.

I motsetning til de rødgrønnes konsekvente mistenkeliggjøring av mange av de som skaper verdier i Norge, så er jeg villig til å tro at Navarsete taler sant. Det er faktisk mulig å gjøre en feil, forglemme seg eller misforstå - også som politiker.

Det er mer bekymringsfylt å lese i DN i dag at Senterpartiet har fått støtte fra de kommunale kraftselskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft på henholdsvis 500.000 kroner og 200.000 kroner i valgåret 2009. Det er Senterpartiets Terje Riis-Johansen avgjør konsesjonssøknadene fra de samme energiselskapene.

På nettsidene til Eidsiva Energi finner jeg ikke noen poster det er naturlig å føre partistøtte for et kommunalt kraftselskap på, men de gir årlig ut sponsorater som de gir følgende følgende forklaring på:

Begrepet "sponsor" er på mange måter litt misvisende fordi det altfor lett assosieres med gaver uten forpliktelser. Vi snakker heller om samarbeidspartnere, siden det ligger en gjensidig forpliktelse til grunn for de avtalene vi inngår.
Hvilken "gjensidig forpliktelse" ligger til grunn for tildeling av de 500 000 som Eidsiva ga til Senterpartiet ifjor?

Troms Kraft, der tidligere Sp-leder Odd Roger Enoksen er styreleder, ga bare 200 000. Mon tro hvilke poster denne ble gaven ble ført opp på, i og med at Troms Krafts kriterier for sponsing er at prosjektet skal være politisk og religiøs uavhengig, ha en geografisk tilhørighet innenfor deres eierkommuner og være et arrangement, en aktivitet eller en organisasjon som går inn under kategoriene kultur, idrett, lag eller forening.

Dersom det er snakk om en samarbeidsavtale krever Troms Kraft tilgang til kommunikasjonsflater og kontaktpunkter, samt engasjement og involvering. Nå betviles det ikke at Odd Roger Enoksen allerede har gode kommunikasjonsflater og kontaktpunkter med sitt eget parti. Hvor mange tellerskritt kjøper man seg egentlig for 200.000?

Jeg er for at det ikke bare er LO som har lov til å gi penger til sitt politiske parti, der de får betydelig innflytelse, styreplasser og skattelette for medlemskontigent som gjenytelser. Jeg mener partier skal ha lov til å motta støtte fra både privatpersoner, organisasjoner og bedrifter. Støtte uten annen motytelse enn å oppfylle et allerede vedtatt partiprogram.

Landets politiske kommentatorer har gått av skaftet i moralsk forargelse over et armbånd til 26.000 kroner. Jeg tror rett og slett ikke Liv Signe er så billig. Senterpartiet går sjeldent ut av forhandlinger uten å ha foret sine særinteresser godt. Kanskje det er andre deler av Senterpartiets virksomhet som bør gåes nøyere etter i sømmene.

Oppdatert: Senterpartiet gir tilbake pengene

tirsdag, september 07, 2010

Fra politisk klovn til respektert ordfører

Da Fabian Stang ble nominert som Oslo Høyres ordførerkandidat i 2007 var det mange politiske journalister som gned seg i hendene. En løs kanon på dekk, mente de. Det tok for så vidt overraskende lang tid før de klarte å klistre noe på’n, men da han i forhold til levekårsforskjeller i Oslo øst og vest påpekte at folk faktisk har eget ansvar for sin livsstil ble han viet en forside av Aftenpoften med ”Ber østkantfolk lære av vestkantfolk”. Arbeiderpartiets bystyrerepresentant Tone Tellevik Dahl kalte Fabian Stang en politisk klovn og Oslo Arbeiderpartis leder, Jan Bøhler, varslet bråk i bystyret for en uttalelse som var mistenkelig lik hans eget. Det Fabian sa var at det koster ingenting å gå en tur i marka.

- Vi må ha gode velferdstilbud, men den enkelte må ta ansvar for seg selv og egen livsstil. Det ansvaret kan aldri det offentlige ta.

Fra medienes side har vel aldri Fabian blitt anerkjent for sitt positive arbeid for Oslo. Vi som kjenner han har sett han som en raus og inkluderende ordfører som snakker med alle og klarer å bygge broer mellom mennesker. Men i dag – helt plutselig – kan vi lese på lederplass i Aftenpoften at Fabian Stang er en respektert og populær ordfører. Hva skjedde?

Carl I. Hagen.

Det skjedde. Mannen som mediefolk elsker å hate, og hater så mye at de til og med anerkjenner Høyre-folk. Carl savnet seg selv i politikken og derfor mener han at han er skikket til vervet som Oslos ordfører. Hagen tar til orde for en felles byrådserklæring med Høyre før valget, inkludert en samarbeidsavtale om hvordan man skal opptre i valgkampen. Høyre har aldri før trengt å signere en avtale om å oppføre seg dannet og skikkelig. Det ligger i ryggmargsrefleksen. Hvorfor trenger Carl I. Hagen det?

Den 13. september i år nominerer Oslo Høyre sin byrådslederkandidat og ordførerkandidat. Så vidt jeg vet vil Stian Berger Røsland og Fabian Stang bli nominert, mest sannsynlig til stående applaus fra Oslo Høyres representantskap.

Men det måtte altså en Carl I. Hagen til for at Aftenpoften skulle erkjenne det vi visste fra før. At Fabian både er respektert og populær i hele byen.

Les også mine tidligere "brothers in arms" i FrP:
Jan Arild Snoen i Minerva: Savn og ambisjon
Per Aage Pleym Christensen i Liberaleren: En ny Carl I. Hagen

torsdag, september 02, 2010

Billige boblebloggere?

Det ryktes at da tenketanken Civita skulle utgi en innføringsbok om den økonomiske filosofen Friedrich Hayek og hans ideer, var "There's no such thing as a free lunch" oversatt til "Ingenting er som en gratis lunsj!" i utkastet til den norske oversettelsen. Distinksjonen kan synes tapt på enkelte.

NRK har i dag en sak om at tre av de mest leste bloggerne i Norge har skrevet om musserende vin etter henvendelse fra PR-byrået Släger. De fikk tilsendt tre flasker musserende vin som de skulle anmelde og kåre en av dem til årets "BloggBoble". Lyden av ordet "gratis" overdøvet eventuelle varselbjeller hos de tre bloggerne.

Nå skal det sies at man ikke kan forvente at alle skal ha inngående kjennskap til alle detaljene rundt den norske alkohollovgivningen, men det generelle forbudet mot reklame for alkoholholdige drikker kunne jo vært et hint.

Jeg for min del er ingen tilhenger av alkoholloven. Hadde jeg visst at Släger kunne gitt meg gratis drikkevarer da de kontaktet meg for noen år siden, hadde jeg kanskje ikke latterliggjort dem den gang. Min hovedbekymring er ikke brudd på alkoholloven, men bloggernes totale mangel på kritisk sans.

– Jeg følte meg ganske sikker på at det var helt lovlig, i og med at jeg omtalte produktene på lik linje som jeg ofte gjør med andre ting jeg får tilsendt, skriver bloggeren Annette Haga.

På lik linje betyr uten henvisning til at man får produkter gratis for å skrive om dem. Haga er ikke alene. Nisjebloggere begynner å bli et yndet objekt for produktplasseringer og håp om omtale. De treffer ofte mer nøyaktig en gruppe brukere som tradisjonelle massemedier ikke når like effektivt. Og positiv omtale fra en du kjenner og stoler på (les: følger på nett og synes er kul), har større effekt enn en annonse. Selv har jeg Mattels MindFlex liggende hjemme i påvente av tid til å teste og prøve. Hei - det er gratis!

Men undertegnede ble i sin tid slått til ridder av TANSTAAFL-ordenen med plastsverd og eggelikør etter en tredjeplass på Elitekurset til Fremskrittspartiets Ungdom. Begrepet "gratis" betyr at noen betaler for det. "Gratis helsevesen" betyr høye skatter og lange køer. "Gratisturer" i næringslivet betyr smøretur med en leverandør. "Gratis" produktreklame i bloggsfæren betyr tap av troverdighet og markedsverdi.

Nå skal det sies at bloggen til en lubben brunette med tung politisk slagside ikke akkurat fungerer som et fluepapir for kommersielle aktører i Norge, så jeg har vel vært spart for de mest idiotiske henvendelsene. Unge bloggere med sans for stil og mote er derimot et nirvana for aktører som L'Oreal, Maybelline og merkeklær for et yngre marked. Leserne av de mest populære bloggene ønsker å bli som dem - bloggeren er "den kuleste jenta i klassen" - og kopierer gjerne stil og produkter. Det koster leverandørene lite å sende ut et komplett sett av årets farger i øyenskygger, dersom de får bloggomtale lest av noen tusen jenter i målgruppen i retur.

Mange av disse bloggerne begynner å blogge nettopp for å få oppmerksomheten fra lesere og leverandørene. Hvem vil vel ikke ha gaver på døren? Men gratis - det er de ikke. Spørsmålet er egentlig hvem som taper mest troverdighet, bloggeren eller leverandøren. Det skal være en ganske billig musserende for å tjene på omtale som

"Jeg syns tredjeplassen var litt sur, andreplassen var fortsatt ganske tørr, mens førsteplassen var mer søt og fruktig. "

Gratis lunsj finnes ikke. Noen betaler for det, enten det er i cash eller troverdighet. Men jeg sier ikke nei takk til et glass champagne. Man er da i Høyre...

Ceci n'est pas une auto

Få andre hadde turt å parkere partibilen på en el-bil plass i garasjen på Stortinget, men noen fornekter seg ikke goder som andre ikke får...



Bildet kopiert med tillatelse fra Benedicte på Facebook.

Sitatsjekk

Min indre rebell sitter stadig vekk og pønsker på ting hun har lyst til å si og gjøre i sammenhenger hvor det ikke passer. I Høyre mangler det ikke på slike sammenhenger. Om noen skulle se VamPus sitte i et møte med smale øyne og et smil krusende over leppene, så er en indre kamp i ferd med å utspille seg. Jeg klarer som regel å kjempe rebellen delvis tilbake, men hun kommer til syne når jeg tar ordet og bruker uparlamentariske ord og uttrykk som at "de er komplette iddioter dersom de ikke.. ". Dannelse får noen andre ta seg av.

Også i andre sammenhenger kjemper den indre rebellen for å komme frem. Som for eksempel i en pause i møtene i Mediestøtteutvalget, der VamPus har privilegiet av å delta. Siden utvalget evaluerer og skal komme med forslag til endringer i de ulike pressestøtteordningene i Norge, så knytter det seg.. hva skal man si.. en viss interesse fra mediene til arbeidet.

Utvalgets arbeid forekommer meg av og til svært gammeldags, vant som jeg er til å oppsøke og bruke kunnskap og forslag via sosiale medier for å utvikle ideer og løsninger (dere, ærede lesere, eller i hvert fall deres samlede kunnskap, er som kjent langt større enn VamPus'). Frem til nå har arbeidet for det meste bestått i å samle inn kunnskap og informasjon, samt at medlemmene føler hverandre litt på hornene i diskusjoner og spørsmålsrunder. Kanskje nettopp fordi man ikke diskuterer utvalgets arbeid utad har man sluppet skyttergravsdiskusjoner så langt. Tonen har vært god og konstruktivt, noe som utvilsomt vil være et gode etter hvert som ulike modeller skal behandles.

Men det stikker jo en liten djevel i en gammal blogger i blant. I pausene er det opp med pc'en for å sjekke epost og annet. Det er nesten for fristende til å kjapt koble seg på nettet og spørre høyt:

- Er det noen som vil ha en sitatsjekk før jeg publiserer dette på bloggen?

Men siden vi nærmer oss leveransen for arbeidet og køene i det norske helsevesenet bare vokser, er det ikke verdt å risikere at noen får hjerteinfarkt. Kanskje etter siste møtet....